Ulv har en egen posisjon i norsk debatt, det viser både de som omtaler skytingen av tispa i Østmarka som en stor sorg og reaksjonen rundt den store ulvesaken i Elverum i vår.

Det er få dyr som skaper like mye debatt som ulv, på tross av at det er kun 30 (29 etter siste felling) helnorske individer. I Skandinavia er det 400 dyr til sammen.

I utgangspunktet kan ikke så få dyr utgjøre verken noen større fare eller gjøre noen skade på verken befolkning eller materiell. Likevel så understrekes det gang etter gang at de som bor i ulveområder er redde. SPs leder Trygve Slagsvold Vedum fortalte om en småbarnsmor som var redd nærgående ulv i Trysil og fortalte om en urettferdighet folk i disse lokalsamfunnene føler.

Beklager, men det kan jeg ikke forstå. Tidligere var det å være Oslo-beboer å melde seg ut av debatten, men nå har vi nå engang 10 % av den norske ulvestammen stort sett innenfor bygrensa. Vi kan uttale oss. Det bor ufattelig mange mennesker inn mot Østmarkas grenser, og det er ingen som er redde for å gå ut eller la ungene leke rundt Lutvann. Jeg skal flytte dit, og jeg går nesten daglig turer alene i området.

Er det fordi vi tror at ulven kan bli klappet på dersom vi ser den, og det egentlig er en stor valp? Jeg tror svaret er nei. Ulven har rett og slett ikke en så stor plass i Oslo folks bevissthet. Det er andre farer man er redde for, slik som trafikken skumle menn og narkotika. Oslo beboeren har kanskje andre ting å tenke på og kanskje et travlere liv.

Ulvesaken har opprørt mange, spesielt Karl Håkon Gulbrandsen som kjørte fra Molde til Elverum for å støtte de tiltalte i Elverum saken i våres. Hvordan han skulle støtte de er usikkert, siden han har tapetsert bilen med klistemerker som ”ekte mannfolk skyter ulv”, noe de tiltalte vel hardnakket hevder at de nettopp ikke har gjort (eller forsøkt i hvert fall).

Og ligger det noe her? En tanke om å ha en fare i norsk natur som man kan ”hamle opp med”?  Er det en urmaskulinitet som ligger til grunn for det intense ønsket om å skyte så mange ulv som mulig. Egeninteresse kan det umulig være. Som eksempel bor Gulbrandsen i Molde, et sted helt skjermet for ulv.

Tispa i Østmarka ble skadeskutt fordi hun angrep en elghund på jaktlos. Elgjakt er en trivelig fritidssyssel, men kanskje vi burde legge lista like høyt som sysselmannen. Selv om skytteren handlet i nødverge, var det noe han burde ha gjort for å avverget angrepet? Mitt forslag er at han kanskje ikke skulle ha sluppet elghunden for jakt i et av Norges mest kjente ulverevir. Jeg skal fortsatt gå turer i Østmarka, ganske så uredd.

Bilde: Tambakeo the Jaguar, Creative commons license