Stille fra departementet

Etterlyst: minister som er opptatt av likestilling

Kan du huske sist du hørte noen fra regjeringen foreslå tiltak for å ta tak i noe i samfunnet som ikke er likestilt?

 

Etterlyst

  Av Ingrid H, Sunniva, Kari, Gro, Ane og Trine.

 

For noen år siden var FrP bekymret over mangelen på likelønn. 100 år med snakk om likelønn var nok. Nå var det behov for handling, i følge partisjef Siv jensen.

Nå har de fått muligheten. Regjeringskontorene er deres. Men denne uka kalte landbruksminister Sylvi Listhaug kvinnebevegelsens arbeid for økonomisk frihet og likelønn, for ”småting”.

Likstillingsminister Solveig Horne (Frp) ser ikke ut til å være mer engasjert i problematikken. En rask opptelling av ingressene til hennes siste 100 pressklipp på regjeringens nettsider viser at kun 11 av disse handlet om likestilling. Dersom dette er et uttrykk for tidsbruken til Horne, tyder det på at hun velger å sette av bare en tidel av arbeidstiden sin på likestillingssaker. Det er i alle fall for liten tid hvis hun skal sørge for likelønn.

70 000 kr etterlyses

De 100 årene som har gått siden det første 8. marstoget i Oslo i 1915 har vist oss at likestillingskamp er tungt og seigt. Det finnes ingen kjappe og enkle løsninger. Du må være utålmodig og jobbe hardt for å lykkes. Det har vi sett lite til. Selv om den borgerlige regjeringa sier de er opptatt av frihet – av større valgfrihet for familien, større fleksibilitet i arbeidslivet og mer frihet til forbrukerne – er dette en frihet som gagner de færreste av oss. Den gjør ikke noe med den grunnleggende urettferdigheten mellom kvinner og menn som Hornes departement har i oppgave å gjøre noe med.

SSB oppdaterte denne uka status for likestilling i økonomi og arbeidsliv i Norge. Her kom lite nytt. Vi kjenner resultatene alt for godt. Kvinner har fortsatt en årsinntekt som er langt lavere enn menn. Mens en mann i snitt får 487 800 kroner i året, får en kvinne 326 400 kroner i året. Når kvinner med master går ut i arbeidslivet, får vi i snitt 70.000 kr mindre i årslønn enn menn kun fordi vi er kvinner. Kvinner er overrepresentert i deltidsstillinger. Og menn får fortsatt lede mye mer enn kvinner.

Det finnes faktisk ikke en eneste kommune hvor det er mer enn 50% kvinnelige ledere , i følge de nye indikatorene for likestilling i kommunene. Målet burde være et snitt hvor 50/50 av lederne i kommunene er kvinner og menn. Når ikke en eneste kommune klarer å gå over 50-tallet på kvinnesiden, betyr det at vi er milelangt unna.

 

8mars

Vennligst ikke få barn, hilsen sjefen

Denne uken kom det også flere tall. Likestillings- og diskrimineringsombudet la fram en fersk rapport om graviditetsdiskriminering. Dette er den formen for diskriminering som er mest utbredt i norsk arbeidsliv. Over halvparten av kvinnelige arbeidstakere har opplevd diskriminering knyttet til graviditet eller foreldrepermisjon. Altfor mange arbeidsgivere bryter loven. Kjersti Reise Bang, for eksempel, hadde blitt tilbudt en lederstilling på sin arbeidsplass. Da hun fortalte at hun var gravid, ble tilbudet trukket tilbake. Mens Hedda Østvang fikk beskjed om at hun burde konsentrere seg om morsrollen da hun søkte stilling som frivillig på Blå Kors’ sommerleir for vanskeligstilte barn. Listen over grelle eksempler er lang. Likestillings- og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik sier at det daglig ringer folk til ombudet og forteller om denne typen diskriminering.

Med de varslede endringene i arbeidsmiljøloven vil antallet midlertidige stillinger øke, det blir mer overtid og mer uregulert arbeidstid. Kvinnedominerte yrker i offentlig sektor kan risikere at enda mer belastende turnusordninger. Det kan igjen føre til at enda flere faller fra i en bransje som har en oppsiktsvekkende lav gjennomsnittsalder for uførhet og en stor andel arbeidsrelaterte sykdommer. Det vil gjøre kvinners vilkår i samfunnet dårligere, med lavere inntekter og pensjoner. I løpet av de hundre årene kvinner har gått i 8.mars-tog i Norge har økonomisk trygghet og selvstendighet vært det viktigste kravet. Når regjeringen nå girer kraftig opp, setter de dessverre kursen bakover, ikke framover. Kvinnebevegelsen kan derfor i dag bruke gamle paroler på ny.

Vold gjør deg faktisk syk

Da Horne besøkte den store kvinnekonferansen i Malmø i fjor, var arbeid mot vold mot kvinner omtrent det eneste hun trakk fram som regjeringas likestillingssatsing. I ettertid har lite skjedd. Av de 100 presseklippene på departementets nettsider er det flere som nevner vold og overgrep mot barn og unge eller personer med funksjonsnedsettelser, mens ingen nevner arbeid mot vold mot kvinner. Dette til tross for at fjorårets rapport fra Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress slår fast at vold ikke bare er et kvinneproblem, men et folkehelseproblem. 1 av 10 kvinner er voldtatt, tusenvis av kvinner er utsatt for vold i nære relasjoner, og vi klør oss i hodet over hvorfor kvinners sykefravær er høyere enn menns.

I statsbudsjettet var det ingen satsning mot vold mot kvinner. Vi fikk i fjor en oppdatert handlingsplan mot vold i nære relasjoner, men denne var vag og hadde ingen penger med seg. Regjeringen har gitt mer penger til forskning på vold, som er bra, men med alt vi allerede vet, er dette for lite. Vi må bruke mer penger på forebygging og behandling, og vi må gjøre det nå.

 

Youngstorget

Opp med parolene

Det er altså lite lyd fra Horne når det kommer til offensive tiltak for å gjøre Norge mer rettferdig. Og det er påfallende konservativt hvordan hun prioriterer «familiepolitikk» framfor «likestillingspolitikk» når det fortsatt er så mye som må gjøres for kvinners stilling. Det handler om saker som burde vært selvsagt. Nivået på lønn burde ikke komme an på kjønn. Vi burde gjøre ikke gjennomføre endringer i arbeidsmiljøloven som åpenbart gjør det vanskeligere å være kvinnelig arbeidstaker, når vi trenger det motsatte. Det burde ha skjedd mer for å stoppe vold mot kvinner, når vi for ett år siden fikk vite at 1 av 10 norske kvinner har blitt utsatt for voldtekt. Det er tid for å etterlyse den aktive likestillingspolitikken og stoppe de kvinnefiendtlige forslagene regjeringskontorene.

Det har mange skjønt. I fjor var vi rekordmange som tok på oss jakka og gikk ned på Youngstorget og andre torg for si i fra til regjeringen at nei betyr nei. Vi ville ikke ha reservasjonsrett. Vi ville ha mer likestilling. Det vil vi fortsatt.

Dagens paroler i Oslos 8. mars-tog viser at regjeringen fortsatt har et likestillingsproblem. Hovedparolen sier:

-Stopp regjeringas angrep på kvinners rettigheter!

Dette er parolen som samler hele toget. De andre parolene forteller om noen av de sakene Horne burde brukt mer tid på, som:

  • 100 års tålmodighet er nok. Likelønn nå!
  • Kvinner rammes hardest! Forsvar Arbeidsmiljøloven.
  • Stopp vold mot kvinner

Dessverre er det stille fra departementet.

 

 

 

Bilde 1: Jente med forstørrelsesglass av Faculty of social sciences and technology management (CC BY-NC 2.0).

Bilde 2: Likelønn nå! av Sosialistisk Ungdom (CC BY-ND 2.0).

Bilde 3: Youngstorget av Morten F. (CC BY-NC-SA 2.0).

 

Om forfatteren

trine

trine

Eg er 29 år, bur på Haugerud og jobbar i SV. Distré og stort sett ganske blid. Liker å bruke tida mi på kaffi, bøker, skog og politikk.

Visit Website

4 Comments

  1. Jonas 09/03/2015

    “Når kvinner med master går ut i arbeidslivet, får vi i snitt 70.000 kr mindre i årslønn enn menn kun fordi vi er kvinner.”

    Det er vel forøvrig veldig avhengig av innenfor hvilken retning man har valgt å ta en femårig utdannelse. Eller burde det ikke ha noe å si hvilken retning man velger?

    Med den tankegangen skal alle med like lang utdannelse ha identisk lønn, gitt samme erfaring. En helsefagarbeider skal ha lik lønn som en flymekaniker. En sykepleier skal ha lik lønn som en marinejeger. The list goes on.

    Dette; har absolutt -ingen- ting med likelønn eller kjønn å gjøre. Det handler om VALG. Et system satt i bruk der absolutt alle har lik lønn, heter kommunisme. Og sist jeg sjekket, har ikke det fungert spesielt godt når vi ser i historiebøkene.

    ” Målet burde være et snitt hvor 50/50 av lederne i kommunene er kvinner og menn. Når ikke en eneste kommune klarer å gå over 50-tallet på kvinnesiden, betyr det at vi er milelangt unna.”

    Det er jo åpenbart ikke målet dersom det er et nederlag at ingen har OVER 50/50 fordeling i favør kvinner.

    “Når regjeringen nå girer kraftig opp, setter de dessverre kursen bakover, ikke framover.” – En setning som flertallet av befolkningen desverre er uenig med dere i.
    Det finnes kun ett parti som er forenelig med feminisme i Norge, og det er SV. At nesten samtlige av skribentene her på Maddam har en eller annen rolle i SV gjør meg faktisk glad. Glad over at jeg slipper å bekymre meg for at alt som blir skrevet her, eller ihvertfall det meste, aldri blir tatt i bruk i praksis.

  2. Vladimir Bierk 10/03/2015

    Jonas – du vet godt at kvinner er overrepresentert i de mest prestisjefylte utdanningsretningene som legestudier og jus osv.

    Kan du ikke bare si rett ut du ikke er interessert i likestilling, og at du vil innskrenke kvinners frihet fremfor å komme med spydighetene dine. Er så lei av folk som deg som faktisk ikke ser det åpenbare i tallene. Det er ikke logisk at kvinner, som gjennomsnittlig har langt bedre og mer utdannelse enn menn, ligger langt etter i lønn, og har få lederverv. Det handler om å anerkjenne kvinners arbeid – men menn favoriseres i mange tilfeller, fordi det er mange underliggende forventninger og forestillinger om kjønn.

  3. Lille My 10/03/2015

    Stopp regjeringens snik-reversering av likestillingen!

    Flott og viktig artikkel av Marie Simonsen kan leses her http://www.dagbladet.no/2015/03/07/kultur/meninger/hovedkommentar/likestilling/8_mars/38099802/.

    Jeg er så lei av at Frps Sylvi Listhaug rakker ned
    på feminister hele tiden. Hun påstår at vi er egoister og tilhører en
    hvit middelklasse som ikke bryr seg en døyt om minoritetskvinner. En
    skulle tro at hun snakket om seg selv. Er det noen som ikke er egoister,
    så er det feminister.

    Mange feminister reiser på lavbudsjett, og må ofte betale av egen
    lomme for å gjøre jobben som regjeringen egentlig skulle ha gjort. Mange
    feminister jobber gratis, og i ideelle organisasjoner med dårlig lønn.
    Listhaug har frekkens nådegave når hun sitter i en meget godt betalt
    jobb, og ikke rører en finger for å bekjempe vold mot kvinner eller tar i
    et tak for kvinners rettigheter.

    Hun og regjeringen vil tvert i mot snik-reversere likestillingen, som
    bl.a. å innføre høyere barnehagepriser og mindre pappaperm. Regjeringen
    har også kuttet bevilgningene – som allerede var underfinansiert – til
    kvinnebevegelsen og tiltak som bidrar til å fremme likestilling.
    Riktignok er Frp-statsrådene opptatt av å gjøre et stort nummer av de
    mange minoritetskvinnene som blir utsatt for vold og kjønnslemlestelse.

    Selvfølgelig er det ille for dem det gjelder, og helt uakseptabelt.
    Men forskning viser at problemet ikke er så stort som Listhaug skal ha
    det til. Og hvis Listhaug var så opptatt av minoritetskvinner, hvorfor
    var da Frp så skeptiske til å gi minoritetsbarn gratis kjernetid i
    barnehagen – en ordning som er av stor betydning for at de skal kunne
    integrere seg og lære språket? Men hun kan jo ikke la være å spille på
    dette – til det er fristelsen for stor – når hun både kan tråkke på
    feminister og innvandrere – samtidig.

    Men Listhaug handler i tråd med Frps likestillingspolitikk, for i partiprogrammet deres står det ”forholdet mellom kjønn bør tilpasses naturlig i arbeidsliv, fritid og privatliv.”
    Mao. ting skal ”skje av seg selv”. Men likestilling kommer ikke av seg
    selv, på samme måte som demokrati, ytringsfrihet og pressefrihet osv. er
    noe som en aktivt må jobbe for.

    Og som Simonsen skrev: En slutter jo ikke å jobbe for bedre skolepolitikk, selv om mange barn i verden ikke får skolegang.

    Så ego-og-late-Listhaug, ikke bare sitt der – øverst i maktapparatet i
    dress og i en meget godt betalt jobb – og forvent at andre skal gjøre
    jobben din.

    Så tørk av deg det falske smilet ditt, brett opp ermene dine, og slå
    et slag for likestillingen. Fordi den kommer ikke av seg selv. Og i
    hvert fall ikke hvis en skal fortelle andre hva de skal gjøre. Du må
    faktisk gjøre noe selv også.

  4. La meg først si at jeg er helt enig i at innsatsen mot vold mot kvinner må styrkes. Men jeg tror nesten ikke hva jeg leser når dere for å vise at vold mot kvinner ikke er tema blant de 100 siste PMer, trekker fram at det skal være flere oppslag om vold mot funksjonshemmede. For det første Maddammer: kvinner utgjør over halvparten av alle med funksjonsnedsettelser, og funksjonshemmede kvinner er den største minoriteten blant kvinner, både i Norge og i verden. For det andre, de er mer utsatt enn alle andre grupper kvinner, men nærmest proporsjonalt usynlige, både i forskning og politikk. Og som NOVA rapporten om evaluering av krisesentrene (som er et av de siste oppslagene) viser, får de svært dårlig tilbud.
    Visste dere at det er en tendens til nedkriminalisering av voldtekt av utviklingshemmede kvinner? Og visste dere at domstolen nylig ved å frikjenne en mann for voldtekt til tross for særdeles grov voldsbruk, sender budskap om at det er fritt fram å voldta kvinner med noen psykososiale funksjonsnedsettelser, fordi de ikke klarer å si “nei” tydelig nok?
    Funksjonshemmede kvinner har vært fullstendig usynliggjort i norsk likestillingspolitikk, Skjeieutredningene ikke unntak. Og jeg kan love at vi ikke er med i den kommende likestillingsmeldingen. Gjett om vi har stabler med dokumentasjon på usynliggjøringen. Jeg lurer derimot på hvorfor dere ikke nevner at flere av PMene er om vold og overgrep mot innvandrerkvinner og at Horne i flere debatter de siste dagene, har sagt at det er denne volden hun vil bekjempe? Det er da faktisk denne etnisk baserte utdefineringen av kvinnehatet som er mest fremtredende ved dagens likestillingspolitikk.
    Berit Vegheim, feminist og leder Stopp Diskrimineringen