Da dette ble skrevet 8. mars hadde jeg nettopp gjennomført den årlige AHLR-treningen på jobb. AHLR står for Avansert Hjerte-lungeredning. Sagt enkelt er det hjerte-lungeredning med bruk av medisiner og defibrillator, eller det som kalles «hjertestarter». Jeg synes ordet er litt misvisende. Defibrillatoren starter ikke hjertet. Den slår ut all aktivitet, slik at hjertet kan hente seg inn igjen og begynne å slå normalt.

Kunnskap om hjerte-lungeredning er viktig å spre. Så det tenkte jeg å bruke Klassekampen-spalten til denne gangen. Derfor noterte jeg, i en pause, i fart ned masse greier om hjerte-lungeredning og hvor stor betydning det har for folkehelsa. At det må læres. Av alle. Pluss fakta om hvorfor: plutselig er det foran nettopp deg det ramler om noen som trenger din hjelp. Tenkt på det?

Å kunne livreddende førstehjelp kan bety liv eller død. Det er viktig.

Verken likestilling eller rettigheter som arbeidstaker kom av seg selv, og ingen av dem består av seg selv

Etter jobb deltok jeg på 8. mars-arrangementet i Trondheim. På bussen hjem satt jeg og tenkte på Arbeidstidsutvalget. Likestillingsarbeid og opprettholdelse av arbeidstakerrettigheter er evighetsarbeid. Utvalgets innstilling bidrar til å vise nødvendigheten av det. I kvinnedominerte yrker henger de hardt opparbeidete rettighetene sammen. Verken likestilling eller rettigheter som arbeidstaker kom av seg selv, og ingen av dem består av seg selv. Så jeg endret tema. Det var jo 8. mars!

Rapport til skade for likestilling og helse

Arbeidstidsutvalget har laget en rapport som en anbefaling til regjeringen om arbeidstidsordninger. I denne rapporten foreslår flertallet i utvalget at det forskyves makt fra arbeidstaker til arbeidsgiver når det gjelder avgjørelser om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og forkortet hviletid. Utvalget anbefaler at tillitsvalgte ikke skal ha medbestemmelsesrett i denne prosessen, slik arbeidsmiljøloven pålegger i dag. I praksis betyr dette at arbeidsgiver ensidig skal kunne lage turnuser med opptil 48 arbeidstimer per uke og hviletid ned til 8 timer mellom vakter, uten å trenge tillitsvalgtes signatur. Hviletid på 8 timer mellom vakter betyr at du skal gå hjem fra jobb, spise kveldsmat, sove, stå opp og komme deg på jobb igjen på 8 timer. Hvor mange timer effektiv søvn blir det?

Gode arbeidstidsordninger og medbestemmelse vil bidra til kvinners arbeidshelse og dermed sikre økonomisk selvstendighet og pensjon.

Tillitsvalgte har som oppgave å bidra til at sykepleiere har turnuser som opprettholder god arbeidshelse. Vi ser til at hver ansatts turnus er helse- og velferdsmessig forsvarlig. Ofte avtaler vi ikke hviletid helt ned til 8 timer, fordi vi mener at det er for lite. Arbeidsmiljølovens § 1 fastslår rett til et arbeidsmiljø som er helsefremmende, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger og er velferdsmessig forsvarlig. Både våre medlemmer og mange av våre ledere ønsker at tillitsvalgte bidrar i dette arbeidet. De vet at samarbeidet mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt er et viktig grep for å sikre hensynet til den enkeltes helse og velferd. Det er også god samfunnsøkonomi, fordi det virker forebyggende på sykefravær. Samarbeidet er også et likestillingspolitisk viktig grep. Helsesektoren er kvinnedominert. Gode arbeidstidsordninger og medbestemmelse vil bidra til kvinners arbeidshelse og dermed sikre økonomisk selvstendighet og pensjon.

Ordninger som gir arbeidsgiver mer makt over arbeidstiden vil innskrenke kvinners innflytelse på egen arbeidstid. Manglende innflytelse og medbestemmelse, mer ubekvem arbeidstid og kort hviletid er alle faktorer som bidrar til økt belastning på helse og velferd. Som Eli Gunhild Bye viste til i Dagens Medisin 8. mars: Dette viser statens egen forskningsinstitusjon og ekspertutvalg på arbeidshelse – STAMI – i sine rapporter.

Ofrer de ansattes helse for samfunnsnyttens skyld

Arbeidsmiljøloven er en vernelov. Likevel skriver utvalget i innstillingen at bestemmelsene «primært» skal sikre arbeidstakere vern, men at det må «bygge på en avveining av flere ulike hensyn». Og jeg siterer: «Mens en utvidet adgang til unntak vil kunne øke risikoen for negative helseeffekter for lang og ubekvem arbeidstid noe, kan bidraget til økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse føre til en samlet samfunnsmessig gevinst». Med andre ord: Vi ofrer helsevesenets ansattes egen helse. For samfunnsnyttens del.

I helsesektoren er det allerede en stor nåværende og en varslet fremtidig mangel på arbeidskraft. Hvordan arbeidstidsutvalget tenker at forverring av arbeidsforholdene fremmer rekruttering er vanskelig å forstå. Hvis vi skal jobbe for sykefraværsforebygging, rekruttering og å beholde arbeidskraft er det tvert i mot forbedrete lønns- og arbeidsvilkår som er medisinen. Arbeidstidsutvalgets innstilling er skadelig for likestillingen. Forskning taler i tillegg imot at det er en god løsning for arbeidslivet.

Det skulle ha eksistert en defibrillator til bruk på slik tankegang for å slå den helt ut. Deretter kan den hente seg inn igjen og begynne å slå på nytt, i en riktig, regelmessig og helsefremmende rytme, slik forskningen viser er best for kroppen.

Og så det er sagt: Hjerte-lungeredning utføres i frekvens 30:2. Kompresjoner er viktigst.

Bilde: Streikemarkering foran Stortinget av Bernt Sønvisen/Arbeiderpartiet. CC BY-ND 2.0

Teksten ble første gang publisert i Klassekampen i spalten “Gryr i Norden” 15. mars 2016