Maddam har blitt sensurert av Facebook. Alle administratorene på Maddams Facebookside ble logget ut og mottok følgende melding:

Nøyaktig hva det er vi har lagt ut som strider med retningslinjene får vi ikke vite. Er det nakenhet? Noe direkte politisk? Har noen anmeldt siden vår?

Høyrevridd virkelighetsredigering

Sensuren av det ikoniske bildet fra Vietnam-krigen fikk mye oppmerksomhet her til lands. Aftenposten skal ha for å sette dette på dagsorden, men hvor er oppmerksomheten rundt sensureringen av annen type tekst og bilder? Seher Aydar skrev om dette, med fokus på sensur av kurdisk aktivisme i Dagbladet i september.

Dette er et politisk problem. At så få vet om hva slags retningslinjer som er gjeldende, og hvor omfattende sensuren er, gjør det enda verre. Jeg gikk gjennom retningslinjene for å finne ut hva det kan ha vært som utløste avpubliseringen av Maddams side, men vage og generelle formuleringer gjorde det vanskelig. En annen ting som er vanskelig, er å finne fram i mylderet av lover og regler.

Jeg fant heller ikke noe om sletting av positive omtaler av kurdisk aktivisme mot undertrykkingen i Tyrkia, noe som er godt dokumentert, blant annet av Seher Aydar. Dette burde være enkelt å finne, og man burde få tilstrekkelig informasjon på forhånd om sånt, slik at man unngår å bli utestengt eller å få innleggene sine slettet uten å vite hvorfor. Det minste Facebook kan gjøre, er å være åpen og tydelig på hva de ønsker og ikke.

Er det på tide med en digital masseemigrasjon?

Maktmonopol

Det er problematisk at et privat selskap har så stor definisjonsmakt, og samtidig så mye informasjon om sine brukere. Hva som er innafor å skrive og ikke varierer fra land til land. Norge og USA har mye til felles, men politisk ligger USA langt til høyre for oss. Dette blir veldig tydelig når det kommer til Israel, for å ta et åpenbart eksempel. Ikke lenge etter at Facebook inngikk en avtale med Israel, flere palestinske journalister å få kontoene sine fjernet uten forvarsel.

Det blir vanskelig å organisere visse typer politiske aktiviteter, når Facebook driver denne formen for sensur. Å bruke Facebook er selvfølgelig innen menneskerettighet, men når plattformen brukes av så mange, er den en de facto en arena for offentlig debatt og digitalt samvær. Andre massemedier reguleres av vær varsom-plakaten og redaktør-plakaten. Facebook reguleres av milliardæreieren sin, som ikke har noen forpliktelser ovenfor noen som helst stat eller offentlig instans.

Facebook har vist seg som svært levedyktig og populært. Samtidig blir konfliktnivået stadig høyere mellom grupper som føler seg sensurert, og mediegiganten. Er det på tide med en digital masseemigrasjon?

Vi i Maddam vil gjerne vite hva det er vi har gjort som Facebook reagerer sånn på. Jeg inviterer derfor til gjettekonkurranse i kommentarfeltet. Alle forslag mottas med takk!