La oss droppe lekser
Jeg er helt overbevist om at fremtidens skole er en leksefri skole. Hvorfor? Vel, lekser er gammeldags. Det er en etterlevning fra den tiden skoledagen var kortere. Tiden før SFO og likestilling.
Forskning viser at lekser skaper angst, lekser øker de sosiale forskjellene, lekser er en av de største årsakene til konflikter hjemme og ikke minst; studier viser at lekser ikke nødvendigvis bidrar til mer læring. I tillegg er lekser å frarøve barn deres fritid: Mens de aller fleste voksne har mulighet til å legge fra seg jobben på arbeidsplassen, forventes det at alle skolebarn skal ta med arbeidet hjem.
Hva? Lærer ikke barn mer av lekser? Det er jo viktig med repetisjon! I dagens Norge er det vanlig at begge foreldre er i full stilling, en typisk dag for mange består derfor av at barna leveres før foreldrene begynner på jobb. Det betyr som oftest at de er på aktivitetsskolen (AKS) kl.8.30, så drar de til skolen, deretter er det tilbake på AKS før foreldrene henter. AKS stenger kl 17. Potensielt er det dermed en 8,5-timersdag, totalt 42,5 timer i uken. På toppen av dette kommer leksene. Så når forskning viser at barn ikke lærer nevneverdig mer av lekser, så er kanskje ikke det så overraskende. For hvor mye overskudd til arbeid og læring har vi egentlig etter 8,5 timer på skolebenken og høyt aktivitetsnivå?
Tall fra SSB viser at lekser bidrar til å øke forskjeller. Faktum er at lekser forutsetter hjelp hjemmefra. Men det at du får barn kvalifiserer deg på ingen måte til å ha kunnskapen, overskuddet eller tiden til lekser som forelder. Det er altså ikke bare sånn at skolen reproduserer forskjeller, i tillegg gjør lekser at forskjellene øker. SSB kan fortelle oss at klasser med lekser har større forskjeller enn klasser uten lekser. Dette forklares, ikke overraskende, av “foreldreinnsatsen”. Men hva skjer når barn ikke har foreldre som kan hjelpe med lekser? Hvis foreldrene har minoritetsbakgrunn og derfor ikke er sterke i norsk, eller hvis foreldrene rett og slett aldri var så gode i matte, hvordan skal de da hjelpe sine barn? Resultatet er at barn som ikke får hjelp hjemme går glipp av viktig kunnskap og dermed ikke kommer seg igjennom hele pensum. Det er reproduksjon av ulikhet satt i system.
Flere erfaringer med leksefri skole har gode resultater. Noen av erfaringene er at barn er mer oppmerksomme på skolen, og skoler har til og med fått bedre skoleresultater viser erfaringer fra både Sverige og Norge. På Digermulen skole i Lofoten har rektor valgt å kutte lekser og heller utvide skoledagen. I spørsmål om hva de har oppnådd svarer rektor: “Det er de gode og konstruktive relasjonene mellom elever og lærere. Ingen behøver å komme på skolen med dårlig samvittighet. Praksisen med lekser produserte skoletapere.”
Så hvorfor tviholder vi på dette? En skoledag uten lekser er for mange vanskelig å se for seg, vi har alle vokst opp med det. Men faktum er at hverdagen for både foreldre og barn har forandret seg mye de siste 20 årene.
Vi trenger at politikere tør å si nei til skolelekser. Det krever mot å ta oppgjør med noe som har blitt så selvfølgelig, men det er på tide at noen tar en realitetsorientering. Lekser er ikke annet enn en gammel vane som bør erstattes med en mer moderne skoledag.
Foto: 22/365 Homework av David Bruce (CC BY-NC-ND 2.0).
Om forfatteren
Olivia
Jeg er født i Rio og vokst opp på Lambertseter i Oslo. Studerer barnevern på HiOA. Aktiv i Oslo SV der jeg er vara til stortinget og fylkesstyremedlem, og i FO-studentene der jeg representerer barnevern i arbeidsutvalget. Jeg er ikke født feminist, men frelst i ung alder.
Related Posts
-
Lekser bygger opp under forskjeller
Nå som debatten om “de flinke pikene” går sin gang i media, blir jeg stadig minnet på at jeg ikke var hun skoleflinke. Tvert imot […]
Sukk. Lekser er ikke nødvendigvis øvingsoppgaver. Ja forskning viser at lekser forsterker sosiale forskjeller. Forskning viser at også skolen som helhet forsterker sosiale forskjeller. Det betyr ikke at vi må slutte fullstendig å bruke lekser, akkurat som at det ikke betyr at vi må legge ned hele skolen. Løsningen er å bruke de leksene som fungerer, og slutte med det som ikke fungerer. At så mange ikke klarer å nyansere dette spørsmålet er et sterkt argument for at folk utenfor skolen med hell kunne skrudd meningene sine om undervisning ned til åtte, og overlate litt av diskusjonen til fagpersoner.
Norge er et klassesamfunn, verken skole eller noen andre institusjoner kan oppheve det. Skolen har en akademiske innretning – og bruker i hovedsak abstrakte metoder noe som treffer unger fra middel- og overklassens i større grad enn barn fra arbeideklsssen. Hele skoleløpet har blitt teoretisk, ved borfall av middelskole/realskole og innføring av en felles teoretisk ungdomsskole og etterhvert fjerningen av de praktiske yrkesskolene. I liberalismen og individualismens tid legitimeres ditt framtidige yrkesvalg bare av dine evner. Arbeidsklassens barn stiller med “stort handicap” i denne utdanningskonkurransen men nå er ikke denne linken til klassetilhøringhet så tydelig. Sosialdemkratene har sogar forsøkt å fortelle oss at skolen skal virke sosialt utjevnende….
Fagbevegelsen burde arrangere leksetreff for å hjelpe elever fra arbeidsklassen som ikke får den hjelpa de trenger.
Lekser frarøver barn deres fritid, skriver Olivia, men dersom alternativet til lekser er å utvide skoledagen, slik de har gjort ved Digermulen Skole, så frarøves barna både fritid og tid med foreldrene på en gang.
Olivia er presis – det er bra – når hun skriver at «studier viser at lekser ikke nødvendigvis bidrar til mer læring». Men av dette følger naturligvis også det at det ikke nødvendigvis er slik at lekser ikke bidrar til mer læring. Hvilken effekt en innføring eller avskaffelse av lekser vil ha, vil variere etter en rekke betingelser. Man må være spesielt forsiktig med å trekke slutninger fra studier på tvers av landene de er utført i. Å være skeptisk til lekser på et generelt grunnlag, er ganske «høl i huet», for å si det på godt norsk. Det er selvinnlysende sant at det kan være lærerikt å plundre litt på egenhånd og å utnytte sine egne foreldres eventuelle læringskapasiteter til eget gode.
Gunnar Aarsteins uttalelse referert i Nordlys-artikkelen det her lenkes til, avslører at de har litt å stri med der ute:
«Før startet vi skoledagen med det utgangspunktet at alle hadde gjort leksene sine. Samtidig visste vi at det ikke var tilfellet. Det var alltid noen som ikke hadde gjort lekser i det hele tatt, og de kom på skolen med dårlig samvittighet. De brukte tida på tull og tøys, kastet blyanten i gulvet, gikk på do i timen. Resultatet ble dårlig utnyttelse av tiden.»
Det er ikke så lett å få barna til å gjøre lekser når de voksne ikke makter å utøve autoritet over barna. Når den «frie barneoppdragelsen» har slått ut i full blomst, er det lang vei tilbake. Dagens foreldre er, som alle andre, barn av sin tid. Deres generasjon har ikke verdsatt dannelse, disiplin eller andre verdier enn «friheten» selv. Dette overføres til barna, det forverres, og når de kommer i skolealder og blir oppmuntret til å følge i samme spor av skolen selv, så går det som det må: barna tar makten i klasserommet.
Les Aarsteins uttalelse nøye Det er «reine ord for penga» han kommer med. Han innrømmer at skolen ser seg nødt til å gi etter for barnas utagerende adferd. Det virker som om det er helt uaktuelt for ham å vurdere å sette «hardt mot hardt», å ta opp kampen om hvem som bestemmer. En god utnyttelse av tiden, som kunne gi læring som strekker seg langt ut over det aktuelle faget, ville være nettopp det å ta opp den kampen.
Men jeg synes synd på lærerne av «den gamle skolen», som, i den grad de i det hele tatt får lov til det, vifter litt med pisken i et mer eller mindre fånyttes forsøk på å ta igjen den forsømte barneoppdragelsen. Problemet er kulturelt dyptstikkende. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, angivelig en kar av den gamle skolen, har til lite gehør foreslått noen moderate tiltak som kunne trekke skolen i retning av å bli en disiplinskole. Verken Isaksen eller opposisjonen imponerer meg. Behovet for å gå «all in» er skrikende, som folk som Aarstein så tydelig viser. Skoleuniform. Oppstilling. Sangritualer. Adskilte pulter i linjalrette formasjoner. Tiltak som for alvor kan påvirke elevenes skolementalitet.
Et fantastisk vikarierende argument – fra mitt synspunkt – for å innføre skoleuniform, som kunne få radikalerne med på laget, ville være at det demper kjøps-press og (oppfattelsen av) klasseforskjeller. Ja, her er det mange fluer som kan slås i samme smekk.
Igjen står «problemet» med at selv om leksegjørelysten har blitt vekket hos den unge lovende, så har foreldrene ulike kapasiteter. At ressurssterke foreldre overfører sine anlegg til barna er i utgangspunktet en god ting. Dette begrenser seg heller ikke til lekser. Men om elevene gis lekser de basert på undervisningen har forutsetninger for å klare og vi forventer et minimum av innsats fra foreldrene, da er det i de fleste hjem mye lærdom å hente i å gi lekser.
Man kan begynne å lure noen ganger, på hva det egentlige målet er når det sies at skolen skal søke å eliminere reproduksjonen av ulikhet. Det er vel knapt noen, med unntak av noen få ytterliggående liberalister (ve dem!), og resultatlikhets-orienterte hel- og halvkommunister (ve dem også!), som ikke ønsker at skolen skal være en institusjon som muliggjør klassereiser og forsøker å utnytte potensialet hver enkelt elev er født med. Striden ser ut til å dreie seg om en annen måte å regne på, nemlig å se på hvorvidt en endring i skolen utjevner eller øker de klasseforskjellene som er der. Dette er så absolutt noe man bør se etter, men så lenge en bekymring for at forskjellene øker trumfer hensynet til å bidra til å få så mye som mulig ut av så mange som mulig, ja da har man ikke valgt seg et godt utgangspunkt for forbedring, eller for å på en god måte vurdere om lekser er en god idé eller ikke.
Lekser er ikke et mål i seg selv. Læring er målet. Så hvis vi kan få bedre og mer læring av å heller ta leksene på skolen, altså utvide skoledagen med en time, så vil jeg heller det. Ser du er oppgitt over oss som er mot lekser, men du har ingen argumenter _for_ lekser…?
Ja, Norge er et klassesamfunn. Det er jeg helt enig i. Jeg er der i mot ikke enig i at vi som samfunn ikke kan gjøre noe med dette. Norge har mange eksempler på at vi nettopp evner å gjøre noe med klasseforskjellene. Likevel er det en lang vei å gå. En løsning er å utvide skoledagen og bli ferdig med leksene der. Min erfaring er at også såkalte ressurssterke foreldre syns lekser er et slit i hverdagen. Vi voksene gjør ferdig jobb på jobb, så la barna gjøre ferdig skole på skolen.
Hei Thomas, jeg har ikke skrevet om skoleuniform men svaret på første avsnitt her: Ja, jeg vil utvide skoledagen. Nei, det er ikke å frarøve barn for mer tid. I dag tilbringer barn allerede denne tiden på SFO. Jeg ønsker mer fysisk aktivitet, mat og leksefri fritid. Rammene er på plass, det handler mest om å tilpasse oss den allerede eksisterende hverdagen og gi de timene bedre innhold. SV kaller dette for heldagsskolen, og Audun Lysbakken forklarer det godt her:http://www.audunlysbakken.no/et-klassesporsmal/
Ungene bør gis tid til å pugge innenfor skoletiden. Det er nok mye rapportering som med fordel kunne blitt fjernet fra en lærers hverdag. Gi lærerne tid til å undervise.
Jeg prøver å si at lekser ikke er EN enhetlig praksis, så det er meningsløst å være for eller imot det. En lekse kan være å ta stilling til en sak som skal debattereres dagen etter, eller det kan være å sitte i timesvis med kjedelige repetisjonsoppgaver. Det som må diskuteres, på grunnlag av forskning, er hva slags lekser som fungerer og hvordan.
Fagpersoner debatterer selvfølgelig dette allerede, men vi gjør det like selvfølgelig ikke i vanlige massemedier. Grunnen er den samme som hvorfor leger ikke bruker VG til å diskutere nye medisiner: Det fins egne fora for disse diskusjonene, og at alle med en mening uttaler seg er ikke en fordel.
Greit nok, men hvorfor ikke ta det innenfor skolens rammer (evt. utvidede rammer) slik at alle kommer igjennom pensum. Slik at barns fritid kan være nettopp fritid. Slik at foreldre slipper å bruke de få timene de har på ettermiddagen til lekser? Selvfølgelig kan lekser komme i ulikt format, men er det et argument for å fortsette med lekser?
Hvis du er en av disse fagpersonene så oppfordrer jeg det til å ta debatten i åpne medier. Skriv innlegg til aviser. Det er i massemediene folk flest er. Og jo, leger diskuterer stadig vekk medisin i større medier. Jeg ser gjerne at flere lærere og fagpersoner på skolefeltet deltar mer i den offentlige debatten. Skole er ikke noe lite smalt og sært. Det er noe som anngår mange av oss.
Enig. Flere lærere bør være noe av det aller viktigste.
Jeg er lærer, men ikke forsker. All ære til de som driver med forskningsformidling ut i media, men det er ikke skriftlig formidling som er min styrke.
Det stemmer at leger blir nødt til å diskutere i media, men sjeldent med hverandre. De må i blant imøtegå lekfolks misforståelser om f.eks. vaksiner, og man kan ofte spore en viss frustrasjon over at dette skal være nødvendig. Folkehelse er jo heller ikke smalt og sært, men det er likevel ikke særlig fruktbart når folk utenfor faget finner på egne løsninger.
Lærere og skoleforskere kan riktignok ikke vise til den samme typen konsensus som leger har. Derfor er det forståelig at det kommer innspill utenfra, og innspill i seg selv er jo bra. Men i skoledebatten blir de faglige standpunktene nesten fullstendig overdøvet av innspill fra de utenfor skolen. Lærere er ikke skribenter eller politikere, derfor kan vi ikke uten videre hevde oss i media. Forskere opplever at nyansene forsvinner når forskningen skal brukes i argumentasjon. For hver lærer eller forsker med et tydelig budskap er det fem politikere og femten kommentatorer. Det blir det ikke en faglig god debatt av.
Er poenget ditt at jeg, siden jeg ikke er fagperson, ikke bør delta i den offentlige debatten?
Ikke fordi du ikke har rett til en mening, eller fordi du er mindre kompetent enn alle andre, men ja – denne diskusjonen hadde vært bedre om de som ikke sitter med fagkunnskapen hadde overlatt mer til de som har den.
Det gjelder ikke bare skoledebatten selvfølgelig. GMO og klimaendringer er flere eksempler på debatter som er blitt så politiserte at faglig kunnskap ofte drukner i brølet fra meningsberettigede politikere og andre utenfor faget.
Her motsier du deg selv. Hvis du skulle overlatt alle debatter om viktigste samfunnsoppgaver til fagpersoner alene ville det vært en svekkelse av demokratiet. Hvis du ønsker deg et samfunn der folk flest eller folkevalgte ikke er aktiv i samfunnsdebatten, ønsker du deg noe annet enn et demokratisk samfunn.
Jeg håper du ikke er samfunnsfagslærer.
Går du inn for å overse nyansene i det du leser, er det enda en grunn til ikke å debattere. Jeg sa skoledebatten i større grad bør overlates til de med faglig kunnskap, ikke at lekfolk aldri skal delta i det hele tatt. Man kan jo dessuten sette seg inn i et fagområde selv om man ikke er i yrket selv. Men det krever en del arbeid å få med seg alle nyanser. Hvis man reduserer diskusjonen om en undervisningspraksis til for eller imot, svart eller hvitt, da har man ikke den faglige bakgrunnen til å diskutere det på en god måte.
Det er nettopp det jeg har gjort. Jeg viser til forskning på feltet. Men dette er ikke en forskningsartikkel, det er en meningsyttring, et blogginnlegg. Det er et aktivt valg å sette ting på spissen, det handler om å få formidlet frem et poeng: vi trenger en mer moderne skoledag og lekser tilhører fortiden.
Hvis du ønsker forskning og nøyanserte tekster foreslår jeg at du følger noen av lenkene over.
Du forsto kanskje ikke helt budskapet til Mons, Olivia?
Litt nysgjerrig – hvilke eksempler har du på at vi i norge evner å gjøre noe med klasseforskjellene.
Vel vi har gått fra å være et veldig fattig land (før krigen) til å være et av de landene i verden med minst ulikhet (i dag). Det er ikke bare et resultat av olje, men av en ønsket politikk som blant annet handler om velferdstjenester, gratis skole og utdanning, omfordelende skattepolitikk med mer.
Siden 1984 har ulikhetene økt i vårt økt og klasseforskjellene er forsterka. Jag har ingen tro på at en instutusjon kan endre/bøte på samfunnsskapte forskjeller i noe monn. Skolen vil opprettholde klasseforskjeller da det ligger i oppdraget å utdanne innenfor det vedtatte systemet.
Altfor mye tid på skolen går med til andre oppgaver, mange elever opplever dette i dag. En utvidelse av skoletida vil jo i ennå større grad spise av fritida til ungene.Behovet for utvidelse av skoledagen handler mer om foreldres/samfunnets behov for å “styre ungenes tid” enn hva ungene har behov for
Jeg er forholdsvis fersk lærer som bruker lite lekser. Som M.G.R over, synes jeg også at debatten lett blir for polarisert. Ja, lekser som forutsetter mye støtte hjemme øker forskjeller, og jeg synes med fordel mye av repetisjonsleksene i som barneskolebarn gjør hjemme kan erstattes med en noe lenger skoledag og god kommunikasjon mellom skole og hjem om hva som gjøres slik at de foreldrene som ønsker å følge opp skolearbeidet hjemme også får mulighet til det.
Som lærer på videregående skole, derimot, kan jeg ikke helt se at jeg skal klare å la elevene føle at faget mitt er relevant i dagliglivet deres uten av og til å be dem gjøre noen observasjoner ute, finne ut noe hjemme eller på en annen måte ta dagliglivet i bruk. Hvor stort hus de bor i, for eksempel, eller hvor mye strøm familien bruker i løpet av et år. Jeg tilbyr standardverdier til de som ikke har forberedt dette når de kommer til timer, uten å lage et stort nummer ut av det.
Denne debatten blir fort for polarisert. Enten taler folk varmt om hvor viktig lekser er, da høres det ut til at de mener for alle, alltid, eller så snakkes det om den helt leksefrie skole. Jeg tror, som M.G,R, over, at absoluttene er et sidespor. (Men jeg ønsker lekfolk velkomne i debatten. Vi har alle vært elever en gang, og svært mange av oss blir skoleforeldre. Det gjør skole til en problemstilling som angår alle.)
Realiteten under og før krigen var at veldig mange levde under ekstrem fattigdom. Velferdsstatens tjeneser har alltid vært og kommer alltid til å være under utvikling. Selvfølgelig er det mulig å sørge for at barn kommer seg igjennom alt pensum på skolen. Det vedtattet systemet du snakker om har alltid vært i forandring. Du må jo bare mene at det er umulig å gjøre noe med klasseforskjeller, men jeg er uenig. Jeg er overbevist om at det er mulig å gi flere barn bedre muligheter.