I forrige uke så snudde Frp. Frem til da hadde de vært i mot å fjerne ordningen med jury – lagrette – i norsk rett. Høyre har lenge vært i mot og når Frp også snudde så ble det flertall på Stortinget for dette.

Lagrette er det rettslige ordet på det som stort sett kalles jury. Dette brukes i straffesaker som behandles i lagmannsretten som gjelder handlinger som kan straffes med mer enn 6 års fengsel. Det er derfor ikke lagrette i tingretten, som er første instans, eller i straffesaker som straffes med mindre enn 6 års fengsel.De aller fleste straffesaker går derfor uten en lagrette. Lagretten svarer ja eller nei på om den som er tiltalt i en sak er skyldig. Straffen settes deretter av fagdommerne sammen med fire av medlemmene fra lagretten.

Lagretten har en lang tradisjon både i norsk, men også i andre lands, rettsvesen. Prinsippet er at du skal dømmes av dine likemenn, og ikke av jurister – som er embetsmenn. Dette er jo i utgangspunktet en god tanke. Jurister utgjør ikke akkurat et tverrsnitt av befolkningen, verken hva gjelder inntekt utdannelse og erfaringer. Meddommere og jurymedlemmer er viktig for å sikre at en stand ikke drar avgårde på egenhånd og tilliten befolkningen har til rettsvesenet. Vurdering av bevis er heller ikke en del av jusstudiet, noe som er gjentatt til det kjedsommelige.

Det rykker derfor litt i den radikale ryggmargen når det kommer et forslag om å fjerne en slik ordning. Risikerer vi å få et rettssystem som er kontrollert av jurister? Hva skjer når den vanlige persons stemme ikke blir hørt?

Det er derimot svært gode grunner fra å gå vekk fra å ha en jury. Juryen gir i dag ingen begrunnelse for sitt standpunkt. Det er ja eller nei, og derfor i det blå om det for eksempel er ”nei” fordi jenta som påstår hun ble voldtatt ikke hadde nok klær på seg den dagen. Eller ”ja” fordi “sånne svarte” mennesker alltid gjør det uansett.

Hvordan skal man unngå at begrunnelsen skal bli influert av fagdommeren? Hva skjer når begrunnelsen er helt på jordet, vil ikke fagdommeren bevisst eller ubevisst prøve å rette det opp?

Det er også i stor grad uklart om juryen virkelig har forstått hva de skal svare på, noe som ikke alltid trenger å være like lett. Eller om de forstår hva de kan og ikke kan vektlegge. Det er ikke sjelden at erfarne dommere bommer på hva som er vurderingstemaet, og hva de kan legge vekt på. Mange rare begrunnelser kan derfor være skjult bak lagrettens svært korte svar. Til slutt er det et argument som også omfatter dagens system med meddommere: er det vanlige folk som er jurymedlemmer? Det er et tema det finnes lite bakgrunn om, og svaret er vel nei det er heller ikke et tverrsnitt. Disse rekrutteres gjennom partilister i de ulike kommunene, eller ved at de melder seg selv. Ikke nødvendigvis lekfolk det heller.

Spørsmålet er om det er mulig å holde på juryordningen selv med et krav til begrunnelse, jeg tror det blir vanskelig. Det er forslag på at dette skal skje sammen med fagdommerne, men det vil  omtrent bli umulig å få en god ordning på dette, uten at det på mange måter innføres en meddomsrett. Hvordan skal man unngå at begrunnelsen skal bli influert av fagdommeren? Hva skjer når begrunnelsen er helt på jordet, vil ikke fagdommeren bevisst eller ubevisst prøve å rette det opp?

Løsningen innebærer at juristene kommer i mindretall, alle får en begrunnelse og det spares ressurser. Det er rett og slett et kinderegg.

Vi er alle for rettssikkerhet, men spørsmålet er hvordan denne sikkerheten best ivaretas. En styrket meddomsrett, med fem meddommere og to fagdommere vil ivareta dette. Det er en risiko for at det skjer utidig press og feilvurderinger også der, men en begrunnelse vil kunne avsløre det og avgjørelser kan settes til side om de kommer helt på avveie.  En endring kan også endres tilbake, norsk rettssystem trenger ikke å være mer konservativ enn man må. Per i dag blir ikke rettssikkerhetsn overholdt, og det at dette har foregått i mer enn 100 år gjør det virkelig ikke greit.

Løsningen innebærer at juristene kommer i mindretall, alle får en begrunnelse og det spares ressurser. Det er rett og slett et kinderegg.

Bilde: Den Store Jury (Trondheim) 1930