Maddam ble nylig invitert til å være med på å ta ansvar som digitale opinionsledere for unge jenter og kvinner, ved å slutte oss til Sunn Fornuft-plakaten. Den gir råd og retningslinjer som skal motvirke kroppspress i blogginnlegg, og er et initiativ som kommer fra Kvinneguiden, United Influencers og psykiater Finn Skårderud. Det var ikke vanskelig for oss i bloggkollektivet å støtte en slik sak. Jenter og kvinner i alderen 15 – 34 år er den gruppen som rammes mest av spiseforstyrrelser i Norge. Disse er også hovedmålgruppen for mange blogger(e), og derfor oppfordres vi nå til å sammen ta det samfunnsansvaret det er å ikke bidra til mer kroppspress, usunt forhold til mat og uoppnåelige idealer på våre blogger.

Hvem rammes?

I følge Interessegruppa for spiseforstyrrelser viser beregninger at 230.000 kvinner i alderen 15-44 år har en spiseforstyrrelse. Rundt halvparten av alle med spiseforstyrrelser utvikler dette før de fyller 18 år. Spiseforstyrrelser er den største psykiske lidelsen blant unge jenter mellom 13 og 25 år. Når det gjelder gutter og menn er mørketallene store, men det anslås at de utgjør 10-15 % av alle med spiseforstyrrelser.

Det fins ingen enkel forklaring på hvorfor noen utvikler en spiseforstyrrelse. Det kan både handle om å takle problemer og vonde følelser ved å ta kontroll over egen kropp, det kan være et resultat av ulike psykologiske eller sosiale faktorer, eller det kan skyldes kulturelle faktorer som slankepress og et uoppnåelig tynt kroppsideal – som i bloggosfæren. På Rådgivning om spiseforstyrrelser kan man lese mer om de bakenforliggende årsakene til spiseforstyrrelsene.

Hvorfor er bloggere viktige i kampen mot spiseforstyrrelser?

På Sunn Fornuft-nettsiden forklarer initiativtakerne hvorfor de nettopp ønsker å engasjere oss bloggere i kampen mot spiseforstyrrelser. De viser til en undersøkelse utført av SIFO blant elever i videregående skole, hvor det kommer frem at hele 50 % av jentene sier at bloggere er den faktoren som sterkest påvirker kroppspresset de opplever og at 45 % av informantene oppgir at de sammenlikner seg med bloggerne. Samtidig sier 74 % av forbrukere at de blir påvirket av sosiale medier når de tar beslutninger. Disse tallene viser at bloggere er forbilder og må ta sin del av ansvaret for å ikke ytterligere forsterke kroppspresset unge i dag utsettes for.

Mine egne erfaringer

Selv har jeg slitt hele livet med det jeg kaller en slags borderline spiseforstyrrelse. Jeg lærte tidlig i barndommen at mat var sånt man ble tjukk av og at jeg som var kraftig og storbygd – og med tilhørende stor apetitt – måtte passe på å ikke spise for mye. Jeg var 6 år gammel den første gangen jeg ble bedt om å slanke meg.

Det er dermed ikke så rart at det å spise har alltid vært en ambivalent greie for meg. Jeg er utrolig glad i mat og det å spise, men jeg har hele tiden vissheten i bakhodet om at jeg må begrense meg. Ofte syns jeg også det er ubehagelig å spise offentlig. I hodet mitt innbiller jeg meg at andre ser på meg og tenker jeg ikke burde spise så mye. Jeg vet jo det ikke er sånn, men tanken forsvinner ikke av den grunn.

Maten har for meg vært trøst og det har vært belønning. Samtidig har maten vært fienden, noe jeg i lengre perioder har nektet meg selv. Jeg har vært stolt av å klare meg uten, imponert meg selv over å legge meg med sulten sviende i magen. Jeg har gått på utallige slankekurer og gått mye opp og ned i vekt. Synet på egen kropp og vekt har til tider vært katastrofalt dårlig. Jeg har unngått å se meg selv i speilet og hatet kroppen min så mye at jeg har skadet den.

I dag har jeg det vanligvis ikke sånn lenger. Jeg aksepterer at kroppen min er bygd som den er, og jeg prøver å minne meg selv på at den fungerer ypperlig. Den klarer å gjøre alt jeg vil og jeg er generelt sunn og i grei form. Innimellom kan jeg til og med syns jeg ser skikkelig fin ut, og jeg tror i alle fall på at samboeren min syns jeg er flott. Men noen ganger kommer de vonde tankene og biter seg fast igjen. Da synker selvbildet til bunns og jeg klarer ikke skjønne hvorfor noen skulle finne meg attraktiv. Det er vondt – både for meg og samboeren.

Men hvor kommer disse tankene fra? Hvorfor sammenligner jeg kroppen min med idealet, med perfeksjonsutgaven av kvinnekroppen anno 2016? Mye handler nok om at jeg tidlig fikk et usunst forhold til mat og vekt, men triggerene rundt meg i det daglige er mange. Lettkledde, tynne og vakre kvinner brukes i all slags reklame. De fins overalt i bybildet, retursjerte og uoppnåelige. Jeg klarer ikke stenge dem ute. Jeg klarer heller ikke å la være å ønske å se ut som alle de pene, sylslanke, topptrente bloggerne. Når jeg, en 31 år gammel voksen kvinne, får selvbildet mitt knust i møtet med disse bloggerne og deres knallharde trenings- og kostholdsregimer, da er det ikke vanskelig å skjønne at det skjer for en tenåringsjente.

Vi som samfunn skylder alle de usikre tenåringsjentene, med kropper som forandrer seg og et sterkt ønske om å bli godtatt, likt og populær, å forsvare dem mot illusjonen om at dette er standarden de måles mot. Vi må beskytte dem mot å få oppskriften på å nå en idealkropp de kanskje fra naturens side uansett aldri kan få.

Det er ikke meningen å fordømme livsvalgene mine medbloggere tar. Mange skriver godt om mote, mat og trening. Det er bare det at de mest ekstreme av dem ikke må bli normen. Vi som samfunn skylder alle de usikre tenåringsjentene, med kropper som forandrer seg og et sterkt ønske om å bli godtatt, likt og populær, å forsvare dem mot illusjonen om at dette er standarden de måles mot. Vi må beskytte dem mot å få oppskriften på å nå en idealkropp de kanskje fra naturens side uansett aldri kan få. Og ikke minst må vi ta ansvar for de 230.000 kvinnene som lider av spiseforstyrrelser – og vi må sørge for at de ikke blir flere. Derfor støtter Maddam Sunn Fornuft-plakaten.

Lurer du på om du selv eller noen du bryr deg om har en spiseforstyrrelse? Finn mer informasjon på Rådgivining om spiseforstyrrelser  eller Interessegruppa for spiseforstyrrelser.

Bilder: 1) Sunn Fornuft-logoen, 2) illustrasjonsbilde fra bloggen Becoming a teenager.