Kryss inn mangfoldet i valget 14.september
I de feministiske miljøene har kampanjen «kvinnerinn» blitt sparket i gang. Her oppfordres folk til å gi kvinner som står på valglistene et ekstra kryss for å få flere kvinner inn i kommunestyrene. Kampanjen er god og den er nødvendig. Åtte av ti ordførere her til lands er menn og en slik skjevfordeling av makt mellom kjønnene er udemokratisk. Kvinner utgjør halvparten av befolkningen og burde ha mer politisk innflytelse både nasjonalt og lokalt.
Mangfold er mer enn kjønn
Men behovet for mer mangfold stopper ikke der. For svært mange av listene er lite representative også hvis man ser dem i et klasse- og mangfoldsperspektiv. Kort oppsummert kan man si at mange av listene domineres av en høyt utdannet og hvit middelklasse.
Alternativet er at avstanden mellom politikerne og velgerne oppleves så stor at motivasjonen for å stemme synker
Folk på østkanten bruker sin stemmerett mindre enn de på vestkanten i Oslo. I praksis betyr dette at vestkantens innbyggere har mer makt og innflytelse i Oslo enn østkantens beboere. Dette har sammenheng med den klassedelte byen, der de på vestkanten har høyere utdanning og antageligvis mer overskudd, tid og penger (ja det koster penger å abonnere på aviser) til å holde seg politisk oppdatert. Levekårsforskjellene i byen er betydelige med opp til 12 års forskjell i forventet levealder mellom enkelte bydeler. Klassetilhørighet har altså svært mye å si, også for hvorvidt man bruker stemmeseddelen eller ei.
Innvandrerbefolkningens valgdeltakelse er også lavere enn befolkningen for øvrig. På Dagsrevyen sist uke intervjuet nyhetsreporteren en tilfeldig minoritetskvinne på Grønland. Han spurte henne hvorfor ikke flere med innvandrerbakgrunn bruker stemmeretten sin. Kvinnen sa at hun ikke synes det var så rart, ting blir jo ikke bedre for dem uansett.
Bruk stemmeretten sofavelgere?
Venstresiden (Rødt, SV og Ap) sier ofte at dersom flere på østkanten hadde stemt hadde vi antagelig sett et politisk skifte i Oslo. Spørreundersøkelser viser nemlig at flere på østkanten og de med innvandrerbakgrunn tenderer til å stemme på venstresiden. I tidligere valg har det derfor vært et mål å mobilisere de på østkanten til å stemme ved valgene.
Men hva gjør partiene selv for å sikre at innvandrerbefolkningen og de lavere klasser er representert i valget? Mitt inntrykk er at oppmerksomheten i stor grad har vært rettet mot representasjon av kvinner, deretter kommer etnisitet mens klassetilhørighet ikke ser ut til å være en del av bevisstheten når valglistene settes opp.
kanskje vi burde krysse inn Fatima og Mohammed?
Demokratiet burde være representativt slik at de som har makt til å ta beslutninger på vegne av oss også representerer et tverrsnitt av befolkningen. Dette fordrer et mangfold av politikere, politikere med ulik yrkesbakgrunn, ulikt kjønn og ulikt opphav. Det er slik flere av oss kan kjenne nærhet til våre politikere og føle oss tryggere på at vår virkelighet inkluderes i de politiske diskusjonene. Alternativet er at avstanden mellom politikerne og velgerne oppleves så stor at motivasjonen for å stemme synker.
Rødt har flest med innvandrerbakgrunn
Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør ca. 12 prosent av befolkningen, mens på valglistene utgjør andelen med innvandrerbakgrunn bare 4,2 prosent. Det er for dårlig. Av alle partier er det Rødt som gjør det best her, der 8,9 prosent av listekandidatene har innvandrerbakgrunn. Lavest andel har Senterpartiet med 1,3 prosent.
31 prosent av den norske befolkningen har universitets- eller høyskoleutdanning, mens på valglistene har 45 prosent av listekandidatene ved kommunevalget slik utdanning. Variasjonene mellom partiene er imidlertid store. SV og MDG har størst andel kandidater med høyere utdannelse, henholdsvis 68 og 63 prosent. Frp har lavest andel med 16 prosent.
Klassetilhørighet har svært mye å si for den enkeltes arbeidssituasjon og dermed også fritid, helse og muligheter. Det er derfor viktig å inkludere disse perspektivene også i lokaldemokratiet, særskilt hvis målet er å redusere klasseforskjellene.
Kryss inn Olsen og Fatima
Kanskje det er på tide å krysse inn Hansen, Nilsen, Olsen og Knutsen som jobber som helsefagarbeider, servitør, butikkmedarbeider eller rørlegger? Og kanskje vi burde krysse inn Fatima og Mohammed?
Målet må være mer demokrati der det er folket som styrer og ikke en hvit utdannet politikerelite.
Kilde: http://www.ssb.no/valg/statistikker/kfvalgkand
Bilde: Indisk kvinne Loerenskog, CC-by-sa-3-0
Bilde: valgkamp 2009, Arbeiderpartiet, CC BY ND 2.0
4 Comments
Trackbacks for this post
-
[…] HEJDÅ GUBBVÄLDE Den 14 september är det kommun- och fylketingsval i Norge, av 2521 listtoppar är bara 773 kvinnor. Ni har väl inte missat att Maddam stödjer kampanjen om #kvinnerinn i kommunstyret? 80 procent av landets ordförande är män, det är deppigt. Mindre deppigt är att man faktiskt kan göra något åt det! Missa inte att rösta och att kryssa in en mer jämlik fördelning av den politiska makten. Och – läs gärna Malins text om att det handlar mer än om kön. […]
Hei! Helt enig i stort sett alt du skriver, men du tar utgangspunkt i Oslo her, sant? For på bygda er situasjonen litt annerledes. Når det kommer til minoriteter skulle jeg ønske det var noen å krysse på, men det er det stort sett ikke. Litt fordi de dessverre sjelden settes på lista, men også faktisk fordi de enkelte steder ikke fins. Heldigvis blir det stadig flere med minoritetsbakgrunn ute i distriktene også, så jeg håper inderlig valglistene til partiene etter hvert vil reflektere det. Enn så lenge er listene stort sett kritthvite, og gjerne med minst to tredjedeler menn. Men ute på bygdene – i hjemkommunen min for eksempel – er ikke denne gjengen noen utprega øvre middelklasse. Dette er bønder, bilmekanikere, kioskdrivere og kommuneansatte. Noen er lærere (de står på Venstres liste), noen få er lokale næringslivsfolk (de står på Høyres liste), men ellers er det jaggu mye folk flest. Det det skorter på er damer. Og om en del av dem har fått listeplass, er det færre av dem som faktisk kommer inn i styre og stell. Derfor syns jeg kampanjen “kvinnerinn” er så sykt viktig, nettopp fordi kvinner enn så lenge er den mest “marginaliserte” gruppen i lokalpolitikken rundt i de grisgrendte strøk. Men at vi trenger en tilsvarende mobilisering for minoriteter på nasjonalt plan; definitivt. Og ja – her i Oslo skulle vi kanskje også hatt et lignende østkantinitiativ for å sørge for arbeiderklasserepresentasjon? Jeg er den første til å skrive under på at det pokker meg trengs.
Hei Karen, takk for gode innspill. Statistikken jeg tar utgangspunkt i gjelder for alle listene i hele landet, slik jeg forstår det. Jeg er enig i at kampanjen #kvinnerinn er veldig god. poenget mitt er å si noe om at partiene har forbedringspotensiale om man ser på listene, også i et bredere mangfoldsperspektiv. I disse dager er interseksjonalitet et populært begrep. Dette er interseksjonalitet i praksis. Jeg forstår også at det er store lokale variasjoner. I mange kommuner er det nok lister preget av menn (i alle klasser) som står på listene. Min overordnede bekymring er at det over tid blir større avstand mellom de folkevalgte (både lokalt og nasjonalt) og folk flest. Hvilke politiske perspektiver står vi da i fare for å miste? Samfunnet går i retning av å bli mer klassedelt og skillet mellom elitene og resten blir større. Da må vi gjøre det vi kan for å tette gapet. Deltakelse i demokratiet, både ved å bruke stemmeseddelen og stå på liste er en viktig kanal her.
Eller kanskje man bare skulle sette et kryss ved de som man tror vil gjøre den beste jobben…..