Helgefri, er det så viktig?
Forrige onsdag lå jeg på sofaen en hel ettermiddag, mentalt og fysisk ute av stand til å gjøre noe annet fornuftig enn å se på søppel-tv og surfe formålsløst på internett. Søvnmangelen førte til at lesing var utelukket. Sur var jeg også. Ikke på noen, men like fullt sur. Jeg hadde jobbet nattevakter, og hadde stått opp klokka 12 for å snu tilbake døgnet slik at jeg kunne gjøre meg i stand til å stå opp tidlig dagen etter.
Turnuslivet
Livet i turnus består av jobb om natten, lite søvn, jobb om dagen. Det består av jobb om kvelden, hvorpå vi skynder oss hjem kl. 22.30 for å legge oss slik at vi rekker seks timer søvn før vi skal på jobb om morgenen igjen. Målet er ivaretakelse av kontinuitet i pasientbehandlingen og behovet for døgndrift i helsetjenesten. Vi som driver med det, er innforstått med at det er nødvendig. Det er viktig. Vi stenger aldri. Og vi synes selv at vi har verdens beste jobb. Så selv om det til tider er slitsomt og forskning viser at det er helseskadelig med den stadige omstillingen, gjør vi det likevel.
Det er ikke døgnsnuing og lite søvn som gjør at jeg noen ganger tenker at det hadde vært fint med en annen type jobb. Det er arbeidshelgene. De gangene andre planlegger turer, vennemiddager, utflukter med familien eller bare vil sove lenger enn vanlig. De dagene vi kan drikke kaffe og lese gårsdagens avis fra perm til perm ved kjøkkenbordet i pysjbukse og med ullsokker på føttene, se ut av vinduet og tenke hele tankerekker ferdig.
Jobbe helger er noe de fleste sykepleiere må. Vi aksepterer det fordi vi vet at det trengs. Men det er flere grunner til at vi ikke ønsker å arbeide oftere enn hver tredje. En viktig årsak er hver enkelt sykepleiers rett til fritid med familie og venner. En annen er at ukene som inkluderer arbeidshelg ofte gir inntil 48 timers arbeidsuke. Erstatningsfriperioden vi har midt i uka utgjør 35 timer. Så vi blir slitne. Slitne sykepleiere er dårligere rustet til å ta gode avgjørelser og gjøre nøyaktige observasjoner.
Er det så farlig, da?
Jeg jobber 17 helger hvert år, for 40 kroner ekstra i timen. Å ha en erstatningsfridag midt i uka er helt greit, men bare for å ha sagt det: Det er ikke like stas å ha fri på en torsdag når du likevel må opp halv sju for å lage frokost og få unger på skolen, og de fleste du kunne tenke deg å ta en kaffe med eller gå en fjelltur med er på jobb. Det er ikke like stas å ha fri midt i uka når du ikke kan invitere med venner på tur eller middag og vin fordi de er opptatt med fotballtrening og kjøring og henting og lekser. Fri midt i uka er ikke jevngodt med frihelg. At det kan være en fordel for familiene, som Solveig Horne sa i Stortingets spørretime 4. mars i år da søndagsarbeid ble debattert, er jeg dermed uenig i.
Regjeringen ønsker at enda flere skal jobbe søndager. De vil at markedskreftene skal regulere samfunnet. De pakker det strategisk bevisst inn i det positivt ladde ordet ”fleksibilitet”, og mener åpenbart at det ikke er så farlig at mange mister helgefri.
Jeg har for øvrig observert at valgbodene deres er stengt på søndager. Det forteller meg at også regjeringspartiene setter pris på helgefri.
Men vet dere? Det er det. Det er viktig å ha anledning til å være sammen med familien når resten av familien har fri. Det er viktig at minst én dag i uka er rolig og at vi har et felles avbrekk fra den travle hverdagen vår. Det er viktig å hvile og å ha tid til å gjøre ingenting, eller å gå på tur i marka med tiåringen. Det har med livskvalitet å gjøre, og livskvalitet henger sammen med helse. Helsen vår har betydning for trivsel, arbeidsglede og arbeidsevne.
Så hvem er det regjeringens fleksibilitetsiver skal gavne? Høringssvarene tyder på at det er et nokså marginalt mindretall som er enig med regjeringen i dette spørsmålet. Folk vil ikke ha søndagsåpne butikker. Ikke en gang arbeidsgiverne og de som eier butikkene vil ha det. Likevel ønsker regjeringen å presse det gjennom. Det synes jeg vitner om liten respekt for høringsinstansene.
Uheldige ringvirkninger
Det er flere enn studenter med deltidsjobb som må arbeide dersom det åpnes for generell søndagshandel. De fast ansatte må antakelig arbeide. De som leverer varer må arbeide. De som produserer varer må arbeide, og både renholderne og de som transporterer folk til jobb må arbeide. Vil dette i verste fall føre til at også de som jobber i barnehager må arbeide, fordi noen må passe ungene til de som er på jobb på søndager?
En slik utvikling mener jeg er uheldig. Vi som har jobber der det kreves, må ta ansvar og jobbe i helgene når det er nødvendig. Det må holdes på et nivå som er til å leve med for den enkelte ansatte. Men ingen må handle på søndager. Den ”friheten” har for store konsekvenser for de som bemanner de berørte virksomhetene. Jeg skulle ønske at regjeringen var så ærlig at de vedgikk at det er ideologisk motivasjon som ligger bak ønsket om søndagsåpne butikker, og ikke omtanke for familienes hverdagsliv.
Jeg har for øvrig observert at valgbodene deres er stengt på søndager. Det forteller meg at også regjeringspartiene setter pris på helgefri. Det forstår jeg, for jeg vet hvor verdifullt det er.
Bilde fra gratisography.com
Teksten ble opprinnelig publisert i Klassekampen i spalten Gryr i Norden 8.9.15
6 Comments
Trackbacks for this post
-
[…] mest leste innlegget, med nærmere 50.000 sidevisninger er innlegget Helgefri, er det så viktig? Og vår egen sykepleier Gro vet alt om hvor viktig det er. I innlegget Hvordan har dagen din vært, […]
-“Folk vil ikke ha søndagsåpne butikker. Ikke en gang arbeidsgiverne og de som eier butikkene vil ha det. Likevel ønsker regjeringen å presse det gjennom.”
Her bommer du litt. Regjeringen ønsker ikke å påby søndagsåpent, de ønsker å fjerne forbudet mot søndagsåpent.
Du sier og at regjeringen “vil at markedskreftene skal regulere samfunnet”. Markedskreftene er nettopp forbrukerne og arbeidsgiverene, som du påstår ikke vil ha søndagsåpent, så da burde vel den saken være grei; det det blir ikke søndagsåpne butikker med mindre regjeringen påbyr næringslivet å holde åpent søndager, noe de altså ikke har tenkt å gjøre.
Personlig har jeg ingen sterke følelser hverken for eller mot, men jeg har vanskelig for å akseptere hykleriet og desinformasjon som florerer i denne saken. Nei, ingen vil tvinge butikkene til å ha åpent, og halvparten av næringslivet i Norge har allerede søndagsåpent. Noen må faktisk jobbe for at du skal kunne bruke søndagen på å tilbringe kvalitetstid med familien på kino, teater, bibliotek, museum, restaurant eller kafé, og ingen skriker over søndagsåpne bensinstasjonen, kiosker, gartnerier og Gud vet hva mer. Hvis man skal være mot søndagsåpent, synes jeg man skal være konsekvent. Steng Norge på søndagene, eller fjern forbudet i helhet.
Utmerket og logisk svar. Har aldri forstått venstresidens heksejakt og fistelskrik om temaet. Er nokså sikker på at de heller ikke forstår det selv.
Jeg ønsker at du gir eksempler på hva som er hyklersk ved å argumentere for at de som ikke MÅ jobbe, bør få fri i helgene (og spesielt på søndager).
Videre: Når det gjelder forståelsen av markedskreftene, er jeg uenig med deg i fremstillingen din om at markedet vil regulere det slik at ingen butikker holder åpent på søndager dersom mange ikke ønsker det. Konkurransen er slik, mener jeg, at dersom en eller flere butikker holder åpent vil de andre også tvinges til det fordi de ellers vil tape penger på det. Denne argumentasjonen kommer fra bransjen selv, i følge de avisartikler jeg har lest om dette (og ja, jeg leser også såkalte “høyre-aviser”).
Jeg er heller ikke nødvendigvis for at alle kulturinstitusjoner må holde åpent på søndager. Det er hyggelig å kunne gå på museum, men det er ingen kritisk nødvendighet. Søndagsåpne bensinstasjoner er overflødig da de fleste har kortautomater og mange kafeer velger også å holde stengt. Det er helt greit. Jeg skjønner veldig godt at de som jobber der ønsker å ha fri. At Plantasjen er åpent på søndager er totalt unødvendig og jeg fatter ikke hvorfor det er så viktig.
Jeg har aldri påstått at regjeringen ønsker å påby butikker å holde åpent søndager, for ordens skyld.
Det som er hyklersk, er at klagekoret kommer først nå, etter at mer og mer av næringslivet har innført søndagsåpent over mange år allerede. Og de aller fleste motstanderne av søndagsåpent argumenter ikke for at de som ikke MÅ jobbe, skal få fri i helgene. Fokuset er på å skåne butikkansatte, og kun denne ene gruppen. Med mindre de jobber i butikk med Brustadbu. Man ønsker jo tross alt muligheten til å handle på søndag, uansett. Hvis du derimot argumenterer for å stenge alt bortsett fra kritiske samfunnsfunksjoner på søndager, så er det helt i tråd med det jeg sier på slutten av min kommentar: vær i det minste konsekvent på kravet om søndagsstengt. I samme slengen synes jeg i såfall man burde argumentere for generelt forbud mot skiftarbeid og kveldsjobbing, da dette gjerne går mer ut over familielivet enn å jobbe en søndag i måneden.
Vel. Vi har jo et samfunn med et visst antall av servicefunksjoner som krever at noen jobber på ugustige tider. Det vil kanskje være urimelig å kreve at man stenger ned disse. Videre synes jeg at å argumentere for et generelt forbud mot skiftarbeid og kveldsjobbing framstår som urealistisk.
For å understreke til slutt: Jeg skjønner at enkelte virksomheter har søndagsåpent og at en del servicefunksjoner også må gi befolkningen et tilbud på søndager. Likevel mener jeg at arbeid på søndager må begrenses til et minimum, av de grunner jeg har oppgitt i teksten over. For å trekke fram noen eksempler så er det unødvendig at det skal være mulig å handle klær, sko og elektriske artikler på søndager. Søndagen må få være fridag for de fleste av oss, og det må være en dag som er roligere enn andre dager. Jeg tror vi trenger det, som samfunn. Om du er uenig i det er det greit for meg, men det er altså mitt syn på saken.
Ps. Jeg har heller aldri vært for Brustadbuene.