16/11/2015 av

Mye flørting, ingen likestilling?

17186901422_3e81733369_z

«Flørting» var ordet som gikk igjen under valgsendingene i september. Henvisning var til Aps vedvarende «frieri» til KrF og motsatt. God stemning altså, mellom de to partiene for tiden. 

Med sin karismatiske leder og omtanke for de svakeste er KrF et parti det er lett å la seg sjarmere av. Og etter neste valg er det ikke utenkelig at vi ser en regjeringen der KrF og Ap samarbeider. Jonas Gahr Støre har allerede uttalt at kontantstøtten er åpen for forhandling og at partifellene nå må «tenke nytt om familiepolitikken». Det overrasket dessverre ikke. Oss som har fulgt med en stund vet at likestilling er det politiske kortet partiene lettest forhandle bort til fordel for «et større og viktigere politisk prosjekt».

Problemet er den generelle høyredreiningen i politikken og at konservative religiøse krefter både tar og får mer makt og plass

Men KrF er mer enn den velmenende, polerte versjonen vi ser på TV. I boken «Guds Lobby» av Ingrid Vik tegner hun et skremmende bilde av en kristenkonservativ bevegelse som har venstresiden, muslimsk innvandring og «statsfeministisk dominans» som sine fiender. Vik peker også på et bekymringsverdig samrøre mellom de konservative kreftene og de politiske partiene på høyresiden, nærmere bestemt KrF, Høyre og Fremskrittspartiet. Bevegelsen har de senere årene gjennomgått en profesjonalisering etter inspirasjon fra USA. Tenketanken «Skaperkraft» ble opprettet i 2012 og ny moderne innpakning bidrar til å tilsløre ultrakonservative holdninger der gjennomgangstemaene er abort, familie og Israel.

Hvor mye skade kan de konservative kreftene i KrF gjøre i et samarbeid med Ap? Kanskje ikke så mye. Problemet er den generelle høyredreiningen i politikken og at konservative religiøse krefter både tar og får mer makt og plass. I den offentlige samtalen er det «trusselen fra islam» som preger nyhetsbildet. Gjentatte ganger får vi høre at muslimene er en trussel mot likestillingen, men akk så fort vi glemte at det var de kristenkonservative (med KrF i ryggen) som ville la leger reservere seg mot å henvise til abort.

Høyresiden rolle i dette terrenget er å skape skremmebilder av muslimer den ene dagen og flørte med kristenkonservative den andre dagen

I den offentlige debatten skapes det et inntrykk av at pågår en kamp mellom muslimer og «oss norske», til tross for at den reelle kampen står mellom oss som ønsker å skille mellom religion og politikk, oss som vil ha like rettigheter for alle uavhengig av kjønn og seksuell orientering og religiøse fundamentalister, på tvers av religion. Høyresiden rolle i dette terrenget er å skape skremmebilder av muslimer og innvandrere den ene dagen og flørte med kristenkonservative den andre dagen.

I en slik kontekst er det problematisk at venstresidens løsninger og verdier er på defensiven. Ulikheten øker og likestillingen står på stedet hvil. Slik har det vært altfor lenge, og verken blå eller en Ap-ledet regjering ser ut til å ta denne samfunnsutviklingen på alvor. I oktober la Solveig Horne frem meldingen «Likestilling i praksis – like muligheter for kvinner og menn». Her kan vi lese en melding totalt blottet for virkemidler, tiltak og visjoner samtidig som lønnsgapet mellom kjønnene vedvarer.

Mer hadde vi kanskje ikke forventet av en høyrestyrt regjering, men jeg er sannelig ikke sikker på at en regjering bestående av KrF og Ap heller vil bidra til å minske forskjellene mellom klasser og  kjønnene.

 

Teksten var først publisert i Rødt Nytt i oktober. 

 

Bilde: valg til nytt sentralstyre, arbeiderpartiet, CC BY  ND. 2.0

Om forfatteren

Malin

Malin

For meg handler feminisme om rettferdighet og frihet. Å skrive om feminisme er viktig, både for meg personlig, men også fordi jeg håper det kan bidra til mer debatt, refleksjon og kjønnsrettferdighet.

Visit Website

4 Comments

  1. Andreas 16/11/2015

    Det er fordi eliten i Ap har beveget seg mot sentrum (og med det, til høyre). Det er mange i Ap som føler at de faller mellom Ap og SV. De har ikke beveget seg mot venstre, dette er “gamle” folk som har stått på samme sted politisk hele veien, det er eliten i Ap som har beveget seg mot sentrum med den teorien i mente at, “jo mer sentrum, jo flere stemmer å hente”. Når det gjelder likestilling finnes det også fine og gode sjeler i Ap som vil, til og med helt inn i ledelsen. Men det er “venstrevridd”, i tillegg til at det er en hard kamp å kjempe mot “gubbeveldet”. Så… Det er vanskelig å nå frem for de som vil en forandring. Men internt i Ap kjempes det. Dog, som sagt, eliten har nok et urokkelig og vrangt syn som er vanskelig å vende. Der er stortingspolitikere i Ap som hakker på de blant sine egne som ikke tråkker i takk, som ikke hyller alt Ap gjør som perfekt, feilfritt.

    KrF oppfattes som et mer sentrumsparti. Derfor er de blitt invitert med i samarbeide av eliten i Ap.

    For all del, det kjempes tilbake mot høyresidens “frihets”-ideal. Jeg synes Audun Lysbakken gjør en strålende god jobb! Fantastisk fin fyr med et så godt hjerte.

    Jeg er ikke overrasket. Men jeg er så enig med deg.

  2. JanOJansen 17/11/2015

    Jeg tror feminisme har skadet venstresiden enormt.

    Mange er som meg; enig med mye av venstresidens politikk ellers, men så fundamentalt imot å forskjellsbehandle folk etter kjønn at det simpelthen ikke lar seg gjøre å stemme på partier som åpent støtter kvotering, kjønnsbestemt lønnsutvikling, kjønnspoeng til studier og alt det andre som foregår i feminismens navn.

    Feministstaten er for lengst avslørt som en bløff, og folk rømmer fra partier som fronter denslags, som SV.

    Arbeiderpartiet er et samlingssted for folk som ikke er politisk bevisste, men ønsker stabilitet og forutsigbarhet. AP har forkastet det meste av sine verdier og står nå som den gylne middelvei for mange. Makt for maktens skyld.

    Forskjellene mellom folk har aldri økt mer enn under Arbeiderpartiets tid ved makten.

    Hvis du mot formodning ennå ikke har fått det med deg, er altså forklaringen på lønnsgapet at vi har et kjønnsdelt arbeidsliv, og det er kjønnsdelt fordi kvinner ønsker å jobbe mindre enn menn.

    Grunnen til det er at kvinner har mindre behov for høy inntekt enn menn, og det er igjen fordi ca 9 av 10 kvinner får barn og velger å få barn med menn med høyere inntjeningsevne enn dem selv. Kvinner praktiserer hypergami. Menn er altså avhengig av høyere inntekt relativt til kvinner dersom han skal få seg partner og barn.

    Kvinner disponerer ca 75 % av forbruksmidlene i dette samfunnet. Det er altså menn som tjener mest, men kvinner som bruker mest.

    Menn har forsørgeransvar, kvinner har omsorgsansvar – og slik er det som følge av hvordan kvinner forvalter sin seksuelle utvalgsmakt og sin reproduktive makt.

    De velger seg menn etter sosioøkonomisk status, etter konkurranseevner, ikke omsorgsevner, og forventer også at mannen skal ta seg av det primære forørgeransvaret under samlivet mens hun tar seg av det primære omsorgsansvaret.

    Menn jobber mer, ikke mindre i småbarnsfasen, som følge av denne forventningen, mens kvinner jobber mindre i denne fasen.

    Hvorfor det blir slik vil bli klart for deg den dagen du selv vil ha barn, for det er enorme forskjeller i menn og kvinners forutsetninger i den forbindelse, og det faller seg veldig naturlig for kvinner flest å ta den rollen, mens det fortoner seg som en praktisk umulighet for menn flest.

    Behovet og interessen for barn fordeler seg heller ikke likt mellom kvinner og menn, og det er slik mellom mennesker at den som har det primære behovet for noe også får det primære ansvaret for å realisere behovet og for konsekvensene av å realisere det.

    Som sagt er det nok veldig mange som etterhvert har forstått dette og også gjennomskuet hele kjønnskampen til venstresiden som like virkelighetsfjern som religion, og når det er netopp slike opplyste barn av informasjonssamfunnet man forsøker å appellere til får man et problem.

    Få ting står høyere for oss opplyste humanister enn retten til å bli likebehandlet som et individ, uavhengig av rase, kjønn, legning, politisk eller religiøs overbevisning, og når man åpenlyst bryter det prinsippet så massivt som feministstaten gjør, er det helt uakseptabelt.

    Det er like forkastelig som åpenlys rasisme, og kan ikke støttes under noen omstendighet.

    Noen kilder:

    Likelønnskommisjonen NOU 2008:6 “Kjønn og lønn”, Lawrence Summers “Women in Science speech”, Steven Pinker “The Science of Gender in Science”.

  3. Andreas 22/11/2015

    Mh… Forskning.no skriver om den nye diskrimineringsloven i dag.

    http://forskning.no/samfunn-juridiske-fag-kjonn-og-samfunn-likestilling-menneskerettigheter/2015/11/ny

Trackbacks for this post

  1. Maddam 2015 | MadDam | Et bloggkollektiv says:
    11/01/2016 at 11:38

    […] regjeringens prioriteringer, og det er heller ikke kvinneorganisasjonene. Malin syntes det var mye flørting og lite likestilling i årets valgkamp. Ane er heller ikke overbevist om regjeringens tiltak for fattigdomsbekjempelse. I mai lanserte  […]