Deltakere på en tidligere kvinnekonferanse (Foto: SVs kvinnepolitiske utvalg)

Den 14. og 15. januar arrangerte SVs kvinnepolitiske utvalg sin årlige Kvinnekonferanse. Der møttes engasjerte SV-politikere fra hele landet for å diskutere viktige feministiske saker som sexkjøpslov, fødselsomsorg, internasjonal kvinnepolitikk og kvinner på flukt og i krig.

I en tid hvor det å være kvinnelig politiker og samfunnsdebattant er å måtte tåle hets, hatytringer og sjikane – gjerne av seksualisert art – er det utrolig viktig å få ha noen politiske møteplasser hvor man kan bygge nettverk, uttale seg fritt og få debattert sentrale kvinnepolitiske og feministiske tema i et solidarisk fellesskap, hvor motargumenter fremsies saklig og med hensyn og respekt. Det skal også innrømmes at det er ganske deilig å få ha en helg i året hvor vi som kvinner kan ha en diskusjon “uten å måtte forholde seg til alle dem som kun vil høre sin egen stemme mansplaine hele verden”, som en mannlig bekjent av meg så treffende uttrykte det i en Facebook-kommentar om en egen studentpolitisk kvinnekveld på Blindern nylig. For meg, som sliten og litt motløs sosialist og feminist, var denne helga i alle fall en solid vitamininnsprøytning.

Sexkjøpslov, fødselsomsorg og flinke førstekandidater

Konferansen ble behørig åpnet av Kirsti Bergstø, stortingsrepresentant for SV fra Finnmark, som i sin engasjerende og motiverende tale bl.a. tok opp at kvinners rettigheter i dag er under kraftig press, både nasjonalt og internasjonalt. I Europa og USA vil høyreradikale, populistiske og konservative regjeringer skru tida tilbake, særlig når det gjelder kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Abortrettigheter er under press – også her i landet fra vår egen mørkeblå regjering.

Etter det var det tid for å diskutere sexkjøpsloven. Som de fleste sikkert fikk med seg, fikk Kvinnekonferansen mye kritikk for å opprinnelig invitere den britiske journalisten, feministen og aktivisten Julie Bindel til å snakke om hennes årelange kamp mot prostitusjon og for sexkjøpsloven. Hun skulle fortelle om det internasjonale arbeidet med denne tematikken, sammen med Rachel Moran, tidligere prostituert og forfatter av boka “Paid for”, som nå vier livet sitt til å kjempe mot den samme sexindustrien hun til slutt kom seg ut av. Bindel har kommet med flere problematiske utsagn om transpersoner, og derfor – etter påtrykk fra LHBT+-miljøet, SVs LBHT-nettverk og andre – valgte arrangørene å trekke Bindels invitasjon til konferansen. Som en følge av det, trakk også Rachel Moran seg i solidaritet med Bindel. Debatten har gått heftig på Facebook-siden til arrangementet om denne no platforming–en var en riktig eller feil avgjørelse, og det har også kommet flere oppslag og debattinnlegg i media som følge av diskusjonen, bl.a. her på Maddam. Kvinnekonferansen vedtok også en intern uttalelse om denne saken, hvor det manes til en felles feministisk kamp og konstruktiv debatt om makt, kjønn, kropp og identitet videre i partiet vårt, og at det må være rom for både radikale feminister og transaktivisters stemme i det offentlige ordskiftet.

På tross av at en del var skuffet over å ikke få høre Bindel og Moran, fikk konferansen en særdeles hederlig erstatning i foredraget “Sexkjøpslovens historie og status internasjonalt” fra Trine Rogg Korsvik og Mariann Fossum. Rogg Korsvik er historiker på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på UiO, mens Fossum har lang erfaring som feministisk aktivist fra krisesenterarbeid. To timer føk avgårde mens de gjennomgikk kvinnekampens historie, hvordan sexkjøpsloven ble innført og hvor hardt kvinneorganisasjonene som for eksempel Ottar (som begge innlederne selv har vært aktive i) kjempet for å få loven på plass og forhindre prostitusjon. De oppfordret SV til å fortsette å stå på barrikadene for sexkjøpsloven og å styrke håndhevingen av den, innføre flere exit-tiltak for prostituerte, og ikke minst å spre loven internasjonalt. Loven virker – og styrking og ytterligere forbedring av den er en åpenbar kampsak videre for det feministiske partiet vi er.

Resten av første konferansedag ble brukt til matnyttig og valgkampforberedende medie og debatteknikkurs, før vi diskuterte utfordringer med dagens fødselsomsorg i Norge. Til slutt på programmet fikk vi bli bedre kjent med fire av SVs eminente kvinnelige førstekandidater og deres feministiske kampsaker i høstens stortingsvalg. Dyktig gjeng!

Fire av SVs førstekandidater, f.v.: Vibeke Johnsen (Sogn og Fjordane), Kirsti Bergstø (Finnmark), Kari Elisabeth Kaski (Oslo) og Yvonne Wold (Møre og Romsdal). (Foto: Åshild Pettersen)

Internasjonal kvinnepolitikk og kvinner i krig og på flukt

Dag to hadde et internasjonalt fokus. Først ut var Gro Lindstad, daglig leder for FOKUS, som holdt innledning “Internasjonal kvinnepolitikk – hvor står vi nå?”. Vi ble presentert for FOKUS’ enormt viktige arbeid for å bedre kvinners sosiale, økonomiske og politiske situasjon internasjonalt, som først og fremst baserer seg på FNs kvinnekonvensjon og handlingsplanen fra FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995.  Viktige tema var kvinner og klima, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, kvinner, fred og sikkerhet, kvinners økonomiske deltakelse og rettigheter, kvinners politiske deltakelse og rettigheter og ikke minst vold mot kvinner: kjønnsbasert vold og vold i nære relasjoner, kjønnslemlestelse og handel med kvinner.

Etter dette fikk Grete Herlofsen, generalsekretær for Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS), fortelle om deres arbeid med kvinner på flukt. NKS har blant annet vært i Lesvos og hjulpet til med å ta i mot båtflyktningene fra bl.a. Syria og har gjort en imponerende innsats med inkluderings- og integreringsarbeid av flyktning- og innvandrerkvinner i Norge i sine mange lokallag. Der møtes Sanitetskvinnene og kvinner fra alle land til samtale og samarbeid om bl.a. håndarbeidsprosjekter, noe som både gir viktig språk- og arbeidstrening. Her har åpenbart SV en naturlig alliert og samarbeidspartner i sitt arbeid med integrering og interessehevding for minoritetskvinner – og NKS fikk seg et nytt støttemedlem i undertegnede.

Line Karlsvik snakket om seksualisert vold i krig. (Foto: Line Karlsvik)

Line Karlsvik, leder i Kristiansund SV, holdt så en solid innledning om masteroppgaven sin “Seksualisert vold som strategisk våpen i krig”.  Hun snakket om utviklingen i nasjonal og internasjonal lovgivning og rettspraksis på dette feltet, og pekte på at forbrytelsene som omfatter seksualisert vold ofte er av en slik karakter at de er vanskelige å straffeforfølge og hvilke store og traumatiske konsekvenser dette får for de kvinnene som rammes.

I debatten etter dette innlegget tok Almaz Merga opp en svært viktig problemstilling, som jeg mener er en sak vi bør få opp på den politiske dagsorden: Kvinner som kommer som flyktninger til Norge forteller ofte ikke om voldtekt og andre seksuelle overgrep de er blitt utsatt for i hjemlandet de har flyktet fra fordi dette er så skambelagt å snakke om og fordi de ikke klarer å ha tillit til dem de skal fortelle til – av den grunn at både de som intervjuer dem og tolkene som brukes ofte er menn. Jeg søkte opp UDIs regelverk for bruk av tolk i utlendingssaker, og der står det følgende:

2.7 Valg av tolk i tråd med utlendingens individuelle behov

Ved valg av tolk skal forvaltningsorganet velge blant de best kvalifiserte tilgjengelige tolkene på det aktuelle språket, jamfør punkt 2.3. Dernest skal man ta hensyn til en rekke faktorer for å finne frem til en tolk som i størst mulig grad er tilpasset utlendingens individuelle behov.

Aktuelle faktorer kan være:

• særskilt kompetanse knyttet til tolking for barn eller for sårbare personer med spesielle behov, kjønn, etnisitet

Vi som er politikere og myndigheter må sørge for at dette regelverket følges og at alle som ønsker det får en kvinnelig tolk de kan fortelle sin historie til. Det samme gjelder for politi og saksbehandlere i UDI. Hvis ikke er det ikke sikkert flyktningkvinner får den hjelpen og oppfølgingen de både trenger og bør ha krav på. I verste fall kan de også oppleve å ikke bli trodd hvis de forteller om ettervirkninger av traumene på et senere

Sist ut på programmet var Sheida Sangtarash, 2.-kandidat på SVs stortingsliste i Akershus og ikke minst medskribent her på Maddam. Hun holdt innledningen “Kvinner i konflikt i Midtøsten” – men dette var egentlig ingen innledning. Dette var en helt magisk, knallsterk, medrivende og intens tale med Sheidas egen mors historie som ramme, som senere kommer til å legges ut her på bloggen av Sheida selv. Gled dere. For da talen var over reiste hele salen seg opp og applauderte, med tårer rennende nedover kinnene. SV er så vanvittig heldige som har Sheida – og det er vi her på Maddam også.

Akershus SVs andrekandidat og vår egen Maddam-blogger Sheida Sangtarash på talerstolen. (Foto: Line Karlsvik)

Konferansen ble passende nok avsluttet med en sterk og fin minnetale over Shilan Shorsh og engasjementet hennes for bl.a. kurdiske kvinners rettigheter, ved Vibeke Johnsen fra Kvinnepolitisk utvalg.

Takk til Kvinnepolitisk utvalg for en knallbra konferanse – det er helt åpenbart en arena vi både ønsker å trenger i partiet vårt!