Igjen sjokkeres vi av sviktende rettsikkerhet for voldtektsofre. Onsdag frikjente Langmannsretten tre menn for påstand om voldtekt av Andrea Voll Voldum. Etter å ha blitt dopet ned med livstruende mengder av partydop mdma gjennomførte tre menn samleie med henne vaginalt og oralt i flere omganger.  Taxisjåføren som fraktet de fra ett sted til et annet beskrev det i avhør som at hun ikke hadde kontakt med dette livet, og det er påvist at dosen hun hadde inntatt var svært høy. Likevel ble mennene frikjent i lagmannsretten i to omganger fordi de mente mennene trodde hun gjorde det frivillig, og at det derfor ikke var voldtekt!Igjen sitter en ung jente med psykiske lidelser og angst etter overgrepene. Saken er forferdelig og stiller igjen spørsmål om rettssikkerheten til kvinner og jenter som blir utsatt for overgrep. Om vi en gang, om våre døtre, søstre og mødre en gang blir utsatt for overgrep, kan vi egentlig stole på at gjerningsmennene får en rettferdig dom? Det er på høy tid at vi diskuterer lekmannsordningen i dagens system.

Vold mot kvinner er et stort samfunnsproblem og mørketallene er store. Få saker blir anmeldt, og av de få sakene som anmeldes ender svært få med dom. Ord står mot ord. Ofrenes troverdighet blir mistenkeliggjort. I følge Dixi voldtektssenter et klart skille mellom “verdige” og “uverdige” offer. Hadde hun for utfordrende klær? Hadde hun drukket og ikke i stand til å ta vare på seg selv? Hadde hun egentlig lyst på sex, selv om hun ikke markerte neiet med slag og spark? Og i få tilfeller er det vitner til overgrep ofte gjennomført at det som fremstår som hyggelige og snille menn

Og i svært mange saker er det vanskelig å overbevise juryen. Når juryen skal bestemme seg er de en gruppe mennesker som ikke må begrunne et “skyldig” eller “ikke skyldig”. Dette har vært et av ankepunktene og grunnen til at et flertall på stortinget gikk med på å fjerne juryordningen. Noe som er et godt steg i å sikre rettsikkerheten for voldtektsofre i slike saker.

Denne saken viser også at meddommere kan være problematisk i overgrepssaker hvor det er snakk om hva gjerningsmannen forstår når et offer har vært ute av stand til å si nei. Fagdommerne var ikke i tvil. I to runder kom fagdommerne enstemmig til at de tre mennene var skyldige. Men flertallet av meddommerne (en meddommer stemte med fagdommerne), Voldums likemenn og damer, var uenige.

Venstresiden har alltid forsvart lekmannsordningen. Du skal dømmes av dine likemenn og ikke av et sett med jurister som kommer fra en elite, har en klar sosioøkonomisk bakgrunn og som også, spesielt i lagmannsrettene, er menn. Meddommerne skal sørge for at de som har gjort noe kriminelt skal dømmes av folk “som de”:  

Men er de likemenn? Rekruttering av meddommere har ofte vært vanskelig i flere tingretter. Det er ofte få i 20-30 årene og svært få eller ingen minoriteter. Mange har vært meddommere i mange år. De er vanlige folk, men er de likemenn?

Det er derfor svært viktig at vi faktisk tar en debatt også på dette. Er meddommerne likemenn? Er de bedre på å bedømme hvorvidt en handling faller innenfor et straffebud enn juristene? Hvordan kan vi rekruttere bedre?

Vi har ikke vært i rettssaken å hørt vitnebevisene eller forklaringene, det kan fremstå annerledes der enn gjengitt i avisspaltene.Men en slik sak fører til at vi må stille spørsmålene. Settes terskelen for rimelig tvil høyere i voldtekts og overgrepssaker enn i andre typer saker hvor offer og gjerningsmann er mer “verdige”? Fungerer lekmannsordningen slik den skal. Trenger man mer opplæring eller må rekrutteringen bedres for å sikre at de som blir utsatt for voldtekt faktisk får den rettssikkerheten de har krav på.

Dommen kan leses her: https://lovdata.no/dokument/LBSTR/avgjorelse/lb-2015-85818?q=LB-2015-85818

Ingvild Reymert
og Ingrid Tungen