Stemningsbilde før pressekonferansen begynte. NB! Jeg kom rett fra en natt på nattoget og var kanskje ikke helt tilregnelig.

“Er denne mikrofonen på?”

Det var mandag morgen 09:00 og live-streamingen startet med en litt gammel filmsnutt om KVU Oslo-navet. Den sagnomsuste konseptvalgsutredningen for infrastruktur og mobilitet i Oslo-området. “Velkommen. Da gir jeg ordet til jernbanedirektør Elisabeth Enger,” sa den ukjente mannen i dress.

Folk i salen sluttet å småsnakke. Jeg skrudde opp lyden på PC-høyttalerne, gjorde live-streamingen til fullskjerm og strakte meg etter kaffekoppen. Endelig skulle vi få vite helt sikkert hva KVU Oslo-navet hadde å by på.

“God fremkommelighet.” bla bla “Veksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange.” blabla

Noen ganger må 2 kvadratmeter være nok

Elisabeth Enger var glad og kunne først fortelle oss ting vi visste fra før. Målene: “God fremkommelighet.” bla bla “Veksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange.” blabla. “Styrket busstilbud, knutepunkter, høy frekvens, fortetting, nye tunneler.” blabla

Men så: bam!

“Folk må regne med å stå på bussen hvis de ikke skal reise langt.” Det var helt stille i salen. En rekke spørsmål raste gjennom hodet mitt: Men hva er langt? Hvor nær må jeg stå de andre egentlig?

“Man kan ikke regne med å få sitteplass hvis man skal reise mindre enn 15 minutter.”

Okey. Puh. Det skal vi klare.

“Vi beregner 2 kvadratmeter på 2 personer.” Jeg strakte armene ut litt og vurderte plassen rundt kontorstolen. Hm. OK, det er greit for meg. Det skal vi få til sammen.

Fy flate så dyrt det er med kollektivtrafikk! Jeg måtte ta bilder av kostnadene med mobilen. Ble dårlig kvalitet. Si i fra hvis du vil ha tekniske råd til blogging!

Hvor skal vi greie å få tak i så mye penger? Oslo kommer til å bli nedsyltet i gjeld og vi kommer ikke til å ha råd til sykehjemsplasser i Spania engang!

Dyrt, men ikke for dyrt?

Ikke før hadde pulsen blitt lav igjen før neste bombe gikk av:

“Det er ikke nok med et godt kollektivtilbud. Vi må ha målrettet trafikantbetaling.”

Jeg syntes jeg så at samferdselsbyråden, Ketil Solvik Olsen (FrP), på første rad fikk en liten rykning i venstre munnvik.

“Det er behov for store pengebeløp til investeringer. Over 74 milliarder kroner.” Herregud. Jeg senket hodet i fortvilelse. Hvordan skal dette kunne gå? Hvor skal vi greie å få tak i så mye penger? Oslo kommer til å bli nedsyltet i gjeld og vi kommer ikke til å ha råd til sykehjemsplasser i Spania engang!

“Men anbefalt konsept er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt.” Jeg løftet hodet igjen, prøvende. Er det virkelig sant?

“Det er lønnsomt fordi veldig mange mennesker kommer til å få en mer effektiv hverdag. Det gir stor nytte til trafikantene.” Jeg tørket en tåre og smilte i det jeg møtte jernbanedirektørens blikk på PC-skjermen. Hun så triumferende ned på veidirektøren som også satt på første rad:

“Vi har en del veiprosjekter som ikke bærer preg av det samme.” Haha. Folk lo og begynte å slappe av.

Det var stort sett bare kjedelige plansjer. Men endelig kom det en med litt friske farger og artige figurer. Jeg tok bilde av den med mobilen også.

Ikke like underholdende menn i dress

Ruter direktøren og veidirektøren fikk begge ordet, men greide ikke være like underholdende. Jernbanedirektøren hadde kanskje stjålet alle poengene? Det er jo litt artigere å høre på damer som snakker. Det er liksom mer liv i de, eller hva? Nei, sånt kan man ikke si. Jeg tar det tilbake.

Ketil Solvik Olsen takket for arbeidet som har blitt gjort, men var det egentlig tatt høyde for nok teknologiutvikling i denne KVUen? Jeg klør meg i hodet. Hva var det han forsøkte å si? Kanskje han vil at teknologien skal sikre at vi kan ha flere biler og mindre kollektivtrafikk?

Han nektet å kommentere trafikantbetalingen, skrøt heller av hvor bra det er med elbiler. Men var det ikke den rødgrønne regjeringen som jobbet for elbiler, mens FrP ville ha billigere bensin?

Kanskje jeg husker feil.

Jeg får vel smøre meg med tålmodighet til neste live-streaming av KVU Oslonavet.