Svar til Kent A Johansson
“Voldtekt er ikke en kvinnesak”, skriver Kent A Johansson hos Nrk Ytring. Han har bare delvis rett.
Ja, menn opplever også dessverre å bli voldtatt. Både av menn og kvinner. Det er forferdelig at menn opplever å bli mistrodd og stigmatisert etter voldtekt, og dette er et tema som fortjener mye større oppmerksomhet. Allikevel opplever jeg kronikken til Kent A Johnasson som problematisk på noen punkter. Hvorfor er det kvinnebevegelsen som får skylda?
Nei, voldtekt er ikke bare en kvinnesak. Men den enorme overvekten av kvinnelige voldtektsofre gjør at det har en kjønnsdimensjon som ikke kan oversees. Å se bort fra maktstrukturene, kulturen, og kjønnsrollene som forklaringsfaktorer for hvorfor så mange flere kvinner enn menn blir voldtatt, vil gi et mangelfullt bilde. I verste fall vil det gjøre oss dårligere rustet til å finne gode og effektive tiltak mot voldtekt.
Den enorme overvekten av kvinnelige voldtektsofre gjør at det har en kjønnsdimensjon som ikke kan oversees.
Det betyr ikke at det ikke går an å ha to tanker i hodet samtidig, å kjempe for at både kvinner og menn skal bli trodd og få rettferdighet. Noen menn blir dessverre voldtatt, og noen menn voldtar. Det samme gjelder for kvinner. Det er meg så vidt bekjent ikke utbredt blant feminister å mene noe annet. Poenget er at det er tydelige og vedvarende kjønnsforskjeller i voldtektsstatistikken, og at dette må ha en forklaring.
Ja til mer samarbeid
Det arbeidet Kent Johansson gjør gjennom å fortelle sin historie og jobbe for økt bevissthet, er beundringsverdig. På mange punkter kan vi samarbeide om øke bevisstheten hos myndighetspersoner, jobbe for å forbedre voldtektsofres rettssikkerhet, og mange andre ting. Der håper jeg kvinnebevegelsen og de som representerer menns rettigheter kan samarbeide mer.
Men kvinnebevegelsen trenger en egen arena for arbeidet mot slut-shaming, voldektskultur, og kvinnehat. Når vi snakker om voldtekstkultur, handler det om kjønnstereotypier skaper strukturelle mønstre der menn tar seg til rette ovenfor kvinner, og dette i stor grad legitimeres gjennom kulturen.
Hvor er mennene i debatten?
Å sette dette opp mot arbeidet for menns rettssikkerhet og troverdighet, er ikke hensiktsmessig. Det er andre aktører i samfunnet som er en mye større trussel mot voldtatte menn enn det kvinnebevegelsen noensinne vil kunne være. Konservative krefter som ønsker å bevare de kjønnsrollene som nettopp gjør det vanskelig å stå fram som voldtatt mann, for eksempel.
Men det er noen andre spørsmål som dessverre nesten aldri blir stilt. Hvor er mennene som ikke har blitt voldtatt, i debatten? Vi har svært få fremtredende mannlige aktivister i voldtektsdebatten. Iallfall blant dem som ønsker å økt fokus på problemet. Allikevel er ikke dette noe som får mye oppmerksomhet. Det er til stadighet feminister som får skylda for problemer i samfunnet. Og denne vinklingen virker som en slags gullbillett inn i debattsidene.
Jeg har fulgt Kent Johansson i flere år, og beundrer arbeidet han og andre gjør. Derfor håper jeg at vi heller kan samles om de tingene vi har til felles, enn å hakke løs på hverandre.
Om forfatteren
Nora Warholm Essahli
Related Posts
-
Nokre teologiske spørsmål frå ein forvirra feminist
Kvinners underordning er ein gåve frå Gud. Frå Gud har menn fått leiareigenskapar, medan kvinner skal underordne seg han og vise ham ærefrykt. Dette skriv […]
Han sa – hun sa: rettssaken Depp v. Heard
Jeg ble dratt inn i rettssaken mellom Johnny Depp og Amber Heard mot slutten av april da jeg trakk ei visdomstann med solide røtter. Jeg […]
Han gir jo ikke feministene skylden, han kun påpeker hvor fraværende feminister er når menn er offer. Feminismen og feminister er flinke til å få menn sine utfordringer i verden til å fremstå som ubetydelige og irrelevante. Selv der menn og kvinner har samme utfordringer. Det er det som påpekes, ikke noe annet.
Det besvares også her.
Sjønner til dels hvor du vil. Men er bare delvis enig, med egne demonstrasjoner for f.eks kvinnelige utsatte sin rettsikkerhet. Lager man et unødvendig skille, og en unødvendig uenighet om noe vi faktisk burde være enige om. Jeg er selv utsatt for overgrep å skriver en del om det i min blogg. Jeg er aktiv i Landsforeningen mot seksuelleovergrep har sittet en styreperiode som styremedlem i 2 år. Pr dags dato er jeg “bare” aktivt medlem. Jeg jobber som erfaringskonsulent innen for psykiatrien og området seksuelleovergrep. Å noe som jeg har sett gjentagende ganger er bagatelliseringen fra en del kvinner. Når det gjelder voldtekt/overgrep mot gutter/menn. Man ser stadig at man sier overgrep om kvinner/jenter og barn. Man med viten og vilje utelater det faktum at blant barn så finnes det gutter. Enda værre blir det når man bagatelliserer problematikken rundt kvinnelige overgripere. Med argumenter som at det skjer så sjeldent, at det trenger vi ikke bruke ressurser på. Dette er holdninger som begge parter burde enes om at ikke er akesptabelt uavhengig av hvilket kjønn det kommer i fra. Vi vet at over 20 tusen menn har vært utsatt for voldtekt ref artikkel i Aftenposten. Orginasjonenutsatt man forteller at 35 prosent av gutter/menn som har vært utsatt for overgrep, har kvinnelig overgriper dette er ting man må ta med seg i debatten. Hovedpoenget her er at man burde sammen kjempe for å stppe holdninger som er uakseptable som hevnporno, overgrep, negative holdninger om det motsatte kjønn osv. Overgrep/voldtekt er et samfunnsproblem og ikke et kjønnsproblem. Noe man må begynne å få øynene opp for.