«Men han har jo ikke noe på seg!»

Emperor_Clothes_01 (1)

The Emperor’s New Clothes, Vilhelm Pedersen, wikimedia commons

Vi kjenner fortellingen om keiserens nye klær. Eventyret ble skrevet av H. C. Andersen for nesten 200 år siden, men det er absolutt relevant for vår samtid. Hvor god underholdning det enn kan være for barn, er det ikke desto mindre et genialt redskap for samfunnsanalyse.

«Klærne» som keiseren trodde han hadde på seg, var egentlig ikke der. Men så lenge fellesskapet talte og handlet som om de var der, ble forestillingen om at keiserens nye klær var så mye bedre enn alt annet, holdt i live. Først da et lite barn ropte ut at det ikke var noen klær, ble bedraget avslørt. Keiseren hadde faktisk ikke noe på seg. Sånn var det bare.

Antireligiøse mennesker fremstiller gjerne religiøse mennesker som bedratte; de tror på keiserens nye klær. Men skal det først snakkes om bedrag, finnes det ett som sjelden blir omtalt, men som likevel er verdensomfattende – nemlig at penger har verdi.
Penger har bare verdi så lenge mennesker tror at de har det. Men hva vil skje i det øyeblikket fellesskapet slutter å tro det?

De pengene vi har i banken, er ikke i banken. Det eneste vi har, er en idé om at vi har penger i banken. Vi kan ta dem ut – i form av lapper og mynter – eller vi kan handle med dem uten å se noen fysiske symboler for dem. Men denne ordningen fungerer bare så lenge vi selv – og andre – tror at de representerer en verdi.

Forex_Money_for_Exchange_in_Currency_Bank

Forex Money for Exchange in Currency Bank, epSos .de, creative commons

Moderne mennesker ser ut til å like å tenke at de er nettopp det; moderne. For ikke å snakke om rasjonelle. Og det modernes verdi forsterkes gjerne i kontrasten med det mer primitive; mennesker som løper rundt i enkle klær, dyrker og avler sin egen mat – og bytter ting mot ting for å få det de selv ikke har. En kylling mot en sekk med korn? Sikkert fint hvis du ønsker å bake brød. Men dog så primitivt…

Men hvor primitivt er det egentlig? En kylling er tross alt noe. Og en sekk med korn er noe. Penger, derimot, representerer kun en tenkt verdi. Selvsagt fungerer det – i hvert fall så lenge vi velger å la det fungere. Men hva skjer når noen begynner å tvile på verdien? Hva skjer når barnet roper? Og når alle vil hente sine verdier ut av banken, men det ikke lenger er penger igjen å hente? Opptrykk av nye penger? Det kan fungere en stund. Men i lengden?

Barnet roper. Spania… Italia… USA… Hellas… Barnet roper igjen…

 

 

Hanne Tangerud er 34 år; jobber som sykepleier; har MA i religionshistorie fra UiO; har tro på at lynet kan slå ned samme sted to ganger og at historien kan gjenta seg om man ikke er den bevisst. Hun har også skrevet denne teksten for Maddam. 

Om forfatteren

Gjesteblogger

Gjesteblogger

Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.

Visit Website

2 Comments

  1. Vorastra 03/07/2015

    jaha?

  2. Eirik Sandaas 03/07/2015

    Penger er jo kun ett verdibevis. Du har gitt fra deg noe (f.eks. arbeidstid) og i stedet for å få tilbake ei halv ku og en sekk med gryn, får du et verdipapir (som opprinnelig var et bevis på at du nå eide en viss klump gull i et eller annet bankhvelv) som du så kan bytte videre. Nå har vi jo dessverre ikke en gullstandard lenger, så mange vil i nedgangstider konvertere verdibevisene sine til edle metaller eller annet håndfast og lett omsettelig.

    Når du har et bankkort er summen på det egentlig et verdibevis på at du har disponert et annet verdibevis (en pengeseddel) i et hvelv et eller annet sted. Nå er det ikke lenger slik at pengene bare ligger lagret der, siden banken låner de samme pengene ut igjen til noen som f.eks. skal kjøpe et hus. Så tjener banken penger på å administrere dette (siden utlånsrenta er litt høyere enn innskuddsrenten) samtidig som du ikke tar noen risiko, siden staten garantere for bankinnskuddet ditt opp til en viss verdi.

    Det er altså feil at penger kun er en tenkt verdi. Enten er de bundet i gull (gullstandard) eller mer vanlig i våre dager, koblet til den beregnede verdien til en nasjonalstat.