Ida liker Dino. Maddam liker Mona Kristiansen.

Filmen Svenskjævel har gått på norske kinoer denne våren. Filmen har blitt omtalt som en film som handler om de unge svenskene som flytter til Norge for å jobbe og har skapt en debatt om det norske herskerfolket både her og i Sverige. Men en sak som ikke har kommet fram til like stor del, og som i følge meg var det absolutt fineste med hele filmen, er forholdet mellom to unge kvinner. I sentrum er svenske Dino som jobber som barnevakt i rik familie fra Oslo. Hon innleder et forhold til den eldre og selvopptatte faren, men i familien er også den usikre og litt ensomme tenåringsjenta Ida, som blir spillet av en glimrende Mona Kristiansen. Hun og Dino får et aldeles eget forhold til hverandre.

Mona er 20 år, har vokst opp på Oslos østkant og er nettopp ferdig med et år på folkehøyskole. Der har hun for første gangen i livet fått holde på med teater på alvor, og etter å ha svart på en nettannonse fikk hun komme på audition for filmen som ledde til rollen som den stille og sterke tenåringen.

Hei Mona! Kan du beskrive Ida, hvem er hun?
Som en ensom jente er hun outsideren på skolen, hun har bekjente men ingen sjelevenn. Jeg tenker ikke at hun er sjenert, men at alt skjer på innsiden. Det er som om hun ser på livet utenifra uten å aktivt ta del i den selv. Ida er veldig tilstedeværende i øyeblikket, men hun har ingen å dele sitt blikk på verden med.

Det jeg uten tvil har lagt merke til, er hvordan alle karakterene jeg identifiserer meg med – er menn. Og det er ikke fordi rollene er gjort av kjønnet med en penis mellom bena, men fordi alle filmatiske historier aller helst er gjort med innslag av steriotypiske skikkelser.

Jeg likte veldig godt hvordan Dino og Monas forhold ble skildret på! Den er ikke svarthvitt og lar mye stå åpent for tolkning. Hvordan skulle du beskrive deres forhold?
Dino er et rastløst, kreativt menneske som uten å slå rot, klarer å være tilstedeværende der hun befinner seg. Jeg er glad du ser at relasjonen kan tolkes på forskjellig måter, det synes jeg er fint. Som Ida tenker jeg at hun absolutt blir betatt av Dino, som en forelskelse med flom av følelser hun ikke kan sette ord på. Hun vil komme inn på henne, nærmere og nærmere. Ida vil bare følge hjertet, hodet og kroppen uten å vite hva det er eller hvor det vil føre henne. Det er åpent.

Er Ida forelsket i Dino? Lengter hun etter å bli sett eller å ha noen å se opp til utenfor sin trange tenåringsverden?
Dino ser Ida for den hun er i forhold til den situasjonen hun er i hjemmet, hos faren som er utenforstående om hennes liv og problemer. Jeg synes at Dino er rå og gir rom for å reflektere, og viser at når alt kommer til alt, er vi alle er individer ute i den store verden blant menneskehordene med ansvar for eget liv. Og at også tilfeldigheter kan ha betydning for hvordan vår fremtidsplaner formes i uforventede retninger.

Det er ikke vanlig at forhold mellom kvinner får ta en så stor plass i en film og i tillegg at de får være så mangefasettert?
Det jeg uten tvil har lagt merke til, er hvordan alle karakterene jeg identifiserer meg med – er menn. Og det er ikke fordi rollene er gjort av kjønnet med en penis mellom bena, men fordi alle filmatiske historier aller helst er gjort med innslag av steriotypiske skikkelser. Du ser ikke ofte en kvinne som raper, er robust, naturlig eller leken. Fokuset er heller gjerne på verdien kvinnen er i forhold til utseendet. Kvinner på film er sexobjekt, underdanighet. Kvinne på film mangler mangfoldhet. Det finnes menn som gråter, og kvinner som ikke gjør det.

Hva gjelder krav så vil jeg si det ligger en forventning i at man som kvinnelig skuespiller skal være polert og at de kvalitetene som verdsettes ofte går ut på attraksjon. Jeg tror ikke kvinnelige skuespillere blir sett på som allsidige på lik linje som med menn.

Bianca Kronlöf, som spiller Dino, er et kjent navn innen den svenske feministiske bevegelsen med både nevneverdige tv-produksjoner og sceneopptreden (Full patte, Snubben – gå ikke glipp av!).

Hvordan var det å jobbe med Bianca?
Det var fantastisk! Alt føltes trygt og godt, vi stolte på hverandre og hadde det gøy. Det var fint å kunne dele opplevelsen med henne, og også kunne stille spørsmål siden alt var nytt. Bianca er unik på det hun gjør, ikke bare som skuespiller men også som komiker. Jeg beundrer henne!

I intervjuer har Bianca fortalt at hun blir bemøtt forskjellig som skuespiller og komiker på grunn av at hun er kvinne, at det finnes andre forventninger og krav – er det noe du selv kjenner deg igjen i?
Jeg har hittil ikke kjent på å bli forskjellsbehandlet, men hva gjelder krav så vil jeg si det ligger en forventning i at man som kvinnelig skuespiller skal være polert og at de kvalitetene som verdsettes ofte går ut på attraksjon. Jeg tror ikke kvinnelige skuespillere blir sett på som allsidige på lik linje som med menn. Det ligger mye steriotypi ved fremstillingen av mennesket, det snus sjeldent på forventingene.

Mona Kristiansen vil ha mer mangfold på film.

Likestillingsdebatten i Norge handler om mange saker – hva er det viktigste for deg?
Lik lønn for likt arbeid, og likestilte rettigheter i arbeidslivet og samfunnet. Seksuell trakassering i media og reklame.

Kaller du deg selv feminist?
Ja!

Hvordan kom du inn i skuespill?
Som barn elsket jeg å kunne leve meg inn i andre universer, som Pippi for eksempel. Så når jeg ikke lenger var et barn, skjønte jeg at behovet jeg hadde, ikke lenger var å leke – men skuespill. Erfaringen med teaterformen er begrenset. Jeg har alltid vært fascinert av mennesker, og har alltid elsket å studere folk. Jeg husker jeg kunne sitte på bussen som barn og undre – hvorfor glaner alle voksne ut av vinduet og ikke på hverandre? Men selvom det er fint å kunne observere mennesket på utsiden, er den viktigste kilden til mitt rollearbeid å kunne arbeide med sanser, inntrykk og det indre liv.

Du ser ikke ofte en kvinne som raper, er robust, naturlig eller leken. Fokuset er heller gjerne på verdien kvinnen er i forhold til utseendet. Kvinner på film er sexobjekt, underdanighet.

Hva driver du med bortsett fra skuespill?
Det er flere ting jeg gjør, og opp gjennom livet har alltid de samme interessene opptatt meg – noen sider som er en viktig del av mitt liv er interessene for å tegne, male, skrive og skape. Spesielt dikt er en form jeg trives med. Ellers er jeg eier av en bokhylle full med bøker som jeg dessverre ikke vier så mye oppmerksomhet til, jeg skulle ønske jeg var mindre rastløs og hadde en sterkere indre ro.

Hvordan ser den nærmeste framtiden ut for deg?
Teater er noe jeg også vil fortsette videre med i tillegg til film, jeg elsker å kunne utforske scenekunsten og alle de ulike sjangrene innen formidling. Jeg har søkt på teaterhøgskolen 3 ganger uten å komme inn, så jeg kjører nok i motsatt retning i forhold til de andre søkerne da jeg søker på grunnlag av interesse men mangel på relevant erfaring.

Men vi vil se mer Mona Kristiansen! Ingen nye prosjekter?
Jeg har vært på noen prøvefilminger, så vi får se!

Det er fortsatt mulig å se Svenskjævel, Mona Kristiansen och Bianca Kronlöf på kino!

Bilde 1: Copyright Euforia/Hummel film
Bilde 2: Privat