En tur rundt det feministiske Barcelona

Barcelona. Bilde: Moyan Brenn
Sommer og sol. Gaudí og La Sagrada Família. Fotball og tapas. Det er vanligvis disse begrepene vi forbinder med Barcelona by. Det siste året, derimot, har det blitt noen bemerkelsesverdige endringer i det politiske bildet av byen som flere må få med seg hvis noen har tenkt seg en tur nedover i løpet av sommeren.
Det er ganske sikkert at disse endringene ikke er synlige når dere spaserer nedover La Rambla, mens dere leter etter skyggen, eller når dere setter tærne nede i sanda ved Barceloneta strand. Men de er der og de vokser for hver uke som går.
I fjor vant Junts Podem lokalvalget i byen. Som rådmann (-kvinne) sitter nå Ada Colau, som tidligere representerte Plataforma para Afectados de las Hipotecas (PAH, som betyr Plattform for huslånsofre), en grasrotbevegelse som kjempet for rettighetene til ofre for utkastelser rundt om i Spania.
Ada Colau og hennes gruppe bestemte seg for å snu den politiske situasjon når det kommer til økonomiske kutt og store sosiale forskjeller, samt for å støtte opp om situasjonen til kvinner i samfunnet.
Husk at vi har mange soldager i Spania, like mange som macho tradisjonen som herjer fortsatt i landet.
Byrådets tiltak
Barcelonas byråd har startet en del tiltak for å forbedre kvinnenes situasjon. Disse tiltakene havner innen «arbeid for sosiale rettigheter» og har som formål å «fremme forsvaret av kvinners rettigheter i byen». «For å gjennomføre dette disponeres et nettverk med tjenester og informasjons ressurser, rådgivning og veiledning til kvinner for å oppnå kvinners personlig og sosial forfremmelse, samt for å ta kampen mot alle slags diskriminering og vold mot kvinner.»
Her deles oppmerksomheten på kvinner og på menn som er profeminister. Når det gjelder tjenester rettet mot kvinner organiserer bystyret for feminisme og LHBT tilbud som inkluderer informasjon om alt fra juridisk til psykologisk støtte, samt organiserer aktiviteter hvor alle kvinnene i de forskjellige bydelene deltar i planlegging, avstemning og gjennomføring av disse.
Tiltakene, som eies av borgerne selv, baserer seg på medvirkende samarbeid blant borgere. Alle tjenester tilbys på individnivå, gruppenivå eller småsamfunnsnivå.
Når det gjelder profeministiske menn er formålet med initiativet «Canviem-ho» (La oss endre på det) å etablere en egen gruppe for menn for å øke bevisstgjøring, deltakelsen og inkludering av menn i likestillingsarbeidet. Dette blant annet med å holde kurs, seminarer og workshop for å jobbe for ikkevoldelige forhold. Menn blir oppfordret til å sikte mot et likestilt og fredelig samfunn sammen med kvinner ved å samarbeide i felles verdier, holdnings- og atferdsendringer, samt forhold basert på respekt og omsorg.
Og noen tiltak som media overser….
Mens politiske tiltak allerede er godt i gang ble det den 3.-5. juni avholdt «Jornadas Radical-mente Feministas» (Radikalt feministiske dager) ved universitetet Pompeu Fabra. Hele 2.500 kvinner og 140 organisasjoner samlet seg for å drøfte “talene og praksis for å velte det heteropatriakalske kapitalistisk systemet» og for å kunne vise den historiske veien som har formet kampen for kvinnenes rettigheter i Catalunya i etterkant av diktaturet.

Radikalt feministiske dager (3.-5. Juni). Bilde: La Izquierda Diario
Overraskende nok ble ikke disse dagene gitt oppmerksomhet i de store mediene, noe som anses som et kraftig signal på hvor lite oppmerksomhet det gis til feministiske temaer i landet. Likevel er det mange gode steg i riktig retning for å få innbyggere i Barcelona til å få gode verktøy for å kunne ta ansvar og skape et fredelig samfunn basert på likestilling og ikke-voldelige forhold.
Så neste gang dere tenker på Barcelona som reisemål, husk at det beveger seg mye spennende under sola for våre katalanske medsøstre. God tur og god sommer!!
Related Posts
-
Feminisme i 2022: Jeg vil ha flere menn med på laget
Godt nyttår! Hva ønsker jeg å se mer av i feminismen i 2022? Vel, jeg ønsker å se flere menn med på laget. Til tross […]
Vi trenger alle noen omsorgsdager nå
Problemene knyttet til slitenhet under pandemien og kapitalismen er uten tvil systematiske, men jeg tenker likevel det er på sin plass med plaster på såret: jeg synes at alle kunne fått noen omsorgsdager nå.
Comments are closed.