Andrew walsh, /, CC BY-NC 2.0

Hva påvirker vårt syn på seksualitet, kjønn og likestilling? Ofte svarer folk at religion og hvor man kommer fra betyr noe. Men hva med betydningen av klasse?

Jeg kom til å tenke på dette da jeg nylig hørte Édouard Louis snakke på Litteraturhuset. Han ga i fjor ut Farvel til Eddy Bellegueule, en selvbiografisk roman der han beskriver sin oppvekst på 90-tallet som homofil gutt i de lavere klassesjikt nord i Frankrike. Han skildrer et brutalt barndomsmiljø preget av vold, rasisme, alkoholmisbruk, kriminalitet, fattigdom og homofobi.

Boka skapte sjokkbølger i Frankrike og mange hadde problemer med å tro at den virkeligheten han beskrev, faktisk eksisterer. Under foredraget sa Louis: «De som ikke tror på min historie har nok forvekslet sosial klasse og generasjon». I Frankrike, som i Norge, er oppfatningen at likheten er større enn det den er. Louis’ roman knuser illusjonen om «likhet» og viser at også «etnisk franske» lever i parallellsamfunn basert på klassetilhørighet.

Du kan ta gutten ut av ghettoen, men du kan aldri ta ghettoen ut av gutten

I boken fokuserer han mye på mannsrollen. I et miljø preget av et tradisjonelt syn på kjønn skulle menn være hardhauser. Feminine Eddy (han har byttet navn til Édouard i senere tid) passet ikke inn. Beskrivelsen av mobbingen, hvordan familien hans skammet seg over han og hans smertefulle strategier for å «bli en heterofil hardhaus», er hjerteskjærende.

«Man kan ikke forstå hva en mann eller en kvinne er uten å forstå han/hennes relasjoner til andre og til det miljøet de befinner seg i», mener Louis. Hva det vil si å være mann (eller kvinne) preges med andre ord av både sosial kontekst og klasse.

Louis bruker sin aversjon mot bøker i tenåringstiden som eksempel. I hans oppvekstmiljø ble lesing ansett som noe feminint. På tross av utfrysing og trakassering var likevel hans sterkeste drøm å passe inn i mannskulturen hjemme. Han nektet derfor å lese. For verken klassebakgrunn eller innlært kjønnsidentitet er noe man lett rister av seg. Det er som den verdenskjente fotballspilleren Zlatan påpeker i biografien Jeg er Zlatan: «Du kan ta gutten ut av ghettoen, men du kan aldri ta ghettoen ut av gutten».

Louis, ghetto maan, CC BY-NC 2.0

Louis har derimot gjort et iherdig forsøk på å forlate ghettoen. Han måtte «gjøre av med» Eddy Bellegueule. Det var eksistensielt livsnødvendig, hevder han. På tross av «en barndom uten gode minner», retter han også blikket mot strukturene. «Skammen må vises og vi må forstå at voldelig atferd er et produkt av en voldelig og undertrykkende klassestruktur som fratar folk håp, drømmer og vilje til å endre sine egne liv. Det er noe å tenke på i disse Charlie Hebdo tider», la han til.

Boken til Édouard Louis anbefales som en virkelighetsnær skildring av samspillet mellom kjønn og klasse i moderne tid. Men bli ikke fristet til å si: «dette kunne aldri skjedd i Norge».