Foto: FN-sambandet / Terje Karlsen

De nye målene for bærekraftig utvikling ble offisielt vedtatt i FN i dag. Forskningsstiftelsen Fafo inviterte til møte om hva målene innebærer for Norge. Jeg har sett på målene som omhandler fattigdomsbekjempelse, ulikhet og likestilling. 

Bakgrunn for de nye målene

De nye målene for bærekraftig utvikling skal avløse Tusenårsmålene som løper ut i slutten av 2015. Tusenårsmålene ble vedtatt i 2000 og består av åtte mål som til sammen skal bidra til å redusere global fattigdom. Nå nærmer oss utgangen av 2015 og målene blir beskrevet som en suksess.

Selv om vi ikke kommer til å nå alle målene, mener mange at de har tatt oss et stort skritt i riktig retning . Andelen fattige som lever i ekstrem fattigdom har blitt halvert, flere har tilgang til rent vann og mange flere jenter begynner på skolen. Hva som skyldes Tusenårsmålene er likevel omdiskutert. Noen peker på at det hele handler om talltriksing, andre mener at vi ikke har nok data til å vite hvor mange vi har løftet ut av fattigdom, en faktaopplysning i saken er også at mye av fremgangen skyldes en betydelig økonomisk vekst i India og Kina. I tillegg mener mange at målene rettet seg hovedsakelig mot symptomene, og ikke årsakene til fattigdom. I et kvinneperspektiv er det også verdt å merke seg at målet om å redusere omfanget av svangerskapsrelatert dødelighet er ett av de målene vi er lengst unna å nå.

Innvendingene til tross, blir det beskrevet som en suksessoppskrift at verden kommer sammen og utformer en målrettet felles innsats for bekjempelse av fattigdom. Siden 2012 har det derfor foregått en omfattende prosess med å få på plass nye utviklingsmål. Millioner mennesker har blitt hørt via verdens største globale spørreundersøkelse (A Million Voices: The World We Want). Det har vært konsultasjoner i over 90 land og både sivilsamfunn, akademia, FN-systemet, medlemsland og privat sektor har blitt trukket inn i arbeidet med å komme frem til de beste målene. Og i dag ble altså målene vedtatt.

Foto: Longshortwalk.org, hentet fra fn.no

Hva skiller de nye målene fra de gamle?
• De nye målene kalles for bærekraftsmål fordi de ser bekjempelse av fattigdom og klimaendringene i sammenheng
• Tusenårsmålene gjaldt bare de fattige landene. De nye målene er universelle og gjelder alle land
• De nye målene er mer demokratisk forankret enn Tusenårsmålene
• Det er mange flere mål, 169 delmål og det blir trolig opp mot 300 indikatorer.

Bærekraftmålene oversatt til norsk. kilde fn.no

Kvinners rettigheter under press

De nye bærekraftsmålene omtales som ambisiøse, da de dekker alt fra godt styresett, til fred, rettferdighet, stans av klimaendringene, likestilling, kvalitetsutdanning og bærekraftige produksjonssystemer. Men forhandlingene om målene har vært tøffe og kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter har vært ett av de mest betente temaene. Konservative religiøse krefter har blitt bedre organisert, mer profesjonalisert og utgjør en sentral maktfaktor (via blant annet tenketanker og lobbyvirksomhet) for å hindre kvinners frihet og rettigheter. De nye målene har også fått kritikk for å være på svake på menneskerettigheter og for å utelate nedrustning, for å nevne noe.

I dag tidlig arrangerte Fafo et frokostmøte for å si noe om hva de nye bærekraftsmålene kommer til å bety for oss. Siden disse målene er universelle vil de få implikasjoner for både innenriks, utenriks, klima- og utviklingspolitikken til Norge. Vi skal bidra til å nå målene ute, men vi skal også nå dem her hjemme.

For oss som er opptatt av sosial utjevning, klima og likestilling burde derfor disse målene gjennomgås nøye. Se her hva norske myndigheter forplikter seg til i dag (jeg har bare sett på tre mål, men vi har utfordringer med å nå mange av de andre 14 målene også):

Mål 1: Utrydde all fattigdom.
Mål 1 sier også at vi skal halvere all relativ fattigdom etter nasjonale definisjoner. Norge har ingen offisiell fattigdomsgrense, men bruker EUs fattigdomsdefinisjon. Den sier at alle som tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten regnes som fattige. For å nå bærekraftmål 1. må Norge halvere andelen som lever under denne grensen. Dette kan bli en utfordring da vi har en voksende underklasse og antallet barn som lever i fattigdom øker.

Mål 5: Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre jenter og kvinner.
I 2014 var 47 prosent av alle som jobber i Norge kvinner, men mange kvinner jobber fremdeles deltid. Vi har også et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa der de mannsdominerte yrkene er systematisk bedre betalt. Den gjennomsnittlige månedslønn til kvinner som jobber fulltid er ca. 86 prosent av mennenes. Likevel utgjør kvinners årlige bruttoinntekt bare 67 prosent av mennenes. I tillegg er et stort flertall av minstepensjonister kvinner. Dersom Norge skal nå mål 5 må det gjøres mer for å oppnå full likestilling mellom kjønnene.

Mål 10: Redusere ulikhet i og mellom land.
For å redusere ulikhet innad i landene har medlemslandene forpliktet seg til å sørge for at de fattigste 40 prosent av befolkningen skal oppnå en større inntektsøkning enn gjennomsnittet i befolkningen.

Hva betyr dette for Norge? Vel, inntektsforskjellene i Norge øker, og forskjeller i formue øker enda mer. I 2012 eide den rikeste tidelen av husholdningene i Norge omtrent halvparten av norske husholdningers totale formue. Vi beveger oss altså nå i motsatt retning enn det som er nedfelt i dette målet.

Bruk målene for det det er verdt!

FN har uttalt at alle (individer, stater, FN-systemet, privat næringsliv, sivilsamfunn) må delta om vi skal nå målene innen 2030. Hovedansvaret ligger likevel på medlemsstatene og i dag skriver norske myndigheter under på at de forplikter seg i arbeidet. Dersom ikke dette bare skal bli flotte ord, må vi her hjemme bruke dem for det et der verdt. Man kan mene at målene er svake på noen områder, men her er det masse å ta for seg for alle som er opptatt av klima, ulikhet og likestilling både her hjemme og ute i verden.

Og ja, vi har en jobb å gjøre. For den som var på Fafos møte om de bærekraftsmålene i dag kunne se at hele panelet var dekket av hvite middelaldrende menn!

Kilde: www.fn.no