Nationaltheatret – Natten er dagens mor
Regi: Kjersti Horn
Skuespillere fra venstre: Terje Strømdahl, Ellen Horn, Glenn André Kaada, Emil Johnsen
Fotograf: Dag Jenssen

Mandag i forrige uke så jeg ”Natten er dagens mor” på Nationalteateret. Jeg har aldri hatt det så ubehagelig på teater noen gang. I nesten tre timer uten pause får man innblikk i en destruktiv families forsøk på å overleve i sin egen ødeleggende spiral av alkoholisme, krenkelser, vold og tilgivelse.

”Det finnes ikke verre helvete enn det som skjer mellom husets fire vegger”, sa kameraten min rett før stykket begynte. Og han kunne ikke oppsummert det bedre. En far som har vært alkoholisert og psykisk syk hele barnas oppvekst. Som snakker så nedsettende og krenkende både til kona og de to sønnene, for å skape en desperat illusjon av selvhevdelse. Moren som spytter på sin egen mann når han snubler i fylla, men som tilgir når han trygler. Den eldste sønnen som enten skriker eller rømmer huset, men ikke lykkes med noen av delene. Den yngste sønnen som er evig optimist på familiens vegne selv om den åpenbart har ødelagt han.

Det er så rått, så ærlig og så brutalt. Og det er to ting som slår meg. For det første hvordan de fire er helt ute av stand til å hjelpe hverandre ut av den destruktive spiralen. Selv når vi tror det kanskje snur, når de har nådd bunnen og du får et håp om at de skal klare å bryte ut. Selv da kjenner de ingen annen vei enn den de har gått tidligere. Tilbake. Sønnene prøver å overtale moren til å forlate faren, til å reise bort med dem. Men hun tilgir, og de aksepterer. Tilbake. Hverdagen. Det kjente. Hvor vond den enn måtte være.

For det andre: Det er ingen andre der. Ingen som bryter inn. Ingen som sier stopp. Og nettopp kombinasjonen av disse gjør situasjonen så fortvilt: De klarer ikke hjelpe seg selv eller hverandre. Og heller ingen andre er der for å hjelpe dem.

Det finnes ikke verre helvete enn det som skjer mellom husets fire vegger.

Stykket fikk enda en ny dimensjon for meg da Inga Marte ga ut boka si ”Du ser det ikke før du tror det. Et kampskrift for barns rettigheter” dagen etter. Hun tar et oppgjør med tabukulturer, skam og fortielse knyttet til vold og seksuelle overgrep mot barn. Hun minner oss om hvilket enormt ansvar vi alle har. For vi må være de som vil hjelpe. De som bryter inn, stiller opp, spør. Vi må være de som tror at det utenkelige kan skje. Vi må være de som tør å spørre når vi lurer på om en venn har det vanskelig. Som Inga Marte sier: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Gjør det. Det lille spørsmålet som kan være den avgjørende forskjellen: Hvordan har du det? Går det bra med deg?

Og hvis du lurer på hvorfor det er så viktig: Gå og se Natten er dagens mor. Det er som å bli filleristet. Dønn ærlig, helt opp ansiktet på deg. Som et skrik fra alle de som trenger hjelp for å kunne hjelpe seg selv og dem de er aller mest glad i.

Foto: Natten er dagens mor av Dag Jenssen