SHEconomy – når likestilling er et spørsmål om business

Money_girl

Sheconomy – du kan like gjerne lære deg uttrykket først som sist. For enten du liker det eller ei, så er det kvinnene både som forbrukende og forretningsdrivende som er på vei og og frem.

Slik åpner radioprogrammet Ekko sin reportasjen om Sheconomy . Begrepet er satt sammen av ordene she og economy, og omhandler alle aspekter av kvinner og økonomi – alt fra kvinners yrkesdeltakelse til hvordan bedrifter kan tiltrekke seg kvinnen som forbruker. Sheconomy handler om kvinners økende makt og innflytelse i både arbeidslivet og i økonomien. Sheconomy er relativt utbredt internasjonalt – og blir nå i økende grad tatt i bruk i Norge også. Og sånt blir det jo bøker av.

SHEconomy – din, min og vår business handler om det forretningspotensialet som ligger i å anerkjenne kvinner både som forbrukere og som en viktig kompetanseressurs. Vi beveger oss sakte i retning av at kvinner blir likeverdige medspillere på maktens og pengenes arena og jo før en bedrift innser det, jo bedre og mer lønnsomt er det for bedriften. Kvinner stemmer i større grad enn menn, kvinner gjør de fleste innkjøpene og kvinner kan ofte være de beste lederne for en bedrift, dersom bedriften eller organisasjonen ser at tradisjonelle rekrutteringsprosesser kanskje ikke gir de beste lederne eller medarbeiderne. Bokens premiss er altså at kvinner er en uutnyttet ressurs – og det bør vi gjøre noe med. Boken har en positiv tro på at det er dit vi er på vei: Trolig kommer vi til  å se tilbake på begynnelsen av dette århundret og anerkjenne at det var et vippepunkt: tidspunktet da likestilling ble en forretningsmessig strategi og et globalt, økonomisk spørsmål. Da kvinnene, for første gang , utgjorde flertallet av arbeidsstyrken i land som USA og Australia. Daøkonomiske kriser ødela vår tillitt til det kapitalistiske meritokratiet, utviklet og ledet neste utelukkende av menn. Og da alle aktører i næringslivet begynte å fatte interesse for kjønnsperspektivet.

Boken er fremtidsoptimistisk, men peker også på et mannsdominert samfunn, særlig i næringslivet og i den norske debatten. Boken legger mye interessant statistikk til grunn innenfor hovedområdene den diskuterer: Pengene, makten og stemmene. Pengene beskriver kvinnen som forbruker og som en lønnsom part i arbeidslivet. Makten ser nærmere på blant annet kvinner i lederstillinger og peker på noen interessant fakta og myter. Stemmene beskriver hvordan dagens mediebilde bidrar til å opprettholde og kanskje også øke kjønnsforskjeller og stereotypier.

Boken har interessante fakta og søker å vise hvordan den informasjonene vi har bør tas i bruk videre. Dette er spennende å lese om. Forfatterne gjør også noen hederlige forsøk på å finne både forklaringer, løsninger og gode metaforer som kan bidra på veiene. De snakker for eksempel om hinderløypa kvinner kan møte på vei til topplederstillinger, en metafor som viser at det er flere hindringer for kvinner, men langt fra umulig. Boken har et lett tilgjengelig språk, fin infografikk og en format som passer godt til å lese både på bussen og på stranda.

Samtidig er formatet også det som ødelegger leseopplevelsen. Det er klippet inn historier, epostintervjuer og artikler i boken, og det er rett og slett gjort på en nesten uleselig måte. Både historiene og intervjuene kan være interessante nok, men de er ikke bearbeidet til å passe inn i teksten og de er satt inn med rød skrift. Artiklene er alt for små til å lese, selv for en med svært godt syn, og deler av teksten er uthevet med rødt, noe som bare er forstyrrende. Teksten kunne med hell vært igjennom en redigeringsrunde til, særlig innledningsvis. I tillegg opererer boken med et “jeg”, som viser til den en av forfatterne. Det virker lite gjennomarbeidet at forfatterne kommer så ulikt til syne.

Om du er en som henger deg opp i formater, er ikke dette boken for deg. Ei heller om du er typen som leser få, men utvalgte bøker i løpet av et år. Samtidig er temaet for boka både interessant og aktuelt, og om du klarer å overse formatet, er det mye interessant informasjon både i form av statistikk, noen av klassikerne av undersøkelser på feltet og noen mindre, men likevel interessante undersøkelsser.

Boken er skrevet av økonom Benja Stig Fagerland, kanskje mest kjent i Norge for arbeidet med Female Future og frilansjournalist Ingvill Bryn Rambøl.

 

Sheconomy

 

Reportasjon om Sheconomy ble sendt 30.03.2015 på Ekko på NRK P2

Bilder:

Money Girl |Sharon & Nikki McCutcheon|CC BY 2.0

Coverbildet er lastet ned fra fagbokforlaget.no.

 

Om forfatteren

Susanne

Susanne

Partipolitisk uavhengig byråkrat som innerst inne er rabiat radikaler. Er Østkant-patriot, og lar seg lett hisse opp i diskusjoner om forskjellene i Oslo. Blir irritert av mannsjåvinister, kjærringprat, smalltalk, broilere, folk som ikke er prinsippielle, og de som vi fortjener å ha det bedre fordi vi tilfeldigvis ble født i Norge eller i en rik familie. Altså: folk flest. Blir blid av å røyke, drikke vin, gå på ski, få skryt og å være sammen med gode venner. Kaster ofte bort tiden på meningsløse dataspill.

Visit Website

3 Comments

  1. Jonas 26/04/2015

    “…kvinner kan ofte være de beste lederne for en bedrift….”

    Synsing på høyt nivå. Gi meg gjerne kilder til at en kvinne er bedre egnet som leder enn en mann. Historisk sett kan man ikke unnlate seg å se at de aller største lederne helt fra tidenes morgen og til nå, er og har vært menn.
    Akkuratt som de største og mest suksessrike selskapene i verden stort sett er styrt av menn.

    “…anerkjenne kvinner både som forbrukere…”

    En titt på hvilken som helst kommersiell TV-kanal, så får jeg inntrykket av at kvinnen som forbruker i høyeste grad er anerkjent og har vært det i minst 20år, utifra de utallige reklamene for sminke, klær, ferie, mat, sko, (små)biler med mer.

    “Da kvinnene, for første gang , utgjorde flertallet av arbeidsstyrken i land som USA og Australia.”

    Vet ikke helt om du tenker i fremtiden eller om du mener dette faktisk har vært tilfelle – uansett er kildehenvisning en flott ting.

    De eneste kildene jeg fant om temaet viste motsatte funn:

    “Women’s labour force participation rate continues to be lower than men’s, according to a report released by the Australian Bureau of Statistics (ABS) today.” Utgitt August 2014.

    Kilde:

    http://www.abs.gov.au/ausstats/abs@.nsf/Lookup/by%20Subject/4125.0~August%202014~Media%20Release~Women%27s%20participation%20in%20paid%20work%20lower%20than%20men%27s%20%28Media%20Release%29~10008

    “De snakker for eksempel om hinderløypa kvinner kan møte på vei til topplederstillinger, en metafor som viser at det er flere hindringer for kvinner, men langt fra umulig.”

    Det er sånne ting som dette som gjør bøker som denne vanskelig å ta på alvor uten å vise til konkrete eksempler og/eller bevis, og ikke bare en ren subjektiv oppfattelse og mening som følge av eventuelle personlige erfaringer. Vi er her også over på usynlige glasstak, at alt en mann gjør blir verdsatt mer enn tilsvarende kvinne osv.
    Generelt sett, subjektive påstander

  2. Susanne Author

    Ettersom dette er en bokanmeldelse, så kan du jo ta ta et vilt gjett på hva som er kilden…

  3. Jonas 30/04/2015

    Det hender jo også (seriøse) bøker oppgir kilder. Kanskje ikke så veldig aktuelt i bøker der det vil være selvmotsigende å gjøre det.