Portrait of a genius av Andrea Allen, CC BY 2.0

I artikkelen «Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet» skriver Andreas Slettholm den 13. april 2016 en oppsummering fra en undersøkelse i regi av Agderforskning. Forskerne konkluderer med at det er signifikante forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder finanskunnskap.

Det trekkes ingen spesielt forklaring for resultatene i forskningen, men det gjør derimot Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge i sin blogg. Han er rask til å forklare resultatene som følgende «det er fristende å forklare kunnskapsforskjellene med interesse og tradisjonelle kjønnsroller. Menn er mer interessert, og tar eller får oppgaven i parforhold».

Denne forklaringen er både for enkelt og temmelig utdatert, og det som er sikkert er at det finnes en god rekke sammensatte faktorer som utgjør forskjellene i denne forskningen.

Jeg har lyst til å svare til artikkelen både som kvinne og spesialpedagog for å danke ut myten om kvinner og tallforståelse. En gang for alle.

Som kvinne er jeg nødt til å informere om at ikke alle kvinner befinner seg i et parforhold.  En kjapp titt på «Dette er Norge. Hva tallene forteller» fra SSB (2014) forteller oss at opptil 40% av husholdningene i Norge består av aleneboende, uten forskjeller mellom antall menn og antall kvinner som bor alene. Dermed blir konklusjonen til Tom Staavi så overfladisk at det faller på sin egen urimelighet.

Det jeg derimot kan si meg enig i med Staavi er at manglende interesse for finans kan påvirke hvor mye kunnskap enkelte individer tilegner seg.

Videre vil jeg drøfte noen mulige faktorer for at halvparten av kvinnene  ikke klarte å svare på økonomispørsmål.

Grunnleggende ferdigheter for å forstå hverdagen. Og finans.

I 2014 ble det utført en stor undersøkelse presentert av SSB om grunnleggende ferdigheter hos voksne kjent som Voksnes basisferdigheter- resultater fra PIAAC. Grunnleggende eller basisferdigheter hos voksne består av lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter.

Økonomispørsmål stilt i Agderforskning krever et godt nivå av både skriftlige og regneferdigheter for å kunne besvare undersøkelsen. Dette fordi det gjelder både fagbegreper innen finans og selve kunnskapen til grunnleggende regning som prosentregning, pluss, minus og så videre. I tillegg, mye av denne kunnskapen er tilgjengelig via nettbaserte løsninger hos banker eller øvrige aktører innen finans. Dermed er det også nødvendig å ha gode digitale ferdigheter for å kunne ha tilgang til informasjon rundt finans.

Her har vi den første kombinasjon av faktorer som kan gjøre at noen norske kvinner ikke greier å svare på disse spørsmålene. Kanskje ikke alle føler seg bekvem med å bruke digitale løsninger og kanskje andre synes at fagbegreper er vanskelige å forstå og dermed mister de interesse for fagfeltet.

Afraid of math av Jimmie, CC BY 2.0

 

Det er høyst naturlig og vanlig å miste interesse for det vi ikke forstår.

Dette oppsummeres i overnevnt rapport slik «Menn skårer i snitt høyere enn kvinner i lesing, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø, men forskjellen i leseferdighet og problemløsning er relativt liten. I tallforståelse har menn imidlertid markant høyere gjennomsnittsskår.» Dette bekrefter jo egentlig det som Agderforskninger viser. Så hva er konklusjonen? Betyr det at kvinner ikke har like god tallforståelse som menn? Hvorfor bruker jeg krefter på å referere?

Jo, jeg synes at resultatene er interresante men konklusjonen er feil. Som pedagog er jeg opptatt av å finne årsakene til fakta. Som feminist vil jeg alltid utfordre fakta som fører til myter om kvinner.

Hva med å forenkle informasjonen og gjøre det mer tilgjengelig?

I Agderforskning nevnes at «Undersøkelsen viser at det er en sterk sammenheng mellom kunnskap om økonomi/ finans og utdanning/inntekt. Det er derfor viktig at lære om økonomi/ finans kommer inn tidlig i skolegangen for å sikre at forskjellene mellom utdanningsgrupper ikke blir større. Det samme gjelder for kjønnsforskjellene som åpenbarer seg i store deler av undersøkelsen.»

Det er jo et fornuftig utgangspunkt å kunne lære om grunnleggende økonomi på videregående skole, samtidig påpekes et enda mer interessant forslag «Kompetanseheving blant forbrukere alene fritar dog ikke aktørene som agerer i Finansmarkedet. Aktørene har fortsatt et ansvar for å tilrettelegge produktene og tjenestene sine for forbrukerne på en forståelig og lettfattelig måte (jfr. ‘mobilbetaling’).»

Vi kan ikke forvente å ha en befolkning som behersker alle grunnleggende ferdigheter på et par år og at disse skal holde seg ut på samme nivå livet ut. Det er rett og slett umulig.

Derfor er dette forslaget om tilrettelegging og lett tilgjengelighet av informasjon som kan utgjøre en forskjell for befolkningen generelt.

Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har et flott prosjekt kalt Klar Språk, som sikter til bistand innen «korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige», og selv om det er stort fokus på det juridiske kan sikkert AksjeNorge hente gode tips for videre arbeid for at mennesker i Norge, uavhengig av kjønn, alder eller bakgrunn kan ha lett tilgang til forståelig og enkel informasjon om finans og økonomi.

Myten knuses: arv vs. miljø

Men spørsmålet om grunnen til at kvinner har mindre kunnskap om finans og skårer svakere i regneferdigheter enn menn kan ikke forklares ut ifra kjønnsroller i et parforhold. Heller ikke med undersøkelser som ser på kunnskapsnivå i voksenalder.

Maths av Robert Couse-Baker, CC BY 2.0

Myten om at jenter er dårligere i matematikk enn gutter ble avkreftet senest i 2008 i et amerikansk studie som ble presentert i artikkelen «Jenter er like gode i matte». Resultatene viste at jenter er like gode på tester enn gutter, men i Norge velger jentene bort matematikk i større grad enn gutter under utdanningsforløpet. Senere i 2015, Anne Flatebø undersøkte hva gutter og jenters opplevelse av matematikk på ungdomsskole er.  Her viser resultatene at både jenter og gutter er like interesserte i faget, til og med at jenter presterer litt bedre enn gutter på 10. trinn. Disse studiene greier ikke å gi et entydig svar på årsaken til at jenter velger matematikk bort senere. Tydeligvis er det ikke noe biologisk forskjell mellom gutter og jenter som kan gi en forklaring på hvorfor kvinner i voksenalder “plutselig mister sin kapasitet” til tallforståelse.

Så hvorfor skårer voksne kvinner dårligere enn menn senere? Kan det faktisk være at myten om at jenter og kvinner er dårlige i matematikk er en selvoppfyllende profeti?

Miljøet vårt setter standard på hva som forventes av oss som individer og grupper. Her forteller patriarkatet at «kjære jenta mi, dette trenger ikke du å kunne». Ikke nødvendigvis på en direkte måte, men med beskjeder her og der. For eksempel, det vi leser i media og det vi blir fortalt fra våre omgivelser-hovedsakelig familien- kan påvirke vår selvoppfatning om våre ferdigheter.

Nylig presenterte Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) NOVA-rapport 3/16 Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? som sett på sosial ulikhet hos norske ungdommer på områder som blant andre livskvalitet, selvbilde og fremtidsutsikter –  trivsel og relasjoner på skole, i hjem og med venner. Her vises det at ungdommer fra familier med svake ressurser trives dårligere på skolen og har lavere fremtidsutsikter, hvor jenter er ekstrautsatt for lave forventninger fra familien i tillegg til å være mer misfornøyd med seg selv. Disse dataene er viktig for å forstå hvorfor kvinner kan ha lavere regneferdigheter selv om i utgangspunktet er det ingen biologisk forskjell for at dette skal skje. Dette ble bekreftet av Seland i sitt studie «Jenter, gutter og matematikk. Faglige prestasjoner og affektive sider ved matematikklæring på ungdomstrinnet», som viste at samfunnet generelt har høyere forventninger i prestasjoner innen matematikk for gutter enn for jenter.

Anses menn fortsatt som hovedforsørgere og nemlig derfor behøver de å kunne mer om matematikk, økonomi og finans enn kvinnene? Er ikke det på tide å gjennomskue ideen som blir solgt og faktisk reagere på disse undersøkelsene som er bekreftelser på hva systemet vil få oss til å tro?

Å lese i offentligheten og høre fra dine nærmeste at kvinner er dårligere i finanskunnskap -og ellers tallforståelse- enn menn gjør nettopp at mange mister interesse og selvbildet rundt regneferdighetene sine. I praksis betyr dette at kvinner ikke bruker tid og ressurser for å tilegne seg kunnskaper de er fullstendig kapable til å få i utgangspunktet fordi vi vokser til å tro at vi ikke kan.

Så kvinner og jenter der ute, ikke fortvil. Alt er i orden med deres hjerner og deres potensiale. At kvinner har dårligere tallforståelse enn menn er bare patriarkatets illusjoner. Ikke la noen fortelle dere at dere ikke kan.