The Emperor’s New Clothes, Vilhelm Pedersen, wikimedia commons

Vi kjenner fortellingen om keiserens nye klær. Eventyret ble skrevet av H. C. Andersen for nesten 200 år siden, men det er absolutt relevant for vår samtid. Hvor god underholdning det enn kan være for barn, er det ikke desto mindre et genialt redskap for samfunnsanalyse.

«Klærne» som keiseren trodde han hadde på seg, var egentlig ikke der. Men så lenge fellesskapet talte og handlet som om de var der, ble forestillingen om at keiserens nye klær var så mye bedre enn alt annet, holdt i live. Først da et lite barn ropte ut at det ikke var noen klær, ble bedraget avslørt. Keiseren hadde faktisk ikke noe på seg. Sånn var det bare.

Antireligiøse mennesker fremstiller gjerne religiøse mennesker som bedratte; de tror på keiserens nye klær. Men skal det først snakkes om bedrag, finnes det ett som sjelden blir omtalt, men som likevel er verdensomfattende – nemlig at penger har verdi.
Penger har bare verdi så lenge mennesker tror at de har det. Men hva vil skje i det øyeblikket fellesskapet slutter å tro det?

De pengene vi har i banken, er ikke i banken. Det eneste vi har, er en idé om at vi har penger i banken. Vi kan ta dem ut – i form av lapper og mynter – eller vi kan handle med dem uten å se noen fysiske symboler for dem. Men denne ordningen fungerer bare så lenge vi selv – og andre – tror at de representerer en verdi.

Forex Money for Exchange in Currency Bank, epSos .de, creative commons

Moderne mennesker ser ut til å like å tenke at de er nettopp det; moderne. For ikke å snakke om rasjonelle. Og det modernes verdi forsterkes gjerne i kontrasten med det mer primitive; mennesker som løper rundt i enkle klær, dyrker og avler sin egen mat – og bytter ting mot ting for å få det de selv ikke har. En kylling mot en sekk med korn? Sikkert fint hvis du ønsker å bake brød. Men dog så primitivt…

Men hvor primitivt er det egentlig? En kylling er tross alt noe. Og en sekk med korn er noe. Penger, derimot, representerer kun en tenkt verdi. Selvsagt fungerer det – i hvert fall så lenge vi velger å la det fungere. Men hva skjer når noen begynner å tvile på verdien? Hva skjer når barnet roper? Og når alle vil hente sine verdier ut av banken, men det ikke lenger er penger igjen å hente? Opptrykk av nye penger? Det kan fungere en stund. Men i lengden?

Barnet roper. Spania… Italia… USA… Hellas… Barnet roper igjen…