Har kvinner dårlig økonomi fordi vi er dummere?
Det har vært kvinnedag, og DNB har feiret. På sin Facebookside la banken ut en video med forbrukerøkonom Silje Sandmæl, som uttalte:

“Når det kommer til økonomi, så tenker vi ofte mere med følelsene våre enn menn gjør. Så tenk på at selv om du kanskje står for forbruksutgiftene og at du går hjemme med små barn, at det skal bli en rettferdig parøkonomi. Det er ikke noe galt i å kreve pensjon fra mannen din når du går hjemme med små barn. En annen ting er kanskje at du skal bli litt tøffere når du er i en lønnsforhandling. Tenk litt mer som en mann, og husk: dere jenter – dere er verdt det!”

Samtidig arrangerer DNB en rekke arrangementer som har tittelen “Jenter og økonomi” over hele landet. På Lillestrøm kultursenter kunne jenter lære om “jenter og økonomi” samtidig som det ble servert “bobler i glasset og noe søtt å bite i fra Villa Perlesukker”. Arrangementet besto også av “treningsglede og motivasjon ved SATS Elixia Lillestrøm” og moteshow hvor man fikk oppleve “siste skrik (sic!) fra utvalgte butikker i Lillestrøm”.

Kommentarfeltene på DNBs Facebooksider har gått varme av kommentarer fra både kvinner og menn, som synes kampanjen er både fordummende og uriktig. Men kan DNB har rett i at kvinner kan få bedre økonomi dersom de “tenker som en mann”?

Svaret er både ja og nei. For selv om DNB skal ha ros for å sette fokus på kvinners økonomi, gjennom å peke på forhold som forsikring, pensjon og sparing, er det viktig å påpeke at årsakene til økonomisk ulikhet mellom menn og kvinner går dypere enn det som kan læres på kundekveld med DNB.

Lønnsforskjeller er et politisk spørsmål
En viktig årsak til at kvinner jevnt over har mindre å rutte med enn menn er at kvinner gjennomsnittlig tjener mindre enn menn. Tall fra SSB viser at i 2013 tjente kvinner i gjennomsnitt 85,8 prosent av menns inntekt. Lønnsforskjellene mellom menn og kvinner gjør at kvinner har dårligere utgangspunkter for å kunne investere i for eksempel eiendom som gir avkastning på lengre sikt, de har dårligere pensjonsgrunnlag, og rett og slett mindre penger å “tenke smart” med.

En viktig årsak til at kvinner jevnt over har mindre å rutte med enn menn er at kvinner gjennomsnittlig tjener mindre enn menn.

Lønnsgapet mellom kvinner og menn har strukturelle årsaker. Ifølge Likelønnskommisjonen, som i 2008 avga utredningen NOU 2008:6 Kjønn og lønn, er en viktig årsak til at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn at kvinner systematisk befinner seg i yrker som er dårligere betalt enn menn. Arbeidsmarkedet i Norge er et av de mest kjønnsdelte i den vestlige verden, og lønnsgapet følger dette arbeidsmarkedet. I tillegg fant Likelønnskommisjonen at forhandlingsmodellen i Norge som bygger på kollektive lønnsforhandlinger opprettholder stabile lønnsrelasjoner – også mellom kvinner og menn.

Dette viser at likelønn er et politisk spørsmål, som ikke kan reduseres til et spørsmål om kvinners valg, tanker eller følelser. En omsorgsarbeider, enten det er en kvinne eller en mann, får ikke høyere lønn av å tenke som en mann. Å bli tøffere i lønnsforhandlinger kan heller ikke utjevne de forskjellene som ligger i de ulike bransjene fra før, og som opprettholdes gjennom de kollektive lønnsforhandlingene. Og å be folk styre unna de viktige jobbene i blant annet helse- og omsorgsyrker kan få store konsekvenser. Tall fra SSB viser at Norge i 2035 vil mangle 30 000 sykepleiere, jordmødre og helsesøstre. Dersom alle i lavtlønte omsorgsyrker skal skifte yrke fordi de har fått råd om å “tenke som en mann”, vil vi stå ovenfor alvorlige samfunnsutfordringer.

Arbeidslivet må tilrettelegges for fulltidsarbeid for begge foreldre
Skal vi først snakke om hvilke valg kvinner bør ta for å styrke sin egen økonomi, kommer vi ikke utenom å snakke om deltakelse i arbeidslivet. Dette temaet er som en elefant i rommet i videoen med forbrukerøkonom Silje Sandmæl. Hun oppfordrer kvinner til å be mannen sin om pensjon for å være hjemme med barna. En langt mer effektfull oppfordring for kvinners privatøkonomi ville vært å be menn ta mer ansvar hjemme, slik at kvinner kan delta i arbeidslivet og stå på egne bein økonomisk.

Deltidsarbeid og hjemmearbeid er en viktig del av årsakene til forskjell i økonomi. Likelønnskommisjonen påviste at lønnsforskjellene vokser i foreldrefasen, gjennom at fedre og mødre fordeler betalt og ubetalt arbeid skjevt mellom seg i en fase i livet hvor mange legger grunnlag for fremtidig karriere- og lønnsutvikling.

Mange familier har vanskelig for å få timene til å strekke til når barna er små og begge foreldrene skal jobbe fulltid. Kvinner tar fortsatt en større del av arbeidsbelastningen i hjemmet enn menn, og kan derfor føle sterkest på behovet for å gå ned i stilling for å få hverdagen til å gå opp. Og så kommer alle onde sirklers onde mor: når kvinnen allerede tjener mindre enn mannen, har familien samlet sett minst å tape på at kvinnen går ned i stilling. På lang sikt er dette derimot en alvorlig økonomisk felle for kvinner.

Men de virkelig tunge årsakene til økonomisk ulikhet handler ikke om at kvinner er dumme og ikke skjønner seg på økonomi.

Derfor er også spørsmålet om deltakelse i arbeidslivet et politisk spørsmål, og ikke noe som kan reduseres til et spørsmål om kvinners valg. I stedet for at kvinner skal spørre sin mann om pensjon, bør kvinner kreve et arbeidsliv som gjør det mulig å jobbe fulltid selv om man har små barn. Dette er noe politikerne kan gjøre noe med gjennom å bruke arbeidsmiljølovgivningen som styringsverktøy.

For de tilfellene der det er nødvendig å gå ned i stilling, bør foreldre etterstrebe å fordele arbeidsreduksjonen likt mellom seg. Her vil igjen likelønn være en viktig faktor som kan gjøre det lettere å dele likt.

Ikke bare dumme kvinner
En annen grunn til at DNBs budskap om å tenke litt mer som en mann ikke treffer, er at menn som gruppe også har tendenser til å treffe uheldige disposisjoner som kan få negative konsekvenser for privatøkonomien. Menn er blant annet overrepresentert innenfor kredittkortgjeld, inkassosaker og betalingsanmerkninger. En oversikt fra analyseselskapet Experian viste at i 2014 var 6,3 prosent av alle menn registrert med betalingsanmerkninger, mot 3,9 prosent av kvinnene. Menn står også for en langt større del av betalingsanmerkningene i kroner og øre.

Kjære DNB: Jobb litt mer med formuleringene neste gang!
Det er fint at DNB vil hjelpe kvinner med å ta grep om privatøkonomien sin. Det er ingen tvil om at mange kvinner vet for lite om pensjon, forsikring og sparing, og det er viktig å gjøre kvinner oppmerksomme på typiske ”kvinnefeller” i en parøkonomi. Men de virkelig tunge årsakene til økonomisk ulikhet handler ikke om at kvinner er dumme og ikke skjønner seg på økonomi. Det handler derimot om dyperegående strukturer, som krever politisk handling. Derfor er det ikke rart at mange lar seg provosere av budskapet om å ”tenke som en mann”. Jeg håper DNB holder seg for god for dette i framtidige kampanjer.

Innlegget er skrevet av gjesteblogger Kirsten Kvalø, født i 1987, jobber som jurist og er medlem i SV.

Forsidebilde: Gender Wage Gap Warning by Mike Licht (CC BY-NC-SA 2.0)
Illustrasjonsbilde: Women just like men only cheaper by William Joyce. (CC BY-NC-SA 2.0)