Likestilte menn blir mer syke! (Gladsak ?!)
Gladsak (!) tenkte jeg. Dette betyr sikkert at kvinnene er tilsvarende lite syke. Denne vinklingen brukte ikke aftenposten da de skulle referere innholdet i en ny svensk studiet som viser at menn som har hovedansvaret for arbeid i hjemmet, har rundt 20 prosent høyere risiko for å bli sykmeldt i mer enn to uker enn andre menn. For menn
som er likestilte hjemme, er risikoen for sykemelding i mer enn 14 dager, 10 prosent høyere enn snittet. Samtidig minsker kvinners risiko for å bli sykmeldt når mannen tar et større ansvar hjemme. Det gjelder imidlertid kun når kvinnen tjener bedre enn mannen. Den åpenbare vinklingen burde være at kvinner blir mindre syke med mer likestilling hjemme. Det er meg helt opplagt at hvis en jobber mindre blir en mindre syk. Tror samme studie kunne funnet ut at menn som tar mer ansvar for barna sover dårligere og har mindre fritid.
Uansett, likestillingen har inntatt hjemmet, ihvertfall hjemme hos kjernefamilien Aftenposten har intervjuet. Casen, eller intervjuobjektet er den perfekte likestille småbarnsfaren i den perfekte likestilte kjernefamilien. To voksne pluss to barn. De deler arbeidet i hjemmet likt, og han er oftere hjemme hvis barna er syke: – Det har ikke vært noe alternativ for dere å fordele arbeidet på en annen måte?, spør Aftenposten. – Jeg tror ikke det ville vært så sunt for forholdet vårt, sier Fjeldstad.
– Jeg tror ikke det ville vært så sunt for forholdet vårt, sier Fjeldstad.
Og hvis alle hadde gjort som de hadde vi hatt likestilling i Norge? Eller? Jeg synes det er bra at noen deler likt på arbeidet hjemme. Flere burde gjøre det. Men jeg skulle ønske organisasjonssekretæren i Rødt, eller journalisten, hadde sagt noen om få ord om maktstrukturer. Noe om at den skeive fordelingen vi faktisk har handler om mer enn at flere par burde tatt en hyggelig samtale om hvem som skal ta oppvasken ,og hvem som skal støvsuge. Det handler ikke bare om å bli enig seg imellom. Det handler om kjønn. Det handler om makt. Det handler om penger. Og det handler om hvordan kvinner og menn møter totalt ulike forventninger til hvordan hjemmet ser ut og skal være. Der den ene til stadighet blir minnet på at det er kvinnen som har ansvar for at det ser bra ut hjemme, og den andre får beskjed om at det er kvinnen som har lyst, og skal være den som ordner hjemme. I mange tilfeller er det pengene som bestemmer. Den som tjener mest må være på jobb, og tjene enda mere penger, som gjerne er mannen.
Feministen i meg har lyst til å leve i en perfekt likestilt hjem, der både jeg og samboerne tar like mye ansvar for takrenna og pynteputene. Jeg får vondt i feministsjelen min når jeg leser om likestilte hjem, og tenker med gru på den ikke så likestilte heimen min. Jeg har ikke barn (som jeg kan dele ansvar for med noen), men jeg har fortsatt en heim. Den er langt fra likestilt. Jeg bryr meg mer om hvordan det ser ut hjemme. Jeg bekymrer meg mer for hvordan andre synes heimen min er, men jeg liker ikke husarbeid.
Heldigvis vet jeg at det er strukturer som gjør at jeg er mer opptatt av innrammede plakater enn samboeren. Jeg vet det er et kjønnsrollemønster, og den 27-årige opplæringa jeg har i det å være jente som gjør at det er sånn. Undersøkelser som sier noen om hvordan fordeling innad i familien påvirker hverdagen vår er viktig. Men vi må ikke glemme maktstrukturene som lever i beste velgående i kjernefamiliene.
Bilde:Moneal Cleaning: Nate Bolt, collaboration with Mark Lobo and Michael O’Neal (pictured) (CC BY-NC 2.0)
Om forfatteren
Åshild
Jeg er 28 år og er lærer. Jeg bruker resten av tiden min på politikk, tacospising, blogger med bilder av antrekk og trimming på treningssenter.
Related Posts
-
Plagiering eller uoriginal latskap?
En etter en rulles artiklene opp Noen har lest en artikkel i utlandet, i et annet internasjonalt blad eller bok. I det man setter seg […]
Vanskelige situasjoner
Det finnes noen situasjoner der det er vanskelig å bedømme hva andre egentlig vil? I debatten om voldtekt i våres kommer det fram at en del […]
” Den åpenbare vinklingen burde være at kvinner blir mindre syke med mer likestilling hjemme.”
Der er jeg (og flere andre håper jeg) rimelig uenig med deg – det er vel i alles interesse å ta opp det negative i en situasjon for å evt. bedre situasjonen i fremtiden? Her er mannen “taperen” i den forbindelse med at mannen er oftere syk fordi han gjør mer hjemme. Altså mener du at det ikke er den riktige vinklingen, man burde vinkle det i en positiv retning på tross av at mannen er mer syk, FORDI kvinnen er mindre syk..?
Du snakker om “feministen i deg”. Hva sier “mennesket i deg” ?
“Heldigvis vet jeg at det er strukturer som gjør at jeg er mer opptatt av innrammede plakater enn samboeren. Jeg vet det er et kjønnsrollemønster, og den 27-årige opplæringa jeg har i det å være jente som gjør at det er sånn.”
Så du mener det er rene maktstrukturer og kjønnsrollemønster som gjør at kvinner bryr seg mer om hvor ryddig det er hjemme og hvilke bilder som henger på veggene?
Du må gjerne leve i den troen, men det tror jeg er rimelig langt unna sannheten.
Det finnes -MASSE- forskning som viser at små barn setter pris på helt forskjellige ting utifra hvilket kjønn de har. Jeg tror ikke maktstrukturene og makteliten her i verden har så veldig mye med det å gjøre, men heller biologiske faktorer. Det FINNES biologiske forskjeller mellom menn og kvinner, gutter og jenter. Dersom du velger å benekte det, sier du samtidig at samtlig forskning på området er feil, at hundrevis av forskere ikke vet hva de snakker om, og at du vet bedre enn dem.
“This study was designed to compare how 5- to 13-year-old children’s leisure activity preferences differ with age and gender. Responses from 60 boys and 60 girls about their favorite toys, television shows, computer games, and outdoor activities were compared across leisure categories. The results showed that gender was a significant factor. ”
– Gender-linked Differences in the Toys, Television Shows, Computer Games, and Outdoor Activities of 5- to 13-year-old Children
“den skeive fordelingen vi faktisk har handler om mer enn at flere par burde tatt en hyggelig samtale om hvem som skal ta oppvasken ,og hvem som skal støvsuge. Det handler ikke bare om å bli enig seg imellom. Det handler om kjønn. Det handler om makt. Det handler om penger.”
Nei, for folk flest handler det så absolutt ikke det om i det hele tatt – det handler om å få til en løsning hjemme som fungerer for begge to, og som er fornuftig både økonomisk og sosialt. Det handler ikke om noen andre enn det paret det er snakk om, enten du vil det eller ikke. Det handler ikke om deg, det handler om dem. Det handler ikke om at kvinner er underrepresentert i tekniske yrker, eller at menn er underrepresentert i helsefag. Det handler om hver og enkelt, og hver og enkelt sin familie, og hvordan de velger å gjøre det på.
Hvorfor er det så forferdelig for deg å se at f.eks en kvinne ønsker være mer hjemme med barna enn mannen? Hva har det med deg å gjøre, eller noen andre for den saks skyld? Hvorfor ønsker du at det helst var likt hjemme i en familie du ikke kjenner i det hele tatt, kun fordi personen som tilfeldigvis valgte å være mer hjemme, er kvinne? Er det slik at du, siden du er kvinne, føler et ansvar for å utligne statistikken på tross av eventuelle preferanser, for å på magisk vis “redde” kvinnen fra hjemmet og komme seg ut og f.eks jakte karriere?
Forskning viser gang på gang at kvinner er bedre omsorgsmennesker enn menn, har større fokus på empati og gjerne ønsker å tilbringe mer tid med barna (du vet, siden de fødte barna kanskje?).
“a 2003 article in the journal Neuroreport found that when women were asked to identify other people’s emotions, their brain activity indicated they were truly feeling the emotions they saw. Men, by contrast, showed activity in brain regions associated with rational analysis, indicating they were just identifying the emotions and considering whether they’d seen them before—a more objective position.”
http://greatergood.berkeley.edu/article/item/women_more_empathic_than_men
Kall meg gjerne enkel, men siden vi ikke lever på 1960-tallet så burde det være en ganske smal sak å avtale fordeling av husarbeidet og være hjemme med syke unger.
Selv om jeg er mann så har jeg mer sans for innrammede plakater enn de uten;)