I år igjen rapporteres det om problemer på fødeavdelingene i Oslo-området. På sommeren er kapasiteten sprengt, og i år har de i tillegg et underskudd på jordmorvikarer. Når alle samtidig skal rekke barnehageopptaket til Oslo kommune den 1. september, og det allerede er flere som normalt sett føder om sommeren så blir det ett problem.

Tidligere år så har jeg registrert problematikken, men ikke blitt opprørt. Nå sitter jeg i Oslo, høygravid og med termin den 15. august. Jeg er en av de som har fått jordmor på helsestasjon, men fødselen skal skje midt i barnehagerushet, og jeg er mildt sagt litt spent på hvordan dette skal gå.

Fødsler er både naturlig, flott og noe samfunnet setter pris på. Men det er ikke til å stikke under en stol at det også er farlig. Risikoen for både skader og dødsfall er klart til stede. Fra å ha en vennegjeng hvor nesten ingen hadde særlige medisinske problemer har jeg når jeg nå snart blir 30 år flere i min nære vennegjeng som har gjennomgått  den omfattende operasjonen keisersnitt, både som planlagt- haste og katastrofeoperasjon . Flere har fått svangerskapsforgiftning, og ei holdt bokstavelig talt på å blø i hjel før hun ble akuttoperert.

I tillegg har vi hun som har vært sengeliggende med ryggproblemer i store deler av 9 måneders svangerskap, og de som har hatt bekkenløsning og hatt problemer med å gå i hele eller deler av svangerskapet. Hos ei er det blitt kronisk. Min mor holdt på å stryke med på grunn av blodpropp etter at broren min kom til verden, og har etter dette hatt én fot som er større enn den andre. De genene er videreført, noe som gjør at jeg må ha medisiner etter fødsel for å unngå det samme.

Dette omfanget av medisinske plager er i det hele tatt ikke sammenlignbart med mine mannlige venners problemer. De eneste to tilfellene jeg kommer på er en som har hatt nyrestein som, så vidt jeg forstår var svært skremmende og smertefullt, men ikke spesielt farlig, diverse beinbrudd og ett tilfelle av plagsom eksem.

Beste fødselomsorg. Norge har en av verdens beste fødselsomsorg, likevel så skjer det at kvinner dør i forbindelse med fødsel, det er til og med underrapportert. I tillegg har det skjedd en dobling i antall fødsler på vei til sykehus de siste 30 årene noe som øker faren for komplikasjoner.

Derfor er det litt rart at det i år igjen er et problem med kapasiteten i ett av Norges tettest befolkede områder. Det er flere store sykehus i området, og ja, det er ikke langt til verken Bærum, Ahus, Ringerike eller Drammen sykehus. Men som denne fødende opplevde så fremstår det ikke som ypperlig pasientsikkerhet at det er nødvendig å argumentere seg inn på sykehus mens man driver å føder. Eller at det som er akuttsituasjoner blir overført til andre sykehus fordi det er ”fullt”. En ting er at det kan være farlig for mor og barn, et annet poeng er at da får du heller ikke smertestillende. Forsøk å fortelle en som har nyrestein at han må vente fordi sykehuset ikke har kapasitet til å gi smertestillende.

Jordmorforeningen sier at krisen i år også kommer da det er færre danske og svenske vikarer som kan avhjelpe personellmangelen.

Nedprioritert? Dette gjør at vi må stille spørsmålet om fødsel og svangerskap er et nedprioritert helseområde i helse-Norge? Uansett er den klare løsningen at vi må vi sørge for å få utdannet flere helsearbeidere slik at bemanningssituasjonen ikke svinger til kritisk hver eneste sommer. Travelhet fører også ofte til feil som kunne vært unngått.

Løsningen på det første problemet er nok ikke en easy-fix, men løsning på det andre er enkel nok: Sørg for bedre lønn og bedre arbeidsvilkår for de som vil utdanne seg til å bli helsefagarbeidere i Norge.  Da vil nok rekrutteringen gå opp, og vi får dekket et behov som helt tydelig har.

Når jeg nå skal føde min første så vil jeg gjerne at de som hjelper meg i den ganske skremmende prosessen er fornøyde, godt utdannede, uthvilte og verdsatte. Ikke stressa, overarbeidet og ansatt i rare brøkstillinger. Det tror jeg både samfunnet og de fødende har godt av.

Bilde: Fotograf: Lieben foto på Lieben.no, undertegnede er motiv