Jeg har tidligere skrevet om oldemor, som vokste opp ved gruvene i Sulitjelma som lausungen til kokka. Etter å ha lest den nå avdøde forfatteren Dag Skogheims bok «Sulis», som handler om livet hos arbeiderfamiliene i bygda, skjønte jeg enda mer av oldemors senere engasjement som fagorganisert. Det var ingen selvfølge å ha noen som helst rettigheter som ansatt. Ledelsen bestemte, ferdig med den saken.

Oldemor sto i bresjen for ordnede arbeidsforhold, fagorganisering og høyere lønn.

Etter hvert fikk også arbeiderne i Sulitjelma bedre forhold, men det krevde kamp. Og samhold. Det var den kollektive viljen som fikk gjennom det vi nå anser som minimumsrettigheter for de ansatte. Oldemor tok nok med seg mange av inntrykkene derfra. Som voksen bryggearbeider på en forblåst øy på Nordvestlandet var det hun som på 1930-tallet sto i bresjen for ordnede arbeidsforhold, fagorganisering og høyere lønn.

Gå ikke alene

I 2016 er dette rettigheter vi ser på som mer eller mindre selvfølgelige. Åtte timers normalarbeidsdag. Tariffavtaler. Medbestemmelse.

Men hva er egentlig medbestemmelse? I følge Store Norske Leksikon er det «(…) deltakelse i avgjørelser som angår ens egen situasjon, for eksempel at (…) ansatte i en bedrift er med på å bestemme over arbeidssituasjonen». Forskning viser at medbestemmelse bidrar til bedre helse hos ansatte og økt trivsel og motivasjon på arbeidsplassen. Trivsel fremmer produktivitet, og opplevelsen av å kontrollere egen arbeidssituasjon gjør at en hektisk jobbhverdag blir håndterbar. Det motsatte kan føre til mindre effektivitet og økt sykefravær.

Det er ikke reell medbestemmelse når du får si meningen din og den andre parten ikke trenger å ta hensyn til den

Norsk Sykepleierforbund mener at avtaleadgangen når det gjelder egen arbeidstid er helt sentral i medbestemmelsesøyemed. Det er ikke reell medbestemmelse hvis det skal være sånn at du kan si meningen din, men at den andre parten ikke trenger å ta hensyn til den. Det er reell medbestemmelse når ansatte og arbeidsgiver er likeverdige parter. Det er reell medbestemmelse når tillitsvalgt på vegne av medlemmene kan inngå avtale med arbeidsgiver om hvordan arbeidstiden skal organiseres.

I fagbevegelsen er tillitsvalgtordningen sentral. Det er uhensiktsmessig og uheldig dersom enkeltansatte må forhandle med sin arbeidsgiver om for eksempel arbeidstid. For det første vil det være en betydelig ubalanse i maktforholdet som kan føre til at ansatte føler seg presset til å inngå uheldige avtaler. For det andre har tillitsvalgte kompetanse på arbeidstid og lovverk. For det tredje gjør muligheten til kollektiv avtaleinngåelse at solidariteten og samholdet ivaretas. Det er like vilkår for alle. Dette er viktig for fagbevegelsen og arbeidslivet som helhet.

Det er tvilsomt om oldemor ville ha oppnådd det hun gjorde på brygga på Nordvestlandet hvis hun ikke hadde hatt støtte fra de andre ansatte, og hvis ikke det hadde vært en kollektiv vilje til å endre arbeidsforholdene på den vesle øya. Det er blant annet slik historien om det kollektive vernet i norsk arbeidsliv har blitt skapt. Det må vi ta vare på. Det kom ikke av seg selv, og det består heller ikke av seg selv.

Bilde: European trade union demonstration av “habeebee” CC BY-NC-ND 2.0

Teksten ble først publisert i Klassekampen i spalten “Gryr i Norden” 22. november 2016