25. november er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner
Fra FN-sambandets nettsider:
FNs nye bærekraftmål nr 5 vil utrydde all diskriminering av, og vold mot, kvinner innen 2030.
Markeringer i Oslo og Trondheim
I Oslo markeres dagen med fakkeltog kl 18.00 fra Jernbanetorget. Det blir appell ved Marianne Borgen fra SV, og Kirsti Bergstø er konferansier. Fokuset er kvinners behov for vern mot menns vold i Norge i fredstid, i krig og konflikt og på flukt.
I Trondheim arrangeres et miniseminar for å markere dagen, som har fokus på voldtekt. Det er ingen deltakeravgift eller påmelding. Seminaret avholdes i Sommerveita 4-6, 4. etg i Trondheim sentrum (Utdanningsforbundets lokaler) fra kl 16.00 til 20.00. Møteleder er Hanne Haugen fra støttesenteret for fornærmede i straffesaker. Følgende innledere er invitert:
- Ragnhild Therese Nordvik – programsjef for FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål)
Omfanget av vold mot kvinner internasjonalt
Hva sier internasjonale avtaler og konvensjoner om vold mot jenter og kvinner?
Hvordan kan vi bruke de internasjonale avtalene i kampen for å stoppe vold mot kvinner i alle land? - Bakira Hasecic – vitnebeskrivelse fra krigen i Bosnia
I Bosnia ble voldtekt brukt bevisst som våpen på en måte som skiller seg ut i moderne historie. Over 12000 kvinner og menn ble voldtatt under krigen i Bosnia. - Jorodd Asphjell – medlem av justiskomiteen, fra Sør-Trøndelag Arbeiderparti
Kan politikere stille krav og ressurser til rådighet for prioritering av straffedomstolen og politiets oppklaringsandel av voldtektssaker?
Hvordan kan vi bistå kvinner og barn som trenger beskyttelse fra voldelige menn og fedre?
Bilde: Fra kampanjen “Orange the world”i regi av FN
Om forfatteren
Gro
Jeg er kreftsykepleier, intensivsykepleier og engasjert fagorganisasjonsmedlem. Som representant for et tradisjonelt kvinneyrke med dyktige kolleger av begge kjønn, er jeg opptatt av fag, arbeidslivspolitikk og likestilling, og gjerne gjøre kål på noen fordommer. Jeg liker byen, kaffe og papiraviser, og å dingle med beina fra et høyt fjell.
Related Posts
-
Han sa – hun sa: rettssaken Depp v. Heard
Jeg ble dratt inn i rettssaken mellom Johnny Depp og Amber Heard mot slutten av april da jeg trakk ei visdomstann med solide røtter. Jeg […]
Et øye for et øye? Menns ansvar til å avskaffe patriarkatet med gruppestøtte og gjenopprettende rettferdighet
07. Juni publiserte Aftenposten debattinnlegget Jeg er en fortvilet far til en voldtatt datter, om en far som delte sin refleksjon rundt sine egne reaksjoner […]
Innsetter en link til 2014-statistikken over ofre for anmeldte lovbrudd.
https://ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbruddo/aar/2015-10-13?fane=tabell&sort=nummer&tabell=240216
Her fremkommer det at menn er ofre for ca 58 % av de anmeldte lovbruddene og ca 56 % av de anmeldte voldslovbruddene, og at ca. 36 av 1000 menn ble offer for et lovbrudd i fjor, mot ca 28 av 1000 kvinner. Ca 5 av 1000 menn ble offer for et voldslovbrudd og ca 4 av 1000 kvinner. I rene tall ble 91 441 menn og 70 371 kvinner utsatt for et anmeldt lovbrudd i fjor, og av disse ble 12 312 menn og 9 529 kvinner utsatt for et voldslovbrudd.
Går vi litt lenger inn i tallene for voldskriminalitet kan vi se på denne tabellen:
https://ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbruddo/aar/2015-10-13?fane=tabell&sort=nummer&tabell=240221
Den viser at mannsdominansen øker desto mer alvorlig voldskriminaliteten blir.
Menn ble utsatt for ca 59 % av legemsfornærmelsene og ca 85 % av legemsbeskadigelsene i 2014. Ca 61 % av ofrene for drapsforsøk, drap og uaktsomt drap var menn.
Det er meg en sann gåte hvorfor man, ofte i likestillingens navn, velger å fokusere spesielt på å bekjempe kriminalitet som rammer den gruppen som rammes minst av kriminaliteten.
Blir ikke det litt merkelig, Gro?
Skal ikke vernet mot kriminalitet tilsvare behovet for vern, og bør ikke behovet måles etter utsattheten?
Blir det ikke fort et skjevt og uforholdsmessig vern for kvinner når de vies ekstra oppmerksomhet til tross for at de er minst utsatt?
Er det likestilling?
Hei Jan.
Vold mot menn utgjør en stor prosentandel av den totale volden. Det er selvsagt problematisk. Likevel anses det som et kriminalitetsproblem, og ikke et likestillingsproblem. Årsaken er at vold mot menn i stor grad utføres av “utenforstående”, mens vold mot kvinner i størst grad utføres av venner, kjente, ektemenn og kjærester. Seksuell trakassering, partnerdrap og vold i nære relasjoner. Det er grunnen til at dette sees på som et likestillingsproblem. Det har med maktforhold å gjøre. Det er tankegangen bak.
FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner ble stiftet på grunnlag av at dette er et globalt problem og et samfunnsproblem. Like mye som det omfatter vold i nære relasjoner her i Norge, omfatter denne markeringen også vold mot kvinner i andre land. Voldtekt brukt som våpen i krig. Systematisk undertrykking og manglende rettigheter. I mange land er det faktisk ikke forbudt å bruke vold eller seksuell vold innenfor ekteskapet.
Disse problemområdene, blant andre, er noen av de som FN ønsker å sette fokus på.
Selvsagt er det også et problem at folk utsettes for generell voldskriminalitet, men det var altså ikke tema i denne markeringen.
Hilsen Gro
Takk for svar.
Skillet du gjør mellom familievold og annen vold er svært
kunstig, og jeg vil vel anbefale å benytte «familievold» eller «vold i nære
relasjoner» som betegnelse hvis det er spesifikt denne volden du vil bekjempe.
Så er selvsagt all vold et kriminalitetsproblem, og jeg ser
ikke det store poenget i å fokusere utelukkende på familievold og utelukkende
på den familievolden som rammer kvinner.
Vold er traumatiserende og ødeleggende, uansett hvilken
sammenheng det skjer i og uansett hvem som rammes av den.
En slik innsnevring av fokus medfører at store grupper av overgriperne
og ofrene for vold og vold i nære relasjoner utelates, og det kan vel ikke
forsvares?
Når menn gjennomgående utsettes for mer vold enn kvinner
reflekterer det også at menn gjennomgående lever mindre trygge liv enn kvinner,
som vel kan defineres som en likestillingsutfordring?
Hvis det er en likestillingsutfordring at menn tjener menn
enn kvinner og har mer formell makt enn kvinner, må det vel også være en
likestillingsutfordring at menn lever mer på marginene av samfunnet og både
begår og utsettes for mer kriminalitet?
Disse tingene henger vel sammen? Menn tar risiko som betaler
seg i makt og inntekt for de som lykkes, men som også medfører tap og
marginalisering for de som mislykkes. Baksiden av medaljen vil dere ikke se på?
Vold, kriminalitet, ulykker, selvmord, rusmisbruk, hjemløshet. Det er altså kriminalitet,
ikke likestilling? Men voldtekt er likestilling, ikke kriminalitet?
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår logikken.
Så er det fint at du trekker frem forskjellene mellom menn
og kvinner når det gjelder vold i nære relasjoner, for det er virkelig et
stjerneeksempel på hvordan kvinnesaksforkjempere bidrar sterkt til diskrimineringen
av menn i samfunnet, og hvordan dette også rammer kvinner.
Du har solide tall som understøtter påstanden om at kvinner
hovedsakelig utsettes for vold i nære relasjoner, mens det hovedsakelig er
utenfor nære relasjoner menn utsettes for vold?
Hvis det er denne innsikten som ligger til grunn for
initiativet, bør vel selve grunnlaget fremkomme tydeligere?
Hvis ikke vil det fort fremstå som om engasjementet er
basert på fordommer og myter, fremfor fakta, noe det også gjør.
Hvilke forsøk er gjort på å frembringe kunnskap om det
reelle omfanget av vold i nære relasjoner mot menn?
Alle artikler jeg har funnet påpeker at her er det forsket
svært lite, og at en del av de undersøkelsene som er gjort viser at det reelle
omfanget av vold mot menn i nære relasjoner er like stort eller større enn
tilsvarende vold mot kvinner.
http://domesticviolencestatistics.org/men-the-overlooked-victims-of-domestic-violence/
Det er faktisk slik at hjelpetilbudet for menn har blitt
systematisk nedprioritert av de organene som har ansvar for slike hjelpetilbud,
og det har vært nettopp de samme organene som ivrer sterkest for etableringen
av slike tilbud for kvinner.
Når både hjelpetilbud og forskning er nedprioritert, og
dette settes i sammenheng med det konsekvente bildet som males av menn som
overgripere og kvinner som offer, er det all grunn til å tro mørketallene her
er svært store, og at det reelle omfanget av vold mot menn i nære relasjoner antakelig
er svært stort og kanskje større enn tilsvarende vold mot kvinner.
Mørketall er alltid vanskelig å forholde seg til, uten at
det har forhindret dere og andre fra å basere svært bombastiske artikler om
blant annet voldtektsforekomsten på mørketall med en statistisk feilmargin på
flere tusen prosent (!).
Man kan imidlertid anta at den generelle avhengigheten i
nære relasjoner, mangelen på forskning, hjelpetilbud og allmenn annerkjennelse
av fenomenet vil bidra til færre står frem og anmelder, og her scorer vold mot
menn i nære relasjoner svært høyt på alle risikofaktorer. Det er følgelig all
grunn til å forvente svært høye mørketall.
Dette ser vi også enkelte indikasjoner på i
voldsofferstatistikkene, hvor både en rekke av drapene og de mer alvorlige
legemsbeskadigelsene har sammenheng med at menn har blitt utsatt for vold i
nære relasjoner.
To saker som har vært i media de siste dagene er forretningsmannen
i Lier som ble drept av kona si etter lengre tid med vold i nære relasjoner. En
annen sak i USA omhandler en mann som drepte kona si og la ut bilde av liket på
Facebook, etter sigende som følge av at hun over lang tid hadde mishandlet han
og til slutt angrep han med kniv.
Selv om den relativt begrensede forskningen som er gjort på
området indikerer tydelig at her er det behov for mer kunnskap og flere tiltak,
har utviklingen av dette feltet gått påfallende sakte, og bærer preg av at man
sitter men fastgrodde forestillinger om menn som naturlige overgripere, ikke
offer.
Den kanskje mest fremtredende mannsrettsaktivisten i verden,
Warren Farrell, «hoppet av» og begynte å forske på menn etter flere tiår som en
av verdens mest fremtredende feminister, da han til sin forskrekkelse oppdaget
at det likestillingsapparatet han var med på å bygge opp aktivt motarbeidet
etableringen av krisesentre for menn.
Da gikk det opp for han at den feministiske ideologien han
hadde støttet i realiteten handler om kjønnsmakt, og ikke likestilling, og at
feministene følte seg svært truet av forestillingen om at menn også kan være
offer.
Tror du ikke deres konsekvente fremstilling av dette som et
kvinne-problem, som et problem som reflekterer kvinners gjennomgående underlegenhet
til menn, bidrar til å sementere denne holdningen?
Det skulle jeg tro. Denne typen fremstilling og skjeve fokus
bidrar sterkt til opprettholdelsen av denne feilaktige forståelsen av
voldsproblematikken generelt, og problematikken rundt vold i nære relasjoner
spesielt, og det medfører altså at store grupper med behov for vern i samfunnet
ikke mottar det vernet. Det er skadelig for dem og resten av samfunnet.
Det er ikke likestilingsfremmende og kan ikke forsvares ut
fra et humanistisk ståsted.
Hvis mannen i Lier og mannen i USA hadde møtt forståelse i
samfunnet for at de faktisk ble terrorisert av en kvinne i sin familie, og
hadde et hjelpeapparat å henvende seg til på linje med kvinner, ville de
kanskje ikke endt opp som henholdsvis drapsoffer og morder?
Alle former for vold er forkastelig og alle ofre for vold
fortjener samme vern, uavhengig av kjønn.
Kort fortalt tror jeg ikke noe særlig på det du sier om
tankegangen bak den ensidige vinklingen av vold mot kvinner som et
samfunnsproblem, og jeg har vanskelig for å se noen rasjonell grunn til å opprettholde
et slikt ensidig fokus på den gruppen som altså utsettes for minst vold.
Det er ikke effektivt for å forhindre vold og det er høyst
sannsynlig svært samfunnsskadelig.
Det sementerer nettopp den kjønnsrolleforståelsen alle reelle
likestillingsforkjempere forsøker å bygge ned – mannen som den sterke,
naturlige overgriperen og kvinnen som det svake, naturlige offer.
Både menn og kvinner taper når menn i samfunnet blir
marginalisert og stigmatisert, og når kvinner ikke blir ansvarliggjort.
Vi må bekjempe all vold i og utenfor hjemmet, punktum.
Selvsagt er jeg enig i at all vold må bekjempes.
Til alt det andre du skriver: Vold i nære relasjoner er alvorlig og et stort problem uansett om det er kvinner eller menn som er utsatt for det. Det er likevel kvinner som utgjør den største prosentandelen ofre. På verdensbasis har kvinneundertrykking og seksuell vold mot kvinner et enormt omfang. Det er bakgrunnen for FNs markering.
600 millioner kvinner bor i land hvor vold i ekteskapet ikke er forbudt. I noen land vil så mange som 7 av 10 kvinner oppleve vold. 50 % av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 15 år (kilde: FN)
Om du er uenig i FNs fokus på voldsproblematikken i denne sammenhengen anbefaler jeg deg å skrive til FN.
Mer informasjon om markeringen finnes her:
http://www.fn.no/Aktuelt/Kalender/Internasjonal-dag-for-avskaffelse-av-vold-mot-kvinner
Det fremgår tydelig av artikkelen din at dette aldeles ikke begrenser seg til vold mot kvinner i nære relasjoner i utlandet, men all vold mot kvinner, også i Norge.
Blant annet viser du til markeringen i Oslo hvor «fokuset er kvinners behov for vern mot menns vold i Norge i fredstid, i krig og konflikt og på flukt».
I Trondheim består deler av arrangementet av en debatt om hvordan politikere kan sikre flere domfellelser i voldttektssaker og «Hvordan kan vi bistå kvinner og barn som trenger beskyttelse fra voldelige menn og fedre? », og da må vi vel forutsette at det er Norge vi snakker om?
Men altså ikke menn og barn som trenger beskyttelse fra voldelige kvinner og mødre i Norge, for slike finnes ikke, eller?
Hvis man har tro på at slike arrangement har noen innvirkning på samfunnsvernet, må man samtidig innse at man også påvirker samfunnsvernet til grupper av befolkningen ved å utelate dem fra fokuset i slike arrangementer.
Man styrker enkelte gruppers vern og svekker andre grupper, ved å ha et slikt gruppefokus.
Det må begrunnes rasjonelt, med fakta, med mindre man vil
beskyldes for usaklig favorisering, og her har dere altså ikke faktisk belegg for å hevde at kvinner generelt er mer utsatt for vold enn menn, men markedsfører likevel arrangementer hvor fokuset på bekjempelse av vold utelater vold som rammer menn.
Når dere markedsfører slike arrangementer og fremstiller det
slik dere gjør, er dere medansvarlige for denne skjeve fremstillingen, og det skjeve vernet, og det er helt legitimt å gå på budbringeren.
Dere velger hva dere vil skrive om og hvordan dere vil skrive om det, og er vel også delaktige i selve arrangementene, som altså har et fokus som er sterkt mannsdiskriminerende.
Det er vel i grunn dere som bør “skrive til FN” fremfor å legge dette ut på en norskspråklig blogg som knappest kan sies å påvirke kvinners situasjon i utlandet i særlig stor grad, hvis det er det som er deres bekymring.
Det er som jeg har skrevet egnet til å misforstås i sin
nåværende form, hvor det altså fremstår som om dere mener kvinner i Norge er spesielt utsatt og har behov for et spesielt vern mot vold, noe grunnlagsdataene altså ikke gir belegg for å hevde.
Tallene du viser til er for Norges vedkommende svært tvilsomme, som jeg var inne på i min forrige kommentar, og det vedvarende kvinnefokuset som skapes av slike arrangementer og artikler bidrar til å holde mørketallene over menns voldsutsatthet høye.
Også FN har svin på skogen i denne sammenhengen, og det
ensidige kvinnefokuset deres er like uberettiget.
Det er klart at kvinners stilling i andre deler av verden er
langt mer utsatt enn her til lands, men jeg har igjen å se troverdige tall som viser at kvinner er mer utsatt enn menn generelt eller noe sted i verden.
Det forholder seg gjennomgående omvendt – at det er gutter og menn som dør tidligst og er mest utsatt over alt i verden og gjennom hele historien.
Dette har sammenheng med mye forskjellig, men dypest sett
springer det ut av den universelle forestillingen om menn som forbruksvare. Ideen om “the disposable male”.
Enhver befolknings størrelse begrenses av antallet fruktbare kvinner, mens det holder, og rent ut sagt er å foretrekke at et utvalg av de beste mennene får barn.
Noen, eller ganske mange menn må lukes ut, og samfunn oppigjennom tidene har vært svært kreative i å finne måter å luke ut menn på.
Det har ikke manglet på verdige saker å ofre menn for, og man har gjennomgående vent seg til at menn nok bare faller fra i noe større utstrekning enn kvinner, uten at det gir grunn til bekymring.
Dette, kombinert med menns fysiske styrkefordel, har medført
at menn gjennom historien har blitt sosialisert til å ta støyten.
Her har lite forandret seg, og holdningen opprettholdes av det ensidige kvinnefokuset i samfunnet til tross for at grunnlagsdataene forteller en annen historie om det reelle behovet for vern.
Kvinner har alltid blitt vernet spesielt, og blir det
fremdeles, nå i form av slike egne initiativ som fokuserer spesielt på deres sikkerhet, til tross for at de altså ikke er mest utsatt.
Det kan vanskelig forstås som annet enn mannsforakt, og humanisme er det ikke.
Jo, det finnes menn som trenger beskyttelse fra kvinnelige voldsutøvere. Derfor har vi også krisesentre for menn, og derfor tar også voldtektsmottakene imot menn. Du har helt rett i at dette også er et eksisterende problem, og det har i tillegg vært tabubelagt, noe som forsterker problemet. Likevel kommer man ikke fra at når vi snakker om vold i nære relasjoner er kvinner som ofre overrepresentert, og på verdensbasis er dette er stort problem av et slikt omfang at FN har valgt avskaffelse av vold mot kvinner som ett av sine bærekraftmål. Du mener at vi bør “skrive til FN” når vi har publisert en liten tekst om et arrangement vi synes er viktig å støtte opp under. Her er det jo ikke vi som er uenige i fokuset for kampanjen?
Å vise engasjement for ett samfunnsproblem betyr ikke at man ikke er engasjert i andre problemer i samfunnet. Men denne kampanjen dreier seg altså om å bekjempe vold mot kvinner, av de årsaker jeg tidligere har nevnt og som også står på nettsiden jeg la ved lenke til. At du er uenig i budskapet er helt i orden, og du står fritt til å skrive en kronikk eller engasjere deg i det som opptar deg. Det synes jeg du skal fortsette med. Arbeid mot alle former for vold er viktig.
Jeg vet ikke om jeg får lov å skrive kjære, jeg mener det ikke som herskermetode, men som i, jeg ønsker deg virkelig alt godt? (si i fra hvis du opplever det fornærmende)
Kjære Gro.
Samfunnet er bygget opp av og for menn. Ikke som i, “det er en mannlig konspirasjon”, men som i… Det er så mye i vår kultur som lærer gutter og menn å sette seg selv først og så forvente at kvinner skal tilpasse seg dem, heller enn å se på seg selv og ønske å tilpasse seg kvinner.
Det gjelder alt i fra sminke (ikke alle kvinner sminker seg for menns skyld – i dag, men det er der den kulturen begynte), til kosmetisk kirurgi, botox, til jenter som er glade i sex kalles for stygge navn mens gutter som er like får en klapp på skulderen, til, som i dette tilfelle, vold i hjemmet. Hvor kvinnen forventes å elske, samme hva, og mannen… vel, han skal roe seg litt, “men det er jo ikke så lett for han heller, med så mye stress på jobben, og hun visste jo hun trigget hans sinne når hun sa det hun gjorde”.
Det er (så godt som) alltid kvinnen som forventes å tilpasse seg mannen, ikke omvendt. Når da mannfolk reagerer så sterkt på at en dag i året markerer vold mot kvinner så husk på at reaksjonene kommer som følge av… at det for dem er naturlig at kvinnen tilpasser seg mannen, ikke omvendt.
Kvinneguiden hadde, i forbindelse med denne markeringsdagen, en VELDIG god artikkel om nettopp dette med at, “mestedels av den vold som anmeldes til politiet er vold mot menn – så hvorfor er det da så viktig å markere avstand fra vold mot kvinner?”.
http://www.klikk.no/kvinneguiden/kommentarer/article1637057.ece
Anbefales varmt!
Ha en riktig fortreffelig fin og god dag, Gro! :)
Oh, og ps. siden vi er inne på temaet vold mot kvinner, en video i debatten som jeg anbefaler like varmt.
http://www.sol.no/nyheter/2015_11_26_68929_jeg-er-en-jente-og-innen-jeg-er-fjorten-vil-jeg-ha-blitt-kalt-hore-fitte-og-billig.html
Her var det relativt mye mannsforakt.
For det første er det som jeg har forklart Gro her over, relativt merkelig at man kan operere med tusenvis av prosents feilmargin når det kommer til voldtekt, mens man totalt lukker øynene for at menn utsettes for mer vold i hjemmet enn de innrapporterte tallene gir uttrykk for.
Litt i overkant av 100 voldtekter pådømmes i rettsapparatet årlig, ca. 1000 tilfeller anmeldes, og Maddam.no og andre feminister har basert en lang rekke artikler og sogar politiske krav på estimater som tilsier at mellom 8 000 og 16 000 kvinner årlig voldtas i Norge.
Men når det kommer til forekomsten av vold mot menn i nære relasjoner, da er det plutselig utelukket at forkeomsten kan være høyere enn de rapporterte tallene, selv om mange av de samme faktorene gjør seg gjeldenede der som i voldtektsforekomsten, og enda sterkere.
Det er jo hykleri av høyeste orden, og det er all grunn til å forvente at menn utsettes for langt mer vold i nære relasjoner enn tallene viser, noe også mange av de relativt få undersøkelsene som er gjort om temaet viser.
En av dem her:
http://domesticviolencestatistics.org/men-the-overlooked-victims-of-domestic-violence/
Den saken du anbefaler fra kvinneguiden legger totalt lokk på dette, og fremstiller det oppskriftsmessig nok som om menn dominerer voldsofferstatistikkene simpelthen fordi menn anmelder volden de utsettes for, når det meste tyder på at menn i realiteten anmelder langt mindre volden, og spesielt av familievolden de utsettes for, enn kvinner.
Så utgyter du mye fordommer mot menn, alt dette med at kvinner forventes å tilpasse seg osv.
Det finnes det ikke belegg for å påstå, og får stå totalt for din egen regning.
Menn dominerer som nevnt ikke bare voldsofferstatistikkene, men også alle andre negative sosiale sttatistikker, og hvis du mener at dette er kjennetegn på en herskerklasse, har du antakelig behov for å lese deg opp på begrepets betydning.
Det er ikke et kjennetegn for en herskersklasse at de dør 5 år tidligere enn andre, at de omkommer i arbeidsrelaterte ulykker og andrer ulykker ti ganger så ofte, at de er ti ganger så utsatt for hjemløshet og narkotikamisbruk, ti ganger så ofte fengsles, tre ganger så ofte begår selvmord, osv. osv. Dette er kjennetegn på sosial nød, og der dominerer menn totalt.
Du er etter alt å dømme sørgelig blind for hvilken enorm sosial makt kvinner har i samfunnet.
Til den siste videoen din vil jeg skyte inn at jeg selv er far ti to små jenter, som jeg selvsagt ønsker alt det beste i livet. Jeg tar imidlertid avstand fra fremstillingen av kvinners liv som så utsatt og mer utsatt enn menn. Det er det faktisk ikke belegg for å påstå.
Når jeg fikk mine døtre var jeg tvert imot klar over at det fritok meg fra en lang rekke bekymringer, fordi sannsynligheten for at en jente vil lykkes med sine målsettinger i livet er langt bedre enn for gutter.
Ikke bare tilsier det kvinnelige fraværet på de negative sosiale statistikkene dette, men også det faktum at kvinner nå gjør det langt bedre enn menn på de fleste felt av betydning. De utgjør over 60 % av studentene ved høyere utdanning og dominerer de mest krevende studiene enda mer. 7 av 10 som fullfører videregående er jenter og jenter går ut med et helt karakterpoeng bedre snittkarakter enn gutter i alle fag foruten gym. Det er nærmere 90 % sannsynlighet for at begge mine døtre vil få seg barn, med alt det har å si for videre trivsel i livet, og jeg kunne fortsatt lenge.
Samfunnet er i stadig større grad tilpasset jenter og kvinner, ikke gutter og menn.
For foreldrene til gutter er det langt mer og stadig mer å bekymre seg for.
Frafallet av gutter er dramatisk, og så dramatisk at man snakker om en “boys crisis” i vesten. Mye av dette er bevirket og forsterket av direkte mannsdiskriminerende politikk som igjen understøttes av en utpreget fordomsfull og foraktfull offentlig debatt hvor man altså ikke tar utgangspunkt i de kalde fakta om samfunnsforholdene, men gjennomgående og feilaktig fremstiller kvinner som langt mer utsatt enn de er og menn langt mindre utsatt enn de er.
Så er jeg smertelig klar over at også mine døtres fremtidige velvære i stor grad vil avhenge av at de kan samhandle godt med gutter og menn i samfunnet, og der ser jeg med stor bekymring på hvordan samfunnet utvikler seg for gutters vedkommende.
Hvis utviklingen fortsettes slik den har gjort de foregående 40 årene, vil mine døtre ha svært få velfungerende menn å velge mellom når de skal stifte familie, og samfunnet vil i økende grad være befolket av en stor gruppe marginaliserte menn som vil utgjøre en sikkerhetsrisiko og en belastning på velferdstjenestene, mens kvinnene i økende grad blir overlatt til å klare det meste selv.
Hele samfunnet lider når man bedriver kjønnskamp på sviktende grunnlag slik den norske feministaten gjør. Man kan ikke systematisk diskriminere halvparten av befolkningen over flere generasjoner uten at det får konsekvenser.