La oss snakke om holdninger

Norge er elendig på kvinnelige toppledere. Fortsatt tenker vi at menn egner seg bedre som ledere enn kvinner.

10592964115_55a87dc393_z

Av gjesteblogger Kari Elisabeth Kaski.

I Norge er det flere menn enn kvinner som blir ledere øverst i næringslivet. Land som Rwanda, Nicaragua og Jamaica har flere kvinnelige toppledere enn Norge. Hvorfor er det sånn? Norske kvinner og menn er ganske likestilte andre områder. Kvinner har tatt høyere utdanning i mange, mange tiår nå, og de har lenge blomstret i mellomledersjiktet.

Det er lett å si at menn og kvinner er like mye verdt og like flinke. Det er heldigvis et fåtall i Norge som vil hevde noe annet. Likevel er det mange som lyver for både seg selv og andre når de sier det. For forskninga viser noe annet.

I år ble det gjennomført et mye omtalt eksperiment på norske studenter, etter initiativ fra Tankesmien Agenda. Studentene fikk lese en beskrivelse av en leder. Halvparten fikk lese om Hanna og halvparten om Hans. Historiene deres var like, men studentene vurderte Hanna som kald og «bitch», der Hans ble beskrevet som handlekraftig og veldig flink i jobben sin. 54 prosent av studentene mente Hanna var en god sjef. Hele 72 prosent synes Hans var bra.

7733035690_f04fe29ea5_z

Med andre ord- studentene dømte Hanna mye hardere enn Hans. De mente Hanna egna seg dårligere som leder. Mennene som deltok i eksperimentet var mer kritiske til Hanna enn kvinnene var. Men kvinnene gikk ikke helt fri fra å dømme Hanna hardere enn Hans.

Første gang jeg leste om denne studien, som er gjennomført i ulike former tidligere, var i boka Lean In – kvinner, karriere og kunsten å lede av Sheryl Sandberg. Hun skriver om hvordan forskninga og erfaringer viser at menn som leder og er suksessrike blir godt likt, mens kvinner som gjør det bra blir dårligere likt. Vi kan jo tenke oss hva slags effekt dette har i et jobbintervju, for eksempel.

Det siste året har det vært mange oppnevnelser av nye toppsjefer. Statoil, Telenor, Yara, NetCom, TV2, Veritas, Gyldendal. Alle menn. Og med de alle er det samme historie – styret fant ingen kvinner som kunne nå helt opp.

Per-André Marum i rekrutteringsselskapet Panamera IM sa det slik:

Mye av kritikken rundt Telenor for eksempel, og det at de ikke velger en kvinnelige leder, ødelegger for en faglig diskusjon. (…) Fordi det ikke er en kvalitet i seg selv å være kvinne, like lite som det er en egen kvalitet å være homoseksuell eller komme fra Zambia eller Sameland eller være handikappet. 

For å ikke snakke om forklaringen til styrelederen i Gyldendal, Erik Must, som mener at det ikke finnes kvinner med tilstrekkelig erfaring, og som legger til at det er så belastende å være toppleder.

Godt vi har menn som kan ta på seg den belastningen, da.

Det har også blåst friskt rundt Elisabeth Grieg, som i etterkant av ansettelsen av Sigve Brekke til ny toppsjef i Telenor twitret ”Makan” om dette og havnet i avisa. Når styreleder i Telenor, Svein Aaser, skal svare, presterer han faktisk å si:

«Jeg kjenner Elisabeth Grieg. Hun er en kvinne med meningers mot, og det må hun få lov til».

Meningers mot altså.

Når en leser hva disse mennene sier, er det ikke vanskelig å se hvor noe av problemet ligger. De er rett og slett ikke innstilt på at en kvinne skal få jobben. Likevel kan ikke hele problemet forklares med et utdatert syn på kjønnsrolle hos norske styreledere. Eksperimentet som ble gjort på studentene viser noe annet. Holdningene ligger latent hos oss alle.

Vi, unge og gamle, menn og kvinner, tenker fortsatt at menn egner seg bedre som ledere. Jeg er sikker på at vi ikke vil gjøre framskritt før vi går til roten til problemet. Vi må snakke om at disse holdningene eksisterer og om hvordan vi kan bryte de ned.

Jeg vet ikke hvorfor de er så seiglivede at de kan overleve kvinnelige statsministre, kvinnelige NHO- og LO-ledere, men det kan de altså. Gode rollemodeller har ikke vært nok. Muligens er holdningene nedarvede, muligens sementeres de av at det bakpå kjekspakker for barn fortsatt står at jenter skal være blide, gutter rufsete.

Kjeks

 

Men med mindre vi erkjenner at de holdningene ikke blir borte av seg selv (vi har hatt kvinnelige mellomledere som har vært ”klare” for toppjobben i en årrekke nå), vil vi ikke få framskritt.

Vi må utfordre oss selv på hvordan vi hadde kommet ut av et slikt avslørende eksperiment. Og vi må tørre å erkjenne at vi har skjulte holdninger bare vi selv kan være med på å nedkjempe.

Likestilling handler om makt og strukturer. Derfor er virkemidler som kvotering og pappaperm avgjørende. Men det handler også om holdninger. Og til syvende og sist er det en selv som må ta ansvar for de holdningene man har. 

 

 

Bilde 1: Kari Elisabeth Kaski av Zero.

Bilde 2: Teacher Leader Conference 2 August 2012 av US Department of Education (CC BY 2.0).

Bilde 3: Skjermdump

Om forfatteren

Gjesteblogger

Gjesteblogger

Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.

Visit Website

4 Comments

  1. Jonas 02/06/2015

    Så det du sier her, er at en kvinnelig kandidat bør få stillingen, ikke fordi hun er bedre egnet enn sin manlige konkurent, men fordi hun er kvinne.

    Svaret fra Per-André Marum gjør det jo uttrykkelig klart at de ikke ansetter personer på bakgrunn av kjønn, legning, handicap osv – og hvorfor skulle de det? Fordi da kunne du ha sovet bedre om natten når du vet at statistikken er bittelitt mer utjevnet? Hva er formålet her egentlig? Like muligheter eller likt UTFALL? Likestilling handler nemlig om like MULIGHETER for alle, men det betyr da vel for all del ikke at en kvinne skal få en stilling kun fordi hun er kvinne, og evt. kun for å jevne ut statistikk? DET er jo ikke likestilling.

    Fra Wikipedia sin artikkel om hva likestilling er:
    “Likestilling innebærer i all hovedsak like muligheter og rettigheter for kvinner og menn.”

    Så hvorfor du i likestillingens navn mener at en kvinnelig kandidat bør få en stilling fordi hun er kvinne (akkurat som at det er en ferdighet) gjør innlegget ditt rimelig “far off”.

    Dersom du oppriktig mener at kjønn bør gå foran ferdigheter, erfaring osv så er jeg inderlig glad for at de som deler meningene dine er i et soleklart mindretall.

  2. Tosh83 07/06/2015

    Hvorfor snakke om holdninger når man egentlig er interessert i ansettelser?

    Denne undersøkelsen tankesmien agenda har utført, som er en kopi av en undersøkelse gjort fra USA, gjør et mål på hvilke fordommer 100 studenter på markedshøyskolen har mot henholdsvis Hans og Hanna(underforstått skal dette være et mål på diskriminering basert på kjønn).

    Men her dreier det seg ikke om holdninger, det denne debatten handler om er ansettelser av toppledere. Da kunne man gått direkte og kartlagt ansettelser. Man kunne gått etter dette eksempelet: http://www.pnas.org/content/112/17/5360.full . Kanskje litt mindre interessant siden de fant en ganske stor tendens til å ansette kvinner i alle “STEM”-områdene bortsett fra økonomi(som var kjønnsnøytrale).

    Men selvfølgelig kan vi snakke om holdninger. Vi er visst elendig på kvinnelige toppledere, men vi er også ganske elendige på kvinnelige innsatte. Vi vet at menn har en tendens til å være mer ekstreme i valgene sine og tar flere sjanser, men det har jeg ikke sett som en del av diskusjonene rundt topplederansettelsene. Vi holder menn mer ansvarlig for handlingene de gjør, men dette skal vi visstnok bare gjøre når de har gjort noe galt. Det er veldig stuereint å mene kvinnen er en viktigere forelder når man skal avgjøre barnefordelingssaker, men å oppleve en småbarnsmor i en topplederstilling som noe meningsløst er derimot ganske hatefullt.

    Hvorfor skal den statistiske likheten komme i topplederstillinger før den kommer andre steder?

    Når den ansvarlige for en ansettelse sier det ikke fantes kvalifiserte kvinnelige søkere så må man kanskje Listen and Believe.

  3. Jonas 05/08/2015

    Som jeg skulle sagt det selv.

Trackbacks for this post

  1. […] av intet mindre enn 21 personer hvorav 18 er menn, og 3 kvinner. Mye er allerede blitt sagt, og jeg har tidligere skrevet om tematikken. Likevel vil jeg komme med noen betraktninger, om hvordan kvinnelige ledere ikke kommer av seg […]