Kan feministisk porno være frigjørende i et samfunn som allerede er gjennomseksualisert?

Maddam har eksistert som et feministisk bloggkollektiv i fire år, men hittil har vi aldri skrevet om porno. For noen år siden diskuterte vi det innad, hva det kommer av. Det ble sagt at omkostningene opplevdes som for store og at temaet er «ubehagelig». For selv innenfor feminismen finnes det noen temaer som er mer betente enn andre. Porno og prostitusjon er slike temaer som vekker sterke følelser og skarpe fronter. I blant kan man også få på følelsen at en noen (ofte menn) opplever informasjon om kritikkverdige forhold i prostitusjons- eller pornobransjen som en personlig fornærmelse.

Men kanskje også feminister må forholde seg annerledes til debattene om porno? Påføring av skyld og skam for å se på porno og et bastant nei til alle former for porno er kanskje ikke lenger den mest fruktbare tilnærmingen?

Bare ett klikk unna
Istedenfor å snakke om selve pornoen snakker feminister oftere om symptomene på pornoen og  “pornokulturen”. Vi snakker om hvordan pornoen infiltrerer populærkulturen, reklamebransjen og mediene og vi peker på omkostningene dette får for kvinners selvfølelse.

Men å bli «kvitt pornoen» virker nærmest utopisk.

En forklaring kan være at «kampen mot porno» virker uoverkommelig. Som Hedda Lingaas Fossum skriver i sin leder i siste nummer av FETT: «internett har gjort porno allment tilgjengelig, billig og anonymt. I Norden får en gjennomsnittlig ungdom sitt første møte med porno ved 11-årsalderen, godt hjulpet av smarttelefoner og nettbrett. Hva menn angår antar mange at pornobruk er nærmest universelt».

Menn bruker porno mer enn kvinner, men også mange kvinner er ser porno. Sexdriften vår er sterk og tilgjengeligheten bare et klikk unna. At om lag 30 000 mennesker bruker porno på verdensbasis hver sekund er et beviselig faktum på dette.

Mannsorientert porno
Den feministiske kritikken av pornoen er kanskje velkjent. En kritikk handler om at mainstream porno stadig blir mer nedverdigende og voldelig mot kvinner. I tillegg vet vi at mange kvinner i bransjen er sårbare, enten i en vanskelig økonomisk situasjon eller med en tøff oppvekst og/eller overgrep i «bagasjen». Pornoen beskrives derfor kjøp og salg av kvinner i en skitten pornobransje som utnytter sårbare kvinner.

En annen sentral feministisk kritikk har dreid seg om at pornoen er mannsorientert. I pornoen er kvinnekroppen som oftest redusert til et nytelsesobjekt, der hennes funksjon er å gi menn seksuell tilfredstillelse. Mainstream porno serverer derfor misvisende og urealistiske bilder av hvordan kvinners kropp ser ut og hvordan kvinners seksualitet fungerer.

 kommersialiseringen av sex og kropp kan derfor bety at den seksuelle friheten fremdeles er innsnevret

Hvordan dette preget oss, vårt kvinnesyn og våre sexliv er ikke godt å si. De fleste klarer kanskje å skille mellom fiksjon, fantasi og virkelighet? Likevel tror jeg at jevnlig konsum av mainstream porno påvirker de som ser på det. Vi vet for eksempel at det er en sammenheng mellom det å se mye på porno og kjøpe sex. I en dokumentar (som lå på NRKs nettsider for en tid tilbake) sa noen unge britiske menn at de foretrakk å kjøpe sex. Da fikk de den sexen de tente på – den de hadde sett på porno. Det er ingen god utvikling. Verken for disse mennene, for samfunnet eller for kvinnene i sexbransjen.

Men å bli «kvitt pornoen» virker nærmest utopisk. Internett har kommer for å bli, sexbransjen er et enorm og lukrativ (for de på toppen av systemet) og ny teknologi, sosiale medier og smarttelefoner gjør at terrenget er i endring.

Hvordan skal feministene forholde seg til denne utviklingen?

Det feministiske tidsskriftet Fett er allerede i gang. I det siste nummeret deres er pornoen under lupen. Mer fordomsfritt, åpent og nytenkende belyses pornoens negative sider og potensiale for seksuell frigjøring. Spørsmålet jeg stilte meg selv når jeg begynte å lese denne utgaven av FETT var: hvordan kan porno noen gang bli frigjørende i et samfunn som allerede er gjennomseksualisert?

Sex som prestasjonsarena
Kvinner er seksuelle vesen, med lyster, behov og begjær, akkurat som menn. Derfor har kvinners seksuell frigjøring har vært en viktig del av kvinnekampen siden 1970-tallet. Likestilt og god sex fordrer at samfunnet aksepterer kvinners seksualitet, at kvinner kjenner sin egen kropp og at menn forstår at de ikke er det eneste subjektet i et samleie.

Feministisk og “kvinnevennlig porno” er noe vi har sett mer av det siste tiåret. Men her deles feministene i to leire.

Men selv om kvinner i teorien er mer seksuelt frigjorte nå enn før, har også malen for hvordan kvinnekroppen skal se ut blitt smalere og forventninger til «hva som er bra sex» blitt større. Mainstream porno og medienes evinnelige fokus på «dette tenner vi på», «slik blir du god i senga», «dette liker han best at du gjør» har bidratt til å gjøre sex til nok en arena som handler om prestasjon. Seksualiseringen av samfunnet og kommersialiseringen av sex og kropp kan derfor bety at den seksuelle friheten fremdeles er innsnevret, enn om på andre måter enn for førti år siden.

Kan porno spille en rolle og gi et mer realistisk bilde av sex og kropp?

I den nye nummeret til Fett var det spesielt et intervju med pornoprodusent Erika Lust som fanget min interesse. Lust lager det hun beskriver som feministisk porno. For henne innebærer det å skape en porno som er mer kreativ, som inkluderer menneskelige forbindelser og som har en rettferdig og moderne fremstilling av kvinners kropp og lyster. For å få dette til må man ha kvinner bak kameraet, mener hun.

Feministisk og “kvinnevennlig porno” er noe vi har sett mer av det siste tiåret. Men her deles feministene i to leire. De som er positive til utviklingen mener at feministisk porno er et alternativ som både kan bidra til å dekke våre naturlige og seksuelle behov samtidig som det viser mer realistisk sex, flere realistiske kropper og sex som er god for både menn og kvinner. I følge dem er feministisk porno noe frigjørende som tar på alvor at kvinner er like seksuelle vesen som menn. I den andre leiren står feminister som mener at feministisk porno er en avsporing, da det å ha sex for penger aldri kan bli kvinnefrigjørende.

Selv er jeg usikker. På den ene siden ønsker jeg meg ikke et samfunn der noen lever av å selge sex. På den andre siden tenker jeg at feministisk porno kanskje kan være et alternativ til mainstream porno. Men problemstillingene er fremdeles mange. For kan feministisk porno noen gang bli et reelt alternativ til mainstream porno? Og kan man bøte på problemet med porno, med enda mer porno, selv om den er annerledes? Og hvis ikke feministisk porno med ekte mennesker er etisk forsvarlig, hva står vi igjen med da? Erotiske noveller? Tegneserier? Animasjonsfilmer? Pornopodcast?

Uansett hva man måtte mene så må man ta på alvor at svært mange ser på porno. En relevant feminisme må derfor våge å delta i debattene, kanskje mer løsningsorientert og nysgjerrig enn bare et bastant nei til alt.

bilde: porn ping, Kristof arbath, CC BY NC 2.0

bilde: irony, anthony easton, CC BY 2.0