Kjøttfri (blå)mandag
You cant recycle wasted time, H M Cotterill, CC BY-NC-ND 2.0
Kampen mot klimaendringene er vårt viktigste kollektive prosjekt i det 21. århundre. Reduseres ikke utslippene drastisk, innen kort tid, vil planeten vår endres fundamentalt. Til tross for alvoret har verdens ledere forlatt klimatoppmøtene, uten en klimaavtale i hende, år etter år.
I en slik kontekst begynner mange å bli utålmodige, og klimasamtalen dreid seg stadig mer mot våre individuelle handlinger. Internasjonale kjendiser forteller om ny grønn livsstil der kjøtt velges vekk til fordel for grønt pulver og vegetarmat. Også i her i Norge rir en grønn bølge enkelte sjikt av befolkningen.
Trendy klimaindividualisme
På sosiale medier, i bloggverden og i den offentlige debatten blir vi presentert tips til et grønnere liv. Sykling, gåing, resirkulering, hip-og-kul-gjenbruk, tøybleier, vegetaroppskrifter, kolonihage, shoppestopp, kjøkkenhage, kjøttfri mandag, byttekvelder, økologisk mat, grønne gaver, elsykkel og elbil er noen av forslagene på veien mot ditt grønnere liv.
Grønn livsstil har blitt trendy, og man ser for seg at alle de individuelle klimavennlige hverdagshandlingene i sum skal bidra til at utslippene blir lavere. Mange setter også sin lit til at vi som medborgere kan påvirke politikere og næringslivet via vår rolle som konsumenter, altså forbrukermakt.
Men kort fortalt kan man spise utrolig mange pølser for å veie opp for flyreiser.
Klimavennlig atferd er vel og bra. Og det gir kanskje mange en følelse av å bidra til dette store kollektive prosjektet (til tross for at det er omdiskutert hvor mye disse trendy miljøtiltakene faktisk bidrar til å redusere utslippene).
Klimaproblemet krever initiativ og handling både nedenfra og ovenfra. Men hva betyr egentlig «initiativ nedenfra» nå til dags? I vår tid ser det ut til å bety at «hver enkelt må skjerpe seg, skru av lyset og bli smartere forbrukere». Men dersom det å løse klimakrisen virkelig er et kollektivt (og ikke et individuelt prosjekt) må man skape en inkluderende tilnærming til klimaproblemets årsaker og løsninger.
Spørsmålet er da: hvor inkluderende er denne klimaindividualismen?
Det er dyrt å “være grei”
Slik samfunnet, infrastrukturen, og det økonomiske systemet vårt er innrettet, er det systematisk dyrere å velge miljøvennlig. Økologisk mat er dyrt. Etisk produserte kvalitetsklær er både dyrt og slettes ikke alle kan sykle til jobben eller har råd til ny og miljøvennlig bil eller en elsykkel. Å lage sin egen kjøkkenhage eller legge om til et grønnere kosthold krever også tid og overskudd. Poenget er: det å gå over i «det grønne skiftet» i eget liv krever en hel del overskudd, både mentalt, tidsmessig og økonomisk.
Og her har befolkningen ganske ulike forutsetninger. Med en stadig mer klassedelt befolkning og i et land der mange bor utenfor byer er ikke denne klimaindividualismen for alle.
At problemer og løsninger individualiseres er et kjennetegn ved vår tid. Det går igjen i måten vi forstår og snakker om blant annet fattigdom, kroppspress og stressplager på. Holdningen er at vi er vår egen lykkessmed og vi at individuelt må finne en måte å løse våre utfordringer på. Problemet med individualiseringen er at den bidrar til å skape «vinnere» og «tapere», «bidragsytere» og «snyltere». Dette til tross for både problemene og løsningene ofte er kollektive. Ja, det er samfunnsutfordringer vi må løse i fellesskap.
Go vegan and nobody gets hurt, Kelly Garbato, CC BY-NC-ND 2.0
En fallgruve er derfor å gjøre klimasaken til nok et individualistisk prosjekt der «klimasyndere» og «moralske klimavenner» settes opp mot hverandre. Jeg skal ta et eksempel.
Se for deg også at du har to naboer.
Du har en nabo som kjører en gammel forurensende bil og som lar bilen stå på tomgang i blant. Denne naboen kildesorterer ikke. Han griller pølser hele sommeren igjennom og en gang så du han kaste en McDonaldspose ut av vinduet på motorveien. Denne naboen er uføretrygdet, han har ikke så god økonomi og reiser derfor aldri på ferie. Han har sagt at han ikke er så sikker på at disse klimaendringene faktisk er menneskeskapte og at elbiler uansett er ganske så forurensende å produsere. Ja, av en eller annen grunn virker han faktisk ganske så skeptisk til alt dette klimasnakket.
Så var det den andre naboen, det er et par som jobber i departementene, som kjører elbil, men ofte sykler den lange veien inn til jobben i Oslo. De har kjøkkenhage og har fortalt deg at de har lagt om til kjøttfri mandag og spiser mest mulig økologisk mat. De er også opptatt av å kildesortere. Men siden de har god økonomi driver de ofte med et oppussingsprosjekt på huset sitt, de har også mye utstyr av ymse slag. De har hytte på fjellet som de ofte reiser til (med bil). De har mange tekniske duppeditter, de abonnerer på flere papiraviser og i blant og de reiser på storbyferie. Noen somre drar de også på familieferie til Asia for å få kjærkommen familietid og for at barna skal få «se mer av verden».
Hvem av de to ville du umiddelbart tenkt på som en «klimasynder»? Antageligvis han som ved første øyekast ser ut til å forurense mest. Men kort fortalt kan man spise vanvittig mange pølser for å veie opp for flyreiser. Det å ha høyere forbruk, pusse opp mer, ha høy levestandard, kjøre lange avstander (som til og fra hytta) og ha større (og flere) boliger bidrar også til å slippe ut langt mer CO2 enn om du kjører forurensende bil korte avstander i nærområdet ditt.
Spørsmålet er derfor hvordan venstresiden skal skape sin egen fortelling om klimaproblemet som skiller seg fra de andre partiene?
I den klimaindividualistiske samtalen er det som det ofte middelklassen som definerer hva som skal anses som moralsk riktig å gjøre for å leve bærekraftig. Men når denne spesifikke (og dyre) malen for klimavennlige atferden ikke er gjennomførbar i din livssituasjon, kan det bidra til å forsterke følelsen av avmakt, fremmedgjøring, skam og utenforskap. I forlengelsen av dette kan man også bli mer skeptisk til klimaproblemet som helhet.
Poenget er også det at ingen av oss egentlig vil bli stemplet som en klimasynder, eller at noen skal gå oss i sømmene på våre utslipp. Veien fra klimaindividualisme til klimamoralisme og skjeve blikk kan bli kortere enn man tror. Det vi behøver er derfor at samfunnet innrettes på en slik måte at bærekraftige livsførsel er gjennomførbart og lett tilgjengelig for alle.
Klima på den politiske dagsorden
Klima har kommet høyere på dagsorden de senere årene og flere politiske partier kniver om å ta eierskap på klimasaken. Miljøpartiet de Grønne får stadig større oppslutning, mens venstresiden (som tidligere har hatt mest troverdighet i klimasaken) ligger og vaker på sperregrensen. Spørsmålet er derfor hvordan venstresiden skal skape sin egen fortelling om klimaproblemet som skiller seg fra de andre partiene?
Jeg mener at det både er potensial og mulighet til å skape det kollektive klimaprosjektet som vi behøver. Miljøpartiet de Grønne sier at klimabevissthet begynner med klimavennlige handlinger. Jeg mener at klimaengasjementet begynner med en følelse av å høre til. På denne måten henger også kampen mot det klassesegregerte samfunnet og klimakampen sammen.
Miljøpartiet de grønne i Lillehammer, verdens miljøverndag, CC BY 2.0
I et kollektivt klimaprosjekt burde det ikke skapes individuelle «klimasyndere» og «moralske klimavinnere», fordi det handler faktisk ikke om din og min atferd.
Klimaproblemet er et systemproblem som følge av et kapitalistisk system der økonomi og vekst hele tiden har forrang for økologi. Det er dette som ikke er bærekraftig. Og det er denne konflikten som må tydeliggjøres.
Det er ikke vår forbrukermakt som skal redde oss ut av krisen, men et folkelig krav om at bedrifter og politikere, som driver rovdrift av planeten, tar ansvar. Den liberalistiske ideen om “forbrukermakt” må snus på hodet. For dersom ikke miljøskadelige produkter ble produsert i utgangspunktet (for at noen skal tjene penger) hadde de heller ikke stått i våre butikkhyller.
Dette må også være venstresidens svar på mobilisering nedenfra.
For at klimaproblemet skal løses må flere inkluderes. For å få til det må vi både utjevne økonomiske forskjeller og kommunisere den reelle konflikten i klimasaken. Ja, vi må gå fra individuell avmakt til kollektiv motmakt!
Om forfatteren
Malin
For meg handler feminisme om rettferdighet og frihet. Å skrive om feminisme er viktig, både for meg personlig, men også fordi jeg håper det kan bidra til mer debatt, refleksjon og kjønnsrettferdighet.
Related Posts
-
På tide å avskaffe girlboss-kapitalismen
Av en eller annen grunn har mainstream-feminismen og likestillingen ført oss hit til girlboss-kapitalismen.
Identitetspolitisk syndebukk
Professor i statsvitenskap Francis Fukuyama hevder i et intervju i Klassekampen lørdag 17. februar at identitetspolitikk fører til splittelse på venstresida. Han er inkonsekvent i […]
Morsomt at du valgte akkurat bilde av meg da, for jeg har jo startet gruppa “Veggispreik” som prøver å inspirere flest mulig til å ta et mindre kjøttbasert og mer matglede-fokusert valg både til hverdags og fest, nå ca 7500 medlemmer: https://www.facebook.com/groups/veggispreik/?fref=ts
Kunne du ikke vært ærlig ? jeg kan oversette : IKKE STEM MDG, STEM SV ! VI DØØØR !
Jeg er for det første ikke medlem av SV! Grunnen til at jeg skriver dette er nettopp fordi jeg er på venstresiden og ikke i MDG. Jeg er opptatt av klassekamp, klima og likestilling og jeg mener at venstresiden både har og burde ha andre problemanalyser andre løsninger enn MDG. Selv kunne jeg aldri stemt på et blokkuavhengig parti som er villige til å samarbeide med høyre. Jeg er sosialist!
Jeg er for det første ikke medlem av SV! Grunnen til at jeg skriver dette er nettopp fordi jeg er på venstresiden og ikke i MDG. Jeg er opptatt av klassekamp, klima og likestilling og jeg mener at venstresiden både har og burde ha andre problemanalyser andre løsninger enn MDG. Selv kunne jeg aldri stemt på et blokkuavhengig parti som er villige til å samarbeide med høyre. Jeg er sosialist!
Det var tilfeldig at jeg fant et bilde av deg på flickr.com, Lars. Men bra med matglede:)
Mange meget gode poenger å være enige i. Særlig med det jeg oppfatter som at forbruket er et grunnleggende problem. Med det overflatisk fokuset i samfunnet så blir støy, trender og show-off det som dominerer hos mange. Mitt motargument ville vel være at engasjement og en viss dobbeltmoral/inkonsekvens er bedre enn apati og og ignoranse.
Stiller meg tvilende til noen av de litt lettvinte faktaopplysningene. Å sette pølser opp mot flyreiser er jo ikke et så veldig relevant eksempel for de fleste i Norge. Mange gjør begge deler i stort monn. Og jeg er ikke sikker på at ikke et kjøttrikt kosthold er verre enn flyvanene våre. Jordbruk er tross alt og forøvrig det største fotavtrykket vårt på kloden.
Personlig føler jeg meg ikke hjemme i et sosialistisk eller kapitalismekritisk kollektiv eller hva man nå vil kalle det. Dette til tross for at jeg har mest sympati for denne delen av det politiske spektret. Skal VI bidra til at systemet endrer seg eller skal forbrukerne endre seg? Vel, jeg identifiserer meg ikke som forbruker, men mine handlinger som enkeltperson er det eneste jeg har kontroll over. Det har (forhåpentligvis) vært ganske skambelagt å kle seg i pels over lengre tid. Revejakt ser vi ned på. Hvaljakt var barbarisk og hvaljaktsforbudet følgte. Joda, vi må løfte blikket fra livsstilen til enkeltmennesker, og faktisk forstå hvorfor ting er slik de er. Problemet er at i vårt samfunn med uendelige valgmuligheter i forbruk så er det også en stor del av våre liv, og ikke minst i form av at vi kan velge oss hvilke som helst sympatier/identiteter blant ulike grupperinger. Og så lenge systemet fungerer så bra som det gjør økonomisk for de fleste i Norge, er det veldig få som vil bidra til å få istand grunnleggende politiske endringer, som f.eks.å stemme til venstre for Ap e.l.
Du er sosialist og stemmer SV, det er vi vel enige om?
Sist jeg så dere offentlig var vel når fanen deres hang over valgvaken til SV så en liten kobling er det vel.
Men uansett om du er medlem eller ikke, vet du garantert at SV snart tar et ni meter svalestup mot et tomt basseng. Partiet mister nå de miljø velgerne som vil stemme grønt , men helst ikke ville ha all sosialist pjattet på lasset.
Innlegget ditt blir nok et skrik i SV dødskamp og jeg ville vært mye mer ydmyk ettersom SV sikkert blir slukt opp av MDG før 2017.
Men igjen du har alltids Rødt, der får du alt du vil…. pluss våpentrening :)
Voastra. Ja, lettere å angripe person og parti enn å diskutere sak. Usaklighetsnivået ditt ødelegger uansett for miljø og klimasaken. Hvis det var den du brenner for?
Hele poenget mitt var vel at innlegget var ment å skremme folk fra å gå over til MDG og bli hos de “eneste moralsk riktige valget” SV.
Mitt siste ord er bare å påpeke noe litt moro
” Vorastra. Ja, lettere å angripe person og parti enn å diskutere sak. Usaklighetsnivået —–>ditt<—— ødelegger uansett for miljø og klimasaken"
:|
Hei Bård. Jeg mener at det er disse trendy symbolhandlingene og symbolkampanjene for å redusere utslippene i våre “individuelle liv” som kan bidra til apati og ignoranse. For mye fokus på dette kan bidra til at vi mister den reelle klimakonflikten vi står overfor av syne. Vi tror at så lenge vi kildesorterer, har kjøttfri mandag og kjører elbil så kan vi selvtilfreds slå oss på brystet. Det er mange som er tjent med at vi avledes til å fokusere på nettopp dette fremfor å gå maktinnhaverne i kortene. Og det finnes en hel bransje som står i kø for å tjene penger på vår “miljøvennlighet”, med nye produkter de vil selge oss. Isteden mener jeg at vi må mobilisere mot pengemakta og den politiske makta som ødelegger planeten vår i jakt på mer profitt.
Du skriver at du ikke har troen på at man kan sette pølser og flyreiser opp mot hverandre. Jeg anbefaler deg å lese denne: http://harvest.as/artikkel/To-grader-varmere-Da-ma-vi-handle-na
Når jeg sammenlignet de to familiene brukte jeg også denne klimakalkulatoren og beregnet utslipp (http://www.klimakalkulatoren.no/klimakalkulatoren/personer.aspx). Jeg sammenlignet da de to tentative familiene etter inntekt, livsstil og forbruksmønster. I denne kalkulatoren vil du også se at flyreiser betyr enormt mye for det totalt utslippet ditt.
Du skriver: “Og så lenge systemet fungerer så bra som det gjør økonomisk for de
fleste i Norge, er det veldig få som vil bidra til å få istand
grunnleggende politiske endringer, som f.eks.å stemme til venstre for Ap
e.l”. Ja det er sant at Norge er et godt land å bo i for mange. Men for en del mennesker som lever i fattigdom kan det være særskilt vanskelig å bo i et land som beskriver som egalitært og nærmest “klasseløst”. Oslo er eksempelvis en svært klassedelt by. Det er ikke fordi folk er så fornøyd med denne ulikheten at vi ikke får kastet høyresiden ut av byrådet. Årsaken er at de på østkanten ikke stemmer ved valgene. Hadde de stemt hadde venstresiden sittet ved makten. Det visermeningsmålingene. Og så er spørsmålet, hvorfor stemmer ikke de på østkanten? kanskje fordi de de ikke tror det nytter! Fattigdom bidrar til utenforskap, som igjen bidrar til apati.
Mange menn som uttrykker stor fremmedfrykt i et kommentarfelt i en debatt om flyktninger er heldigvis ikke menn generelt. Hvilket navn opptrer du under på de ulike debattfora om jeg tør spørre? Greit å vite hvem du er siden dette begynner å bli skummelt personfokusert….
Takk for svar, Malin.
Jeg likte artikkelen veldig godt. Men om han viser seg å ikke spise semi-vegetarisk i det minste så mister han fort min stjerne. Å bare fokusere på transport (som miljøbevegelsen har en tendens til å gjøre) når landbruk antakeligvis har en betydelig større innflytelse…CO2-regnskap kommer i ulike versjoner og er omdiskuterte så jeg går ikke videre på det poenget.
“Og det finnes en hel bransje som står i kø for å tjene penger på vår
“miljøvennlighet”, med nye produkter de vil selge oss. Isteden mener jeg
at vi må mobilisere mot pengemakta og den politiske makta som ødelegger planeten vår i jakt på mer profitt.”
Miljøvennlighet har kanskje blitt mer en reklame-/PRfrase, men hva så? Miljøvennlighet er et bra mål og i praksis betyr det at man ikke bidrar til mer/unødvendig forbruk, i hvert fall av produkter. Både matmessig og ellers er en miljøvennlig livsstil en veldig billig livsstil. Du trenger ikke kjøpe fairtrade-kaffe eller økologiske quinoa. Jeg synes du får veldig godt fram hvordan middelklassen og overklassen prøver å kjøpe seg god samvittighet.
Det er legitimt å peke ut dobbeltmoral/inkonsekvens.
Det er legitimt å peke ut strukturelle problemer vi som samfunn må hanskes med.
Men å peke ut problemet som pengeinteresser/klassekamp er ikke godt nok for miljøet. Å peke på de rike i stedet for hvermansen er fallitterkæring spør du meg. Et sosialistisk eller kommunistisk styre vil også i kortsiktighet og hubris lett kunne overskatte og ødelegge naturressursene. Vi trenger å peke ut de tingene som er mest problematiske med våre samfunn og endre disse. Det handler kanskje ikke nødvendigvis om å fjerne alle kapitalistene og få et sosialistisk styre som på mange vis sikkert hadde vært fint, men om å slutte å gjøre de verste tingene først og fortsette derfra. Det er meget mulig kapitalisme er uforenlig med å få til dette, men hvis folk flest også innser dette og ser deres rolle så vil disse strukturene enklere kollapse/omformes. Tenk på bomullboikotten i India f.eks.
De fleste kan nok se at dagens kapitalisme bidrar til å uthule dets eget fundament. Om dette blir kommunisert mer og alternativer er tydelige så tror jeg man er på riktig vei. Kjøttfri mandag er forhåpentligvis et viktig symbolsk tiltak som øker oppmerksomheten om hvilke livsstilsendringer vi må begynne å foreta oss.
Trykk på navnet mitt får du se alt jeg har postet. Det var slik jeg så alt på deg. Leter vi etter noe å bruke mot meg eventuelt?
uansett
Jeg mener at å anklage noen for person angrep er en form for herske teknikk, tror SV holder kurs om akkurat dette faktisk..
Hvis du helt ærlig mener min kommentar om Malins personlige innlegg er person angrep , så mener jeg i bestefall du har grovt misforstått eller i verste fall en hykler basert på samtlige egene innlegg.
Innlegget vi snakker om nå kommer med en direkte stikk mot partiet som truer med å fjerne SV totalt. Både du og jeg vet at SV har store store problemer med velger flukt, mister de miljøvernerne er det kroken på døra.
Dette er ikke noe jeg drar ut av hatten , men den kollektive meningen til nesten—>ALLE<– politiske kommentatorer.
Både på venstresiden og høyresiden!
Med dette i bakhodet, mente jeg at dette Malins innlegg ble altfor slørete og at hun er såkalt uavhengig som hun ville fremstå mener jeg her helt ute på jordet.
Jeg kjøper ikke "eg er for det første ikke medlem av SV!" argumentet. Det er underforstått hva innlegget vil at leseren skal tenke og gjøre.
Du derimot vet godt at du aldri hadde vært her med mindre dette handlet om SV, og bør forstå at du ikke akkurat går som en objektiv observatør
SV står på stupet, malin vil ikke at sv skal gå ned, hun lager et innlegg , bruker masse ord som egentlig kan kuttes ned til fire.
stem sv, ikke mdg.
Jeg synes også synd på disse menneskene som helt klart lever i ekstrem fattigdom og nød på østkanten. De vet jo helt klart ikke sitt eget beste, men heldighvis har deg som kan representere deres egentlige meninger.
Kanskje du kan søke om å stemme for dem ,ettersom det er helt klart at du allerede vet hva de vil?
Folk kaster rundt ord som “absolutt fattigom og relativ fattigdom” men de har som regel ikke peiling. Vi gir beskjed til østkant folket hva de stemte via email etter valget. Hvem vet, kanskje noen drar seg ut av sofaen for å lese den!
Vorastra. Det er ikke jeg som sier hva de skal stemme, det er holdningsundersøkelser og meningermålinger som viser at de på østkanten ville stemt på venstresiden (AP, SV og Rødt) dersom de hadde stemt. Målet må derfor være å få en større del av befolkningen til å stemme. Da får vi en mer demokratisk by.
Jeg vil forresten anbefale deg å jekke den den hatske tonen din her i kommentarfeltett. Om du ikke klarer å diskutere på en konstruktiv måte, må du gjerne finne på noe annet å bruke tiden din på.
Valgforsker Tor Bjørklund er enig i at det virker fornuftig at venstresiden har mye å hente på å få velgere i Groruddalen og på østkanten opp av sofaen. Men bildet er ikke nødvendigvis så enkelt. – Når vi har studert nedgangen i valgdeltakelse, viser det seg at de som sitter hjemme fordeler seg påfallende likt de som stemmer, sier Bjørklund, som understreker at han ikke har forsket spesielt på Oslo.- Men det er en vanlig oppfatning at siden lavstatusvelgere oftere sitter hjemme blir venstresiden rammet. Men lavstatus og venstresiden har ikke lenger samme greie korrelasjon som før. SV er et parti for høyt utdannede, FrP for lavt utdannede.
Det er ingen garantier for at den tilfeldige østkant beboeren vil stemme venstre hvis hanhun “gidder”. Jeg har mine fordommer mot folk som ikke stemmer og det er jeg rimelig sikker på at du har også. Her er derfor ingen garantier om seier for venstre ved økt valg deltagelse
Nei, uansett får vi håpe at flest mulig stemmer, slik at de som styrer byen faktisk er de byens innbyggere foretrekker!
Jeg er veldig enig med deg i at det “I et kollektivt klimaprosjekt burde det ikke skapes individuelle «klimasyndere» og «moralske klimavinnere»,”. Det synes jeg er et ekstremt godt poeng.
Men jeg er mer kritisk til det som for meg virker å være din konklusjon med dette innlegget, nemlig at individuelle miljø-valg skaper apati og er en meningsløs trendy greie som kun er for den hvite priviligerte middelklassen. Du setter det opp mot å jobbe mot kapitalismen, som er den faktiske årsaken til klimaproblemene.
Jeg tror at din løsning kan være med på å skape like mye apati. Jeg har f.eks. lett etter løsninger i Naomi Klein sin bok “This changes everything”. Hun beskriver, svært godt, årsakene til klimaproblemet. Men hun er overraskende dårlig til å peke på troverdige løsninger. Da sitter jeg igjen med en apatisk følelse. Det virker så uoverkommelig å fullstendig endre det økonomiske systemet før jeg kan redde klimaet. Det må da være noe jeg kan gjøre på veien?
Når jeg vil bidra til å løse klimaproblemet vil jeg gjør to ting:
1) Kjempe for strukturell endring og fremme politiske krav.
2) Bidra selv ved å være en del av en folkebevegelse (miljøbevegelsen) som viser meg selv og andre at det er mulig å leve et godt liv som også er miljøvennlig.