Ingen rettferdighet for Yasmin

Kilde: NRK og Støttegruppen for Yasmin
I dag passer det dessverre bra å se dokumentaren “Fortell og forsvinn” på nytt. Yasmin var sexslave i 15 år. Hun ble påkjørt med bil, pisket, banket til hun aborterte, fratatt to nyfødte barn, brent med sigaretter, og voldtatt av utallige menn. Hun er så traumatisert at hun besvimer når hun snakker om overgrepene. Hun ble lurt med til Ungarn, der hun havnet på sykehus, og ble registrert som asylsøker uten å vite hva det innebar. Hun er analfabet, og vil ikke få noe hjelp i Ungarn. Allikevel skal hun nå sendes ut av landet. Det er en tragedie, og det er en stor skam.
Høyesterett har valgt å forkaste anken og ikke gi den somaliske kvinnen som omtales som “Yasmin” oppholdstillatelse.
Solgt, pisket, brent, og sendt ut
Yasmin har delt historien sin gjennom dokumentaren “Fortell og forsvinn” i NRK Brennpunkt. Da hun var 10 år døde moren i en flyktningleir i Jemen. Slektningen som skulle hjelpe den unge jenta, voldtok henne og tok henne med til Europa som sexslave.
I dokumentaren som forteller historien til ofre for menneskehandel, er det mange sterke scener. Yasmin kollapset mens hun fortalte om alle graviditetene hun har gjennomgått, uten å ha fått beholde noen. En gang ble hun så kraftig mishandlet at hun aborterte, og hun fødte to barn som hun aldri mer fikk se. Hun vet ikke hva som skjedde med dem.
Prostituerte som anmelder menneskehandel skal få beskyttelse av politiet, men som i denne saken, er det langt mellom teori og praksis. De som anmelder risikerer å bli kastet ut av landet, havne på gata, eller å bli forfulgt av bakmennene dersom saken mot bakmennene blir henlagt uten at du får vitnet mot dem. Vi vet ikke hvor mange utenlandske prostituerte eller ofre for menneskehandel det er i Norge.
Yasmin har fått mye støtte. På tross av de store problemene hun har som følge av mishandlingen og slaveriet, har hun valgt å stå fram med historien sin. Hun har, om enn anonymt, blottlagt seg for at vi skal forstå hvordan det faktisk er å bli tvunget til et liv som sexslave. Hun anmeldte bakmannen sin i 2009. Yasmin har merker etter piskeslag, brennmerker, og skader etter å ha blitt påkjørt med bil over hele kroppen. Når hun snakker om traumene sine, besvimer hun. Dette var ikke nok for rettsvesenet. Hun hadde ikke nok informasjon å bidra med til etterforskningen. Hun vet ikke etternavnet på bakmannen, og har ingen informasjon om adresser, pengeoverføringer og lignende. På grunn av dette, og fordi hun ble registrert som asylsøker i Ungarn, får hun ikke bli i Norge.
Dublin 2-avtalen innebærer at må søke asyl i det første Schengen-landet du kommer til. Yasmin visste ikke om dette da hun var innlagt på sykehus etter å ha blitt påkjørt. Det var ikke hennes valg å komme til Ungarn, det var bakmannens. Det kan gjøres unntak fra denne regelen hvis du er veldig syk og det vil skade deg å reise. Men Yasmin er ikke syk nok for Høyesterett.
Visste ikke navnet på bakmannen
Det er mange kvinner som rammes av menneskehandel og annen vold. Hvis man i det heletatt har en familie å dra tilbake til, er man fortsatt langt fra garantert et trygt og verdig liv etter å ha blitt utsatt for menneskehandel.
Nesten alle sakene politiet får inn om menneskehandel henlegges på grunn av mangel på beviser. Ofrene er ikke de som har kontroll over virksomheten, og en del av dem, som Yasmin, er analfabeter. Staten krever at du skal vitne i rettssak og bidra til at saken oppklares, samtidig som nesten alle sakene blir henlagt. Sjansen for å nå fram og få opphold er minimal. 30-40 anmelder slike forhold hvert år, på tross av trusler mot en selv eller familien, og utryggheten av å ha null nettverk og økonomi. Få av dem vinner fram.
Hvis Yasmin hadde vært Julie, ville vi da ha lukket øyne og ører?
Det som venter Yasmin er et liv på gata. Et utrygt, ensomt liv. Yasmin trenger psykologisk hjelp, hun trenger trygghet og stabilitet. Hvordan ville vi ha stilt opp for en av våre egne? Hvis Yasmin hadde vært Julie, ville vi da lukket øyne og ører? Yasmin er ikke norsk. Før hun ble tvunget ut i prostitusjon, var hun flyktning. Hun er en psykisk syk analfabet uten familie, mer ressurssvak går det nesten ikke an å bli. Hadde det ikke vært for Krisesenteret, NRK, og Støttegruppen for Yasmin, hadde få visst om eller brydd seg om hennes skjebne.
I likhet med altfor mange andre har Yasmin levd under uverdige og forferdelige forhold midt blant oss. Nå har vi heldigvis en lov som skal beskytte de som opplever dette, selv om den åpenbart burde utvides og håndheves i mye større grad. Norge har feilet Yasmin. Først fordi vi ikke greide å forhindre at hun ble utsatt for overgrep og tvang, og nå ved at vi ikke gir henne beskyttelse. Sexkjøpsloven har gjort oss til foregangsland. Nå må leve opp til forventningene om “verdens mest likestilte land”, og stille opp for de aller svakeste i samfunnet.
Den som ønsker kan bidra med en slant slik at Yasmin kan anke dommen videre til menneskerettighetsdomstolen i Haag. Dette gjøres gjennom krisesenterets kontonummer 3705. 28.88019.
3 Comments
Trackbacks for this post
-
[…] opplever at dei ikkje blir trygge sjølv om dei klarer å sleppe unna og melde i frå til politiet. Yasmin-saka er eit eksempel på […]
Saker som dette gjør det åpenbart at sexkjøpsloven ikke er til for å beskytte noen. Hvis man ikke skal beskytte jenter som Yasmin, hvem er det da man skal beskytte? Sin egen ideologi.
Dette valget er en stor seier for menneskehandlere og enda et tap for menneskeheten.
Denne saken har ingenting med sexkjøpsloven å gjøre. Yasmin har søkt asyl i Ungarn, og ifølge Dublin-avtalen skal hun returneres dit for å få sin søknad behandlet.
Alle som opprøres voldomt over dette bør spørre seg om ikke Yasmin kan få et rimelig vern mot forfølgelse også der.
Det er ikke slik at Norge er det eneste trygge landet i verden, og har man søkt asyl i et annet trygt land er det det landet som har ansvaret.