Oppmerksomme lesere har kanskje lagt merke til at Maddam har fått fem nye og flotte skribenter. Enten du liker best flinkiser eller rebeller, feminister med eller uten legghår; her kan du bli litt bedre kjent med de nye Maddammene og lese hvorfor de er opptatt av feminisme, hva de vil skrive om og hvorfor de har lyst til å skrive på maddam.no.

Hvorfor er dere opptatt av likestilling og feminisme? 

Fridom frå trange og avgrensande kjønnsnormer – det ønskjer eg meg til jul! Helga

Jeg vil at de som kommer etter meg skal gå en bedre verden i møte. Joy-Loi

Karen: Hvordan kan man ikke være det, lurer jeg på. Jeg har vært feminist siden jeg skjønte hva det betydde og med en gang man begynner å se på verden gjennom feministbrillene, ser man all skjevheten og urettferdigheten som fortsatt fins mellom kjønnene. Strukturene er der. Det er bare å se skikkelig.

Helga: Det dreier seg om rettferd, kort fortald. Heilt sidan eg som 16-åring slukte Det annet kjønn, har feminisme og likestilling vore det politiske spørsmålet som engasjerer meg mest. Kjønn er avgjerande for korleis me blir møtt av andre og kva moglegheiter og avgrensingar me møter i verda. Det er eg skikkeleg lei av. Fridom frå trange og avgrensande kjønnsnormer – det ønskjer eg meg til jul!

Nora: Jeg er opptatt av feminisme fordi jeg er opptatt av rettferdighet. Når kvinner ikke kan uttale seg på lik linje med menn uten å motta grov seksualisert hets, eller når kvinner tjener mindre og ikke får full jobb, så bør alle engasjere seg for like muligheter. Jeg brenner for likestilling fordi jeg vil ha friheten til å gjøre akkurat hva jeg vil, og den friheten vil jeg at søstra mi, mora mi, og de som kommer etter oss også skal få.

Joy-Loi: Ubalansen er urettferdig, og det kan jeg ikke tåle.

Sonia: Jeg er opptatt av likestilling fordi jeg har erfart selv hvordan det er å være kvinne i patriarkatet. Jeg kommer fra en kultur hvor forskjeller mellom menn og kvinner i samfunnet er fortsatt stor, og jeg mener at ved å satse på reell likestilling kan gi en langt mer fredelig, bærekraftig og rettferdig samfunn enn patriarkatet. Uten tvil!

Hvorfor skrive for Maddam?

Forskjellige skribenter kan vise mangfold innen feminisme. Sonia

Og strengt tatt har jeg hatt lyst til å bli en del av dette bloggkollektivet helt siden begynnelsen, så jeg er glad for at all ivrig hinting omsider bar frukter! Karen

Helga: Maddam er ein relevant aktør på likestillingsfeltet og setter dagsorden i den offentlege debatten. Dette er det kult å få vera ein del av! Å vera ein del av eit bloggkollektiv er dessutan mykje meir morosamt enn å berre skriva for eigen penn; det er så motiverande å ha ein heil haug med dyktige damer i ryggen som gjev positive tilbakemeldingar og som i fellesskap spreier tekstane våre. Kollektiv er kult!

Sonia: Grunnen til at jeg har lyst til å skrive på Maddam handler om selve organisering av bloggen som kollektiv hvor vi har frihet til å skrive om temaer vi er opptatt av. Forskjellige skribenter kan vise mangfold innen feminisme samtidig som vi åpner til nyansering, nye meninger og gode innspill underveis.

Nora: Jeg har lest Maddam i flere år, og har lært masse gjennom det. Det er viktig at det finnes egne blogger og nettsteder som konsentrerer seg om likestilling, og kobler det opp mot andre samfunnsspørsmål. Jeg liker at Maddam er så mangfoldig, og fellesskapet her. Det er en ære å få lov til å være med fast.

Joy-Loi: Jeg vil at de som kommer etter meg skal gå en bedre verden i møte. Dette er mitt bittelille (synlige) bidrag til det, i et forum som jeg synes består av beundringsverdige flotte stemmer.

Karen: Jeg har lest Maddam helt fra starten av, siden jeg kjente flere av de utrolig dyktige damene som stiftet bloggen. Den er nå blitt en viktig del av samfunnsdebatten og jeg ser at innleggene når og deles bredt – langt utover det aktive feministmiljøet. For en skriveglad feminist med mange meninger er dette dermed et utrolig spennende prosjekt å få bli med på og kanskje til og med utvikle. Og strengt tatt har jeg hatt lyst til å bli en del av dette bloggkollektivet helt siden begynnelsen, så jeg er glad for at all ivrig hinting omsider bar frukter!

Hva vil dere skrive om?

Når kvinner ikke kan uttale seg på lik linje med menn uten å motta grov seksualisert hets, eller når kvinner tjener mindre og ikke får full jobb, så bør alle engasjere seg for like muligheter. Nora

Joy-Loi: Jeg ønsker blant annet å skrive om kroppspress, om å være en minoritetskvinne i Norge, og om den vedvarende binæriteten av kjønnsroller- og idealer.

Helga: Eg vil gjerne skriva ein og annan tekst om kvardagslivet og dei meir personlege feministiske kampane. Men først og fremst vil eg skriva om politikk. Den norske likestillingspolitikken blir alt for ofte redusert til eit spørsmål om fedrekvote og foreldrepermisjon. Dette er viktig nok, men det er heilt naudsynt å utvikla politikk for likestilling i media, folkevalde forsamlingar, leiarstillingar, i akademia og utdanning. Det er særleg eit politikkområde som alt for ofte glepp når me snakkar om likestilling, og det er innvandringspolitikken. Eg er oppteken av å skapa debatt om dei kjønna konsekvensane av innvandringspolitikken.

Nora: Jeg mener at når det gjelder likestilling, så henger de fleste sakene sammen. Økonomisk undertrykking i arbeidsliv og lovverk, likestilling i familien, retten til å bestemme over egen kropp og liv, og uoppnåelige skjønnhetsidealer er noe som noen tjener penger på, og mange opplever diskriminering på flere av disse områdene.

Karen: Når jeg skriver, lever jeg etter det gode, gamle feministslagordet «Det personlige er politisk.» Det vil si at jeg kommer til å bruke eget liv og erfaringer som eksempler, samtidig som jeg setter det inn i en større kontekst av samfunnsutfordringer som rammer mange kvinner. Jeg kan skrive om de fleste tema så lenge det går an med dette som utgangspunkt, men jeg har et mål om å prioritere tema som kan oppsummeres i en annen velkjent feministparole: «Kvinnekamp er klassekamp.»

Sonia: Det er mange temaer jeg er opptatt av, men det er mest mangfold i samfunnet, utdanning og læring samt helse i et globalt perspektiv jeg synes er spennende. Jeg liker å følge med internasjonale bevegelser også, spesielt når det gjelder kvinner i urbefolkning fordi de holder kontakten med naturen og de minner oss på hvordan kan vi ta vare på hverandre og på jorda.

Om de nye Maddamene

Nora klarer ikke å bestemme seg for om hun skal være flinkis eller rebell, og gjør derfor litt av begge deler. Droppa mattetentamen i tiendeklassen for å være i radiodebatt om retusjering av reklame, men turte ikke å fortelle det til mamma før flere år etterpå. Nora er 20 ½ år – en ungfole i Maddam-gjengen. Halvt norsk, halvt marokkansk.

Karen kalles også Cava-Karen og kan rygge en traktor med tilhenger opp ei smal låvebru. Karen har også hatt det mest leste gjesteblogginnlegget på Maddam med innlegget Barnløs fordi jeg vil det. Skriver også om litteratur og livet forøvrig på bloggen Frøken Flink.

Helga hater TV-serier og filmer uten sterke kvinneroller, og hun trekker helst den tyngste pulken. Men denne tøffa dama, som har mer hår på leggene enn kjæresten, elsker å synge med på Les Miserables og storgriner over revolusjonen og kjærleiken. Hun har doktorgrad, har sittet i Likestillingsutvalget og skriver også på bloggen helgaeggebo.no

Sonia liker verken kaker eller kjeks og drikker heller ikke kaffe, te eller brus. På grunn av dette ble hun forsøkt vervet som mormoner under et besøk i L.A. Men de skulle bare visst; Sonias er sjokoladeavhengig på rehab. Hennes største forelskelse er Melkesjokolade, men har valgt å ha avstandsforhold til den. Ellers elsker Sonia etymologi og innholdsanalyserer alt av tekster. Dette kan vistnok være veldig irriterende for de ufrivillige ofre. Sonia digger dessuten gresk. Som hun en gang har kunnet, men som hun i dag ikke husker i det hele tatt. Står stolt utenfor politisk systemet, drømmer om et anarkistisk samfunn. Skriver på bloggen More this than that – på norsk, engelsk og spansk.

Joy-Loi har en mastergrad i beregningsorientert nevrovitenskap (!), men har hoppet over til kognitiv nevropsykologi. Hun er noe så sjeldent som en litt beskjeden Maddam, som holder på å kvitte seg med spor av det som er et lammende sammensurium av sjenerthet ispedd jantelov og flink-pike. Og hun er lut lei av å høre at det er sånn verden er, når hun ser urettferdighet og ulikestilling. Om du spør hvor hun er fra, svarer hun Harstad. Noen lurer på hvor hun egentlig er fra, og da svarer hun Kenya. 

Vi gleder oss skikkelig til å ha med denne gjengen – og god lesing!

Bilde: Tess Dixon|Tess Dixon|CC BY-NC-ND 2.0