I mai lanserte  regjeringen  sin egen strategi mot barnefattigdom med brask og bram. Prislappen på strategien er satt til ca 100 millioner kroner. Samme uke budsjetterer de med å kutte enda mer i ett treffsikkert tiltak rettet mot enslige foreldre, nemlig overgangsstønaden. Innstrammingen vil gjøre at regjeringen sparer 250 millioner.

Overgangsstønaden

Overgangsstønaden er en ytelse til enslig mor eller far, og har som formål å inntektssikre enslige forsørgere i en overgangsperiode, samtidig som den skal bidra til at mottakeren blir selvforsørget gjennom eget arbeid. Slik ordningen fungerer i dag, kan aleneforeldre som har behov for det, ta noen års utdanning mens de har stønaden og dermed stå langt bedre rustet til å forsørge seg selv og sine barn.

Forskning viser at det er spesielt er to viktige effekter av overgangsstønad. På den ene siden er det en viktig stønad for å øke velferden til de som ikke har mulighet til å arbeide eller tjene nok til å være selvforsørget. Samtidig kan stønaden svekke alenemødres tilknytning til arbeidslivet og også holde de som kunne ha arbeidet og hatt høyere inntekt utenfor.

Regjeringen har foreslått å stramme kraftig inn på denne ordningen – og denne uken skal saken avgjøres i Stortinget. Forslagene innebærer en rekke innstramminger i hvem som kan få ytelsen, og hvilke aktiviteter som skal legges til grunn for å ha rett på den, samt lengden på stønadsperioden. Kutt i både varighet og omfang av ytelsen innebærer en fattigdomsfelle for mange aleneforsørgere. Overgangsstønaden er en treffsikker ytelse som kvalifisering for en sårbar gruppe. Forslaget om kutte varighet i overgangsstønaden vil først og fremst ramme unge aleneforeldre som har lav utdanning, og begrensede muligheter på arbeidsmarkedet.

Barn som har én forsørger har mer enn tre ganger så stor sannsynlighet for å havne i lavinntektsgruppen som barn med to forsørgere.

En kvinnesak

Overgangsstønaden er i høyeste grad en kvinnesak. Over 80 prosent av de som mottar stønaden er kvinner. Overgangsstønaden kan i dag som hovedregel gis inntil 3 år fram til barnet er 8 år. Etter at barnet er fylt 1 år, er det krav om aktivitet, enten jobb eller utdanning.  Dette fungerer godt, 9 av 10 av mottakerne er i aktivitet.

Barn som har én forsørger har mer enn tre ganger så stor sannsynlighet for å havne i lavinntektsgruppen som barn med to forsørgere. Overføringer fra staten til enslige forsørgere som i hovedsak er kvinner utjevner kjønnsforskjeller i inntektstap. Kutt i velferdsordninger til enslige forsørgere, vil derfor ramme kvinner sterkere enn menn.

Kvinneorganisasjonene utelatt i prosessen

Det hele startet rett før juleferien i fjor, da arbeidsministeren sendte forslaget om de drastiske kuttene i overgangsstønaden på høring. Ingen kvinneorganisasjoner ble invitert til å komme med innspill. Kun et fåtall arbeidstaker- og foreldreforeninger fikk posten om Erikssons planer. Regjeringen anså nok ikke kvinneorganisasjonen som berørte av forslaget, noe som i seg selv er ganske hårreisende.

Regjeringens lappeteppe av småtiltak endrer ikke de grove forskjeller i barns levekår.

Nå ligger forslaget i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, som snart skal behandle saken.

Regjeringen vil spare mye på kuttene- unge aleneforsørgere vil tape mer

Forslaget om kutt i overgangsstønaden har en innsparingseffekt på 100 millioner i år, og om lag 249 mill. kroner når alle mottakere er omfattet om et drøyt år. Samtidig lanserer regjeringen en strategi mot barnefattigdom der de bevilger 100 millioner til fattigdomsbekjempelse. Ikke mindre enn 64 tiltak listes i strategien, og i revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget 106 millioner kroner til disse tiltakene. Man kan si at regjeringen tar 100 millioner fra aleneforeldre i lavinntektsfamilier gjennom en ordning vi vet fungerer bra for å spre pengene tynt utover i en tiltaksjungel der treffsikkerheten er mer usikker. Som samlet strategi har dokumentet allerede fått hard kritikk fra flere hold.

Forskjellene øker

Når dagens regjering kutter i overgangsstønaden til enslige foreldre, holder barnetrygden nede, kutter i barnetilleggene i uføretrygden og baserer arbeidslivet på midlertidig ansettelser løftes ikke de mest utsatte barna ut av fattigdom.

Regjeringens lappeteppe av småtiltak endrer ikke de grove forskjeller i barns levekår. Å ta hundre millioner med en hånd og trekke inn flere hundre millioner med en annen er en rett enhver regjering har hvis flertallet på Stortinget er med. Men spar meg for oppslag om at Solberg og co vil fjerne fattigdom. Enkel hoderegning viser at det ihvertfall ikke barna som tjener på regjeringens politikk.

Bilde: Baby Thought Bubble i Peter Kirkeskov Rasmussens photostream CC BY-SA 2.0

bilde 2: bilde: Baby Boy i Kris Kesiaks photostream CC BY NC SA 2.0