Fredag 17.april ga Regjeringen klarsignal til gruvedrift i Engebøfjellet i Sogn og Fjordane. Dermed skal 11 tonn giftig gruveslam dumpes i fjorden hvert eneste minutt, døgnet rundt over de neste 50 årene. Tillatelsen av dumpingen er stikk i strid med miljøfaglige råd og kan til og med vise seg å være i strid med Grunnloven. Hvordan kunne dette skje? Vel, la oss oppsummere.

Miljøversting på verdensbasis

Norge er ett av fem land i verden som fremdeles lar gruveselskaper dumpe avfall fra utvinningen rett i havet. De fire andre landene er Tyrkia, Indonesia, Chile og Papua Ny-Guinea. Flere av disse er allerede i ferd med å utfase denne praksisen. Både i Indonesia og Tyrkia diskuterer de nasjonale forbud mot sjødeponi. Norge er altså det eneste landet i verden som åpner for nye slike områder.

Beslutningen vil derfor vekke internasjonal oppsikt. Norges rykte som ledende på klima- og miljøfeltet kan kraftig svekkes. Tilliten til den norske sjømatnæringen vil antageligvis også synke til bunns når våre naturskjønne fjorder reduseres til avfallsplasser.

I strid med de lærde

Både Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet har protestert underveis i prosessen. Ifølge Havforskningsinstituttet er dette den største planlagte forurensningen i Norges historie. Førdefjorden er en nasjonal laksefjord med et rikt artsmangfold. I tillegg er den også oppholdssted og gyteplass for flere rødlistede arter. Dumpingen vil drepe alt liv i området og endre artssammensetningen for alltid. Fremtiden for fiskerinæringen og økosystemene er usikre. De naturfaglige autoritetene mener derfor at man må handle i tråd med føre-var-prinsippet og derfor ikke godta dumping av tonnevis av avfall i havet.

Miljødirektoratet sa også nei til sjødeponi i sin vurdering i fjor. De har imidlertid snudd i saken, etter pålegg fra klima- og miljøministeren om å gjøre en ny evaluering der «andre samfunnshensyn» skulle vektlegges. Anne Marte Blindheim sa det treffende gjennom Dagbladet Meninger på fredag:

«Det rene miljødirektoratet finnes ikke. Det har i hvert fall abdisert med denne saken».

Selskapet Nordic Mining ASA har altså fått «grønt» lys til å starte gruvedrift. Administrerende direktør, Ivar Fossum, svarte fagmiljøene 19. november i fjor til den britiske avisen The Guardian:

«Jeg er ingen marinbiolog, men basert på studiene vi har gjort, tar marinbiologene feil».

Uttalelsen vitner om en arrogant holdning til fagmiljøenes utredninger. Det kan virke ufattelig at dette er mannen regjeringen nå har satt sin lit til.

Håp om lokale arbeidsplasser

Ifølge NRK, vil Nordic Mining ASA investere omkring to milliarder kroner i det planlagte gruveprosjektet. De lover 170 arbeidsplasser knyttet til driften av gruven og ytterligere 300 arbeidsplasser lokalt i Sunnfjord. Næringsminister Monica Mæland er enda mer optimistisk og mener det kan bety minst 500 arbeidsplasser på landsbasis.

Filosof og kritiker Hans Ebbing slår bena under denne argumentasjonen i sin kronikk «Bløffen i Sunnfjord» i Klassekampen 15.april. Han opplyser at «gruveselskapet» Nordic Mining ASA ikke er et virkelig utvinningsselskap, men snarere et «reint spekulativt papirselskap» med tre ansatte og en kreditkasseramme på 0 kr.

Ettersom selskapet ikke selv besitter noen gruvefaglig kompetanse, vil tillatelsen mest sannsynlig selges på det internasjonale markedet. Da hindrer EØS-avtalen norske myndigheter fra å kreve noen form for lokal forankring. Worst case? Utvinningstillatelsen havner utenlands og de nye arbeidsplassene vil bli fylt med ansatte fra bemanningsbyråer som henter folk der arbeidskraften er billigst. Drømmen om lokale arbeidsplasser i de norske kommunene kan dermed være en illusjon.

«Jeg er ingen marinbiolog, men basert på studiene vi har gjort, tar marinbiologene feil».

Prinsippløst politisk pjatt

Norge har i utgangspunktet en forholdsvis sterk miljølovgivning fundert på miljørettslige prinsipper og faglige vurderinger. hvor vi blant annet finner det internasjonalt anerkjente føre-var-prinsippet. Disse prinsippene skal vurderes under all utøvelse av offentlig myndighet.

Det hjelper imidlertid lite når det kun kreves at de «legges til grunn» i vurderingene. Det stilles ingen rettslige krav om at disse overordnede retningslinjene faktisk tillegges vekt. Per i dag, trenger man omtrent bare å nevne prinsippet for at vilkåret anses oppfylt. Vi ser derfor gang på gang at disse beskyttende reglene settes til side til fordel for kortsiktige, økonomiske interesser.

Regjeringen innrømmer at det er stor usikkerhet rundt konsekvensene av utslippene og den samlede belastningen for økosystemet i fjorden. På tross av dette konkluderer de med at det ikke skal tillegges vekt i den samlede vurderingen.

Uttalelsen fra Aps landsmøte i helgen ga imidlertid ikke grunnlag for utpreget optimisme.

Spørsmålet tvinger seg frem: Hvor ellers enn der konsekvensene for økosystemet er høyst usikre, skal føre-var-prinsippet tillegges vekt? Den anerkjente britiske professoren i marinbiologi Callum Roberts treffer spikeren på hodet i sin uttalelse, også til The Guardian:

«Denne planen er galskap. Det er som å returnere til 1800-tallet. Det er virkelig helt utrolig arrogant. Det forbløffer meg».

Regjeringen kan bryte grunnloven

Gjennom grunnlovsendringen i mai i fjor fikk Norge er ny og forpliktende miljøparagraf. Jurist og styreleder i Concerned Scientists Norway, Beate Sjåfjell, oppsummerer rettstilstanden i sin artikkel på NRK Ytring 15.februar i år:

«Grunnloven pålegger nå staten å gjøre det som er nødvendig for å sikre oss og våre barn et levelig klima og miljø, og forbyr staten å gjøre det som hindrer at dette målet kan oppnås. Den setter grenser for hvor langt vi kan gå i miljøskadelige inngrep i naturen».

En bred allianse av norske organisasjoner og jurister samarbeider allerede om å utrede søksmål mot den norske stat for brudd på grunnloven. At nasjonale laksefjorder ofres på den kortsiktige profittens alter, styrker deres sak.

«Miljønasjonen Norge»

Hvis vedtaket blir stående og dumpingen gjennomføres vil det være en nasjonal og global miljøskandale Partiene Venstre, SV, Miljøpartiet de Grønne og KrF har allerede krevd at saken må opp i Stortinget for endelig avgjørelse. Da vil Arbeiderpartiet kunne avgjøre Førdefjordens fremtid. Uttalelsen fra Aps landsmøte i helgen ga imidlertid ikke grunnlag for utpreget optimisme.

FNs miljøråd arbeider for et internasjonalt forbud mot deponi av gruveavfall i havet. Det fremstår som det ytterste paradoks at «miljønasjonen» Norge skal stå på feil side i den debatten. Attpåtil som den absolutt verste i klassen.

Dagny Ås Hovind er 25 år,  jusstudent og medlem av Concerned Students. Hun har jobbet for flere miljøorganisasjoner

Forsidebilde: Climate change: Russian art contest i United Nations Development Programme in Europe and CIS` photostream (CC BY-NC-SA 2.0)

Bilde 1 Førdefjorden en morgen i november i Christoffer Hafshal sin fotostrøm (CC BY-NC-SA 2.0)

Bilde 2: Foto: Amanda Orlich i Natur og Ungdom sin fotostrøm (CC BY-ND 2.0)