Når han tar feil – og du betaler prisen
Det hevdes ofte at grunnen til at kvinner har mindre makt og penger enn menn, er fordi de selv velger det. Juridisk sett er likestillingen på plass, glasstaket er fiktivt og det er kvinnene selv som avstår fra lederstillinger og styreverv.
La oss si at du som leser dette er en dame. La oss videre tenke oss at du har en tvillingbror. Dere har vokst opp i samme hus, dere har videre valgt samme utdannelse og dere er akkurat like blide, omgjengelig og hyggelige. Vil dere behandles likt i et av verdens mest likestilte land?
Når menn er kvinner verst
En professor i organisasjonsatferd gjennomførte et eksperiment blant sine studenter. Han gav halvparten av sine studenter en beskrivelse av gründeren Heidi Roizen. Den andre halvparten fikk nøyaktig samme opplysninger, men navnet Heidi var erstattet med Howard. Da studentene ble bedt om å vurdere gründerene, var det flere studenter som trodde ville like å jobbe sammen med Howard enn Heidi. De som visste at beskrivelsene var av en kvinne, syntes også at hun var lite ydmyk, mer maktsykt og mer selvhevdende enn de som trodde de leste om Howard.
Det sies ofte at kvinner er kvinner verst, men det stemmer faktisk ikke. I Norge har tankesmien Agenda replisert eksperimentet over, og norske studenter var heller ikke nådige når de trodde beskrivelsen var av en kvinne. Det vil si – de mannlige studentene. Kvinner vurderte ikke beskrivelsene signifikant forskjellig avhengig av kjønn. Det gjorde derimot mennene. Til tross for at det også i det norske eksperimentet kun var navnene som var forskjellige, så ble kvinnen signifikant dårligere likt, mennene ville i mindre grad samarbeide med henne, jobbe for henne eller ha henne som mentor. I tillegg ville de i mindre grad ta en øl med kvinnen enn med mannen og de vurderte henne som en dårligere forelder.
Så tilbake til deg og din fiktive tvillingbror. Om dere for eksempel skriver nøyaktig samme søknad til en jobb, hvem tror du det er mest sannsynlig at får jobben? Som kvinne må du kanskje bare være enda flinkere og hyggeligere for å får jobben? Men også der kan det lett bli misforståelser – fra menn.
Hyggelig tolkes som sex
Du og tvillingbroren er på byen og som kjent er dere akkurat like blide og omgjengelig. I løpet av kvelden vil damene dere snakker med tenke at broren din er skikkelig hyggelig. Menn vil derimot tro at du er interessert i å ha sex. Det er nemlig mye som tyder på at menn overfortolker kvinner i visse settinger; de tror at kvinner er mer interessert i å ha sex med dem enn kvinnene faktisk er.
Det er solid empirisk støtte for mannlig seksuell overfortolkning, på tvers av kulturer, samfunnslag og sosiale grupper. Forsøket er også replisert i Norge og forskeren bak den norske studien presenterte i helgen funnene på radioen (Ekko, 21.03.15). I intervjuet sier han at en følge av dette – altså at menn har en tendens til å tolke kvinner feil – er at vi ikke må ”være naive i forhold til hvilke signaler vi sender ut”. Han legger riktignok også til av menn tross alt er bevisste på sine handlinger, og dermed kan stoppe sine handlinger når de skjønner at de har gått for langt. Kvinner må altså være bevisste på signaler, menn må først og fremst forstå det når de allerede har gått for langt.
Sur eller kåt?
Og nå begynner det jo å bli litt vanskelig å vite hvordan man skal te seg. Din fiktive bror oppfattes som hyggelig i jobbsammenheng – og hyggelig på byen. Du oppfattes ikke som like hyggelig i jobbsammenheng – men for hyggelig på byen.
Alle menn overfortolker ikke – men de gjør det i større grad enn kvinner. På samme måte er det også mange menn som oppfatter og vurderer kvinner på samme måte som menn i arbeidslivet. Men i den grad noen nedvurderes eller feiltolkes, så er det systematisk kvinner dette går ut over. Menn er faktisk kvinner verst – og det er det du som betaler prisen for.
Bilder:
Treasures that grow on the grass | Diego Dalmaso Martins | CC BY-NC-SA 2.0
Vollversammlung aller Studierenden der TU Graz|Alexander Koch | CC BY-NC 2.0
Men Woman | Tom Magliery | CC BY-NC-SA 2.0
Om forfatteren
Susanne
Partipolitisk uavhengig byråkrat som innerst inne er rabiat radikaler. Er Østkant-patriot, og lar seg lett hisse opp i diskusjoner om forskjellene i Oslo. Blir irritert av mannsjåvinister, kjærringprat, smalltalk, broilere, folk som ikke er prinsippielle, og de som vi fortjener å ha det bedre fordi vi tilfeldigvis ble født i Norge eller i en rik familie. Altså: folk flest. Blir blid av å røyke, drikke vin, gå på ski, få skryt og å være sammen med gode venner. Kaster ofte bort tiden på meningsløse dataspill.
Related Posts
-
Dag og natt: Serien som treffer godt også her til lands
Den trønderske sommeren har ikke vært mye å skryte av, men heldigvis har jeg en digg sofa og tilgang til mange strømmetjenester på TVen. Så […]
Nokre teologiske spørsmål frå ein forvirra feminist
Kvinners underordning er ein gåve frå Gud. Frå Gud har menn fått leiareigenskapar, medan kvinner skal underordne seg han og vise ham ærefrykt. Dette skriv […]
27 Comments
Trackbacks for this post
-
[…] Gang på gang har det vist seg at de som skal rekruttere ser etter kandidater som likner en selv både med tanke på utdanning og egenskaper. Det er faktisk særlig menn som vurderer om en søker er kvalifisert til en jobb ulikt basert på kj…. […]
Vel antyder studiene du refererer til at menn ikke opplever kvinner som like naturlige ledere, og at den seksuelt orienterte dialogen mellom kjønnene er komplisert. Det blir imidlertid å koke suppe på spiker når du så ensidig legger all skyld for velutdannede, rike, norske kvinners misére på menn.
I møtet med mer eller mindre innpåslitende beilere, kan det se ut som om kvinners foretrukne strategi er ignorering. Nettet er fult av menn, som gir uttrykk for fortvilelse og frustrasjon over å bli oversett av kvinner. Forskning (Skrede m.fl. 2004) og mer eller mindre seriøse analyser av kvinners adferd på diverse nettdatingtjenester antyder også at kvinner i svært stor grad selekterer menn basert på sosioøkonomisk status i tillegg til de klassiske parameterne som høyde og rase. I en slik kontekst er det kanskje ikke så rart at mange menn overfortolker kvinners hyggelighet som en seksuell invitt.
Som en oppfølging av dette synes det ikke helt irrelevant å spekulere i sammenhengen mellom kvinners adferd og kjønnsmarkedet og menns oppfatning av kvinner på arbeidsmarkedet. Kan mangelen på initiativ, egenansvar og risikovilje, som kvinner utviser på kjønnsmarkedet, være en av forklaringene på menns synspunkt angående kvinners egnethet som leder i arbeidslivet?
Hei Susanne, jeg tror det blir litt for lett å sammenlikne de to arenaene. Av ulike grunner er menn (generelt) mer aktive på “kjøttmarkedet” på byen enn kvinner. Om det er en biologisk faktor eller ei, skal jeg ikke innlate meg på å bedømme, men mye forskning har beskrevet det. Dermed er det ikke så rart at menn generelt bedømmer andre som mer seksuelt interessert, enn hva kvinner gjør. ( Det gjelder faktisk også for homofile menn, så det er lett å tenke seg at det er “tolker” i den ikke-verbale kommunikasjonen som er problemet ja.)
Når det gjelder arbeidslivet tror jeg vi her opplever et tilfelle av “fear of the unfamiliar”. All den tid det hittil er fler mannlige enn kvinnelige grundere og ledere har observatøren flere sammenlikningspunkt i sin bedømming av en mann enn en kvinne. Jeg har dessverre ikke funne noen vitenskapelige studier der man har repetert forsøket med en “typisk kvinnejobb” som sykepleier eller en stilling som lege eller lærer.
Derimot er det et tysk forsøk der studenter fikk en beskrivelse av en yrkesutøver der det bevisst var valgt kjønnsnøytrale navn. (Jeg tror de brukte ikke-eksisterende fornavn) Blant spørsmålene de fikk i ettertid var det flere som skulle avsløre om hvilket kjønn de hadde tolket personen i beskrivelsen til å være, og det var markant at begge kjønn identifiserte i tråd med den reelle kjønnsfordelingen i yrket i samfunnet. Det eneste unntaket var hvis beskrivelsen enten var helt panegyrisk, eller ekstremt kritisk, da ble det tolket som det var en mann! (Forskerne tolket dette som et utslag av at det i media vanligvis er kun menn som får ekstrem skamros eller total slakt.) Jeg skal se om jeg finner igjen henvisningen i bakgrunnsmaterialet mitt, fant papiret mens jeg holdt på med bacheloren i fjor vår.
Hei og takk for svar. Jeg henger ikke helt med i svingenen. For det første, hvorfor mener du at jeg skriver om velutdannede og rike kvinner? Og det er da flere steder presisert at dette også er eksperimenter som er gjort andre steder?
For det andre; er det slik å forstå at du mener at fordi kvinner ignorerer innpåslitne menn på byen, så skal det forklare at menn tror kvinner er dårligere ledere og foreldre i arbeidslivet? Og hvorfor mener du at å ignorere noen er det samme som å mangle initiativ, egenansvar og risikovilje? Jeg ser ikke helt at det henger sammen.
Til slutt; det er jo ganske interessant at du leser kvinner misére på menn inn i dette. Det styrker min oppfatning at jeg kanskje er inne på noe om menns tolkning av kvinner her :-)
Hei Eirik. Hyggelig med kommentar fra deg!
Forskeren mente han hadde ganske godt belegg for å si at det var biologiske forskjeller når det gjaldt tolkning av interesse fra det andre kjønn. Men uavhengig av begrunnelse, så syntes jeg forskerens litt flåsete kommentar om at kvinner må være obs på dette ikke var helt bra. Når det er menn som overfortolker – er det ikke da menn som burde justere kursen? Det er ikke i all sosiale settinger det er like greit å avvise noen heller – det kan både være ubehagelig, flaut og det kan faktisk også få konsekvenser som ikke er ok for den som må avvise den som har tolket feil. Julebord på jobben er jo kroneksemplet på det.
Interessant den undersøkelsen du refererer til. Samtidig så er det jo uansett ikke greit at en tekst der man får beskjed om hvilket kjønn det gjelder får så ulike mottakelse, selv om det er frykten for det ukjente som er begrunnelsen for dette?
Hva skrev du oppgave om, siden du kom over den artikkelen?
Mitt første poeng er at på samme måte som det er ressurssterke menn som primært orienterer seg mot makt og lederstillinger, så er den problemstillingen du her tar opp i all hovedsak relevant får et fåtall ressurssterke kvinner som aspirerer mot maktens forblåste tinder. Hvordan man blir oppfattet som leder er sannsynligvis rett og slett ikke en spesielt viktig problemstilling for flertallet av kvinner OG menn, da de ikke har noen interesse av makt og lederstillinger.
Poeng nummer to er egentlig ganske enkelt at kvinner kanskje har en tendens til å undervurdere betydningen av kjønnsmarkedet for hvilke holdninger menn utvikler til kvinner. Når menn stort sett er vant til å bli ignorert, kan man jo lett forestille seg at et smil og en hyggelig samtale kan fortone seg som seksuell invitt. For si det på en annen måte. En fange som ikke har fått mat på flere dager, vil nok sannsynligvis kaste seg over matfatet. Så spiser han for fort og får magekramper.
Når det gjelder sammenhengen mellom kvinners adferd på kjønnsmarkedet og menns holdning til kvinner på arbeidsmarkedet, så tror jeg at mange menn, meg selv inkludert, underbevisst tar med oss erfaringene våre fra kjønnsmarkedet. Dette betyr ikke at kvinner FAKTISK opptrer på samme måte som leder som hun gjør på byen eller på Tinder for dem slags skyld. Likefullt, når majoriteten av kvinner tilsynelatende velger og ikke adressere et problemet (i dette tilfellet en innpåslitne beiler), så er det jo lett at dette kan tolkes som et uttrykk for en personlig egenskap som jeg tror få, både kvinner og menn, vil mene er spesielt aktverdig eller gunstig om man er en leder, hvor handlekraft jo er et kudos. En langt bedre tilnærming vil jo være og bestemt, men høflig gi beskjed om at man ikke er interessert, hvilket jo også jeg tror mange kvinner gjør!
Til ditt siste punkt. Du har så avgjort inne på noe. Jeg har imidlertid en litt annen tilnærming til denne problemstillingen.
Jeg ser ikke helt hvordan dette handler om å orientere seg mot lederstillinger. Jeg tror folk i alle sosiale lag og av begge kjønn har lyst til å være en kollegaer vil samarbeide med, ta en øl med og bli vurdert som en god forelder. Det ble kvinnen altså ikke ble i det ene eksemplet. Når det gjelder å bli feiltolket på byen, på julebord eller på en dugnad i nabolaget en nok ikke det arenaer hvor bare velutdannede, rike, norske kvinners med lederambisjoner er.
Jeg henger fortsatt ikke med på logikken når det gjelder å bli ignorert. Det spiller forsåvidt ikke så stor rolle heller – for mitt poeng er at det uavhengig av grunn blir litt spesielt å be damer skjerpe seg når det faktisk er menn som misforstår situasjonen. Jeg er heller ikke enig i at å ignorere noen ikke er å adressere et problem. Tvert i mot – ignoranse er et ganske kraftig virkemiddel som de aller fleste av oss vil tolke som et klart og tydelig nei. Jeg tror også de færreste menn oppfører seg slik på byen av de blir avvist og ignorert gang på gang – for å så å overføre dette til et generelt bilde av kvinner.
Det er klart man må kunne be avsender om å skjerpe seg når hun kommuniserer på en måte som mottaker ikke forstår. For at ditt synspunkt skal gi mening, forutsetter det både at disse kvinnene kommuniserer på en meningsfull måte, og at denne er tilpasset den gitte situasjon. Dette er veldig ofte ikke tilfelle. God kommunikasjon forutsetter alltid at begge parter har både vilje og evne til å forstå hverandre.
Under uformell sosialisering er det også verdt å tenke på at menn og kvinner har ulike måter å kommunisere på, ikke bare ulike preferanser, men også ulike evner. Om menn og kvinner hadde visst om dette og tatt hensyn til det, så ville de lettere kunnet tilpasse sin måte å kommunisere på slik at mottakeren har best mulige forutsetninger til å forstå budskapet. Det innebærer i sjekkesituasjoner et særlig ansvar for kvinner, som både må ta innover seg menns manglende evne til å forstå ikke-verbal og tvetydige kommunikasjonsuttrykk, og ikke minst det at menns eventuelle kommunikasjonsmessige feilskjær oftere har med usikkerhet og nervøsitet å gjøre, enn at det er et uttrykk for skjulte budskap.
Det er ikke helt utypisk kvinner å fiske etter noe å kunne «ta» menn på. Begge kjønn har sitt maktbegjær, men på kjønnsmarkedet er det, som du nå sikkert har forstått, kvinner som sitter med det sterkeste kortet. Om du er villig til å innrømme at dette er sant, bør du også være villig til å innrømme at det følger en del konsekvenser av dette.
En av konsekvensene er at det er lett for kvinnen å utnytte en mann som er interessert i henne. Sett i sammenheng med menns underlegne sosiale evner, så er det altså ofte snakk om en reell utnytting fra kvinnens side, ikke bare at mannen «lar seg utnytte», for det er klart at det er en del menn uten selvrespekt som synes det er helt greit å bruke livet sitt til å være tøffelhelt.
Men når en mann (en som ikke er rik, slik de fleste menn – tro det eller ei – ikke er), er svært spandabel overfor en mer eller mindre fremmed kvinne, så er det klart at det ligger et ansvar på kvinnen som sitter der og passivt mottar gaver. Hun må spørre seg om det er noe ved hennes måte å uttrykke seg på som gjør at mannen forventer å få noe tilbake.
Gaver gis alltid med et formål. Om man ikke bytter gaver gjensidig i en likeverdig vennskapskontrakt, så er det et asymmetrisk maktforhold inne i bildet. Den som mottar flere gaver enn den gir, sitter på en annen form for makt, som den altså omsetter i gaver. Generelt kan det både være snakk om positive og negative ting. Pressmiddelet kan være at et fravær av gaver medfører en sanksjon, eller at gavmildhet vil medføre et gode for gavegiveren som han ellers ikke ville ha mottatt.
Her er det er snakk om å «gi sex» fra kvinnens side. Det fremstår egentlig veldig urettferdig når vi ser stort på det. Sex er ikke noe kvinnen egentlig gir, men noe hun deler. Vanligvis vil dette være noe kvinnen selv nyter. Hun kan gjengjelde en manns gaveoffer (som er et offer i den forstand at han har ofret mye tid og arbeidskraft for å få råd til dem) med noe som for henne slett ikke er et offer, men faktisk enda et gode.
Forhåpentligvis ser du med dette at kvinner besitter en betydelig uformell makt, som kan omsettes på ulike måter til kvinnens gode. Med en slik makt følger et ansvar. Ansvaret innebærer i første omgang at kvinner må reflektere over konsekvensene av måten de kommuniserer på. Når de kommuniserer på en måte som gjør at menn misforstår og kvinnen ikke har gjort en tilstrekkelig innsats for å unngå at det skulle skje, så står hun ansvarlig for misforståelsen, og i verste fall for konsekvensene av den.
Med sterke forbehold om at det siste ikke må tolkes i verste mening.
Dialog handler, om jeg ikke tar feil, om to mennesker. Følger man din logikk, vil det jo alltid være en side som bærer all skyld for eventuelle misforståelser. Dette er, etter mitt syn, et lite fruktbart utgangspunkt for å finne forklaringene til hvorfor misforståelsene først oppstår. Ignoranse er helt riktig en måte å adressere et problem på, men den er verken spesielt proaktiv og jeg vil mene at det er ganske respektløst. Hvordan ville du reagert om sjefen din ikke gadd å ta seg seg tid til å prate med deg om du hadde noe viktig på hjertet? I min verden er dette en oppskrift på en elendig leder.
Det du som mange andre kvinner ikke tar med i regnestykket når dere arresterer menn for å være for pågående, ikke ta avvisende hint, overtolke signaler i retning av interesse osv, er at for menn som ønsker ett seksual og kjærlighetsliv finnes det bare ett alternativ og det er å være frempå, signaler eller ikke så vinner menn ingenting om de ikke prøver. For kvinner finnes det to, enten passivt ta imot/vurdere beilere eller selv være aktiv. Sistnevnte alternativ er det ytterst få kvinner som benytter seg av, årsakene til dette er både å finne i biologi og kultur/sosialisering, dermed er menn dømt til å ta en type ansvar og risiko som kvinner slipper unna. Kvinnens rolle og fremste oppgave er å sende klarest mulige signaler eller gi klar verbal beskjed, samt å oppføre seg normalt høflig ved avvisning.
Det oppleves faktisk som ikke så rent lite frekt, når kvinner i tillegg til å inneha den seksuelle seleksjonsmakten og agere som hva jeg (i vår likestillingstidsalder) velger å kalle gratispassasjerer på det seksuelle området, skal fortelle menn hvordan de skal få lov til å prøve seg. Ønsker kvinner endringer på dette området er det faktisk dere som sitter med nøkkelen til det ved å fravike den passive rollen som selektor.
Som Thomas under her skriver er menn heller ikke like gode på subtile hint og signaler som hva kvinner er, en del menn forstår faktisk ikke ett plukk av det og må dermed prøve seg frem så godt de kan, noe som selvsagt vil medføre en del feilvurderinger som kan oppleves vanskelig for begge parter. Men som vanlig er det mannen som forventes å endre seg, kvinnen skal få være som hun er. Feminisme i praksis.
På dette området er det lettere å være kvinne og vite at det dreier seg om hvem dere skal ha sex med, ikke om dere i det hele tatt skal ha sex slik det er for menn. Prøv ett tankeeksperiment, se for deg at all den oppmerksomhet du har fått fra menn fra du var i tenåra og frem til nå, aldri var der og at du selv stadig måtte oppsøke menn om du ønsket sex, iblant helt ukjente, og prøve deg og risikere masse avvisninger – som iblant kan være temmelig brutale og følelseskalde. Jeg kjenner menn som er skikkelig drevne på dette, men selv de sliter med nervøsitet på området. De fleste kvinner jeg har luftet disse temaene med, innrømmer at de foretrekker at menn har den rollen, de ville ikke tørre selv.
Menn som ikke er frempå mister mange muligheter, om jeg alltid skulle ha avventet “klare signaler” fra kvinner hadde det blitt lite sex på meg, jeg måtte faktisk komme opp i 30års alderen før jeg forstod at det ikke er så lurt å høre på hva samfunnet sier på dette området, nemlig at menn ikke skal være så seksuelt frempå men heller agere som – satt på spissen – “avseksualiserte venne-emner” når de prøver å bli kjent med kvinner. Mange av oss tok til oss i ungdommen at “menn er noen svin” og ble svært forsiktige ovenfor kvinner, noe som er oppskriften på sølibat. jeg minnes en lærer på ungdomsskolen som idag ville vært en “praktfeminist”, som prediket at vi gutter skulle ikke drive og prøve oss på jentene, men gjøre oss til kamerat med dem. Veldig lite smart trekk.
Oftest betyr signaler fra en kvinne at hun vil at mannen skal ta et initiativ ovenfor henne og kurtisere henne slik at hun kan vurdere om han er en hun kunne tenke seg, det er ingensomhelst garanti for at det blir noe. Alt dette er en byrde som ligger på menn, det er faktisk ikke så veldig festlig å bli vurdert og bedømt og så evnt avvist.
Hva synes du de menn som sjelden eller aldri mottar signaler fra kvinner skal gjøre, eller de som kanskje i tillegg er dårlige på både flørt og kurtise, skal de bare avfinne seg med ett liv i sølibat?
Om kvinner kan oppleve menn som plagsomt pågående er det faktisk dere som har makten til å endre på dette, ved selv å aktivt oppsøke menn slik at vi slipper å ha presset på oss hele tiden. Det er naivt å tro at menn flest skal senke sin innsats for å få sex så lenge kvinner flest passivt avventer menns fremstøt, vi har intet valg, det har dere. Det ligger stor makt i det å være den som tar imot tilbud og bestemmer om det blir noe eller ikke.
Om en viss andel menn “roer ned” vil det tomrommet bare fylles av bl.a dyktige forførere som følger sine egne regler.
Det blir anekdotisk og forenklet sagt, men for meg var det en øyeåpner den dagen jeg valgte å høre mer på Mads Larsen enn feministene når det kommer til det heterofile spillet.
I tilfellene det refereres til her, så er det altså menn som vurderer kvinner som mindre attraktive kun ut i fra at de er kvinner, og det er menn som misforstår i kvinners interesse. Det er ikke noe jeg finner på fordi jeg opplever at det ser slik – det er en rekke forskere som mener at det er menn som misforstår.
Igjen; dette er ikke min logikk – det er forskere som i gjentatte forsøk har vurdert at det er mennene som overfortolker situasjonen. I tilfellet med beskrivelsen, så er det altså menn som vurderer kvinner som mindre attraktive kun ut i fra at de er kvinner, og det er menn som misforstår i kvinners interesse.
Vi har alle makt til å endre hvordan kjønnsrollene er. Jeg håper virkelig ikke det er de samme mennene som stempler eller tidligere har stemplet kvinner som horer, som mener at kvinner med mange partnere er dårligere enn de med få og som generelt stiller andre krav til kvinners atferd enn til menn som er de som klager over tilgangen og at kvinner sitter med all makt. Det er en lang, og delvis konsevativ tradisjon, hvor det er greit å stille ulike krav til kjønn. Slike synspunkter får også konsekvenser for hvordan kvinner og menn oppfører seg.
Jeg har forstått at det ikke er din logikk, men du bruker denne forskningen som belegg for ditt argument om at menn er kvinner verst. Mitt enkle poeng er at det blir for lettvint og ensidig peke på menn som ansvarlige for at disse misforståelsene oppstår. Mellommenneskelige relasjoner er, slik jeg ser det og opplever det hver dag, langt mer komplekse enn det som fremstilles i din kronikk. Spesielt relasjoner mellom kvinner og menn er jo noe som vi bruker ekstremt mye tid å analysere og studere.
Jeg er helt enig med deg i at de studiene du refererer til sterkt antyder at vi har ulike og kjønnede oppfatninger av kvinner og menn. Dette ER et problem. Jeg er imidlertid ikke klar til og uten videre akseptere dine forklaringer på HVORFOR dette fenomenet oppstår. Mener vel kanskje at du her går litt på autopilot, og, i likhet med oss menn, leter etter forklaringer som plasserer skylden hos motparten. Jeg har forsøkt å lansere en alternativ forklaring, som er at menns holdninger til kvinner, og sikkert også kvinners holdninger til menn, ikke bare som ledere, men også generelt (les kollega, ta en øl etc), i betydelig grad kan spores tilbake til kjønnsmarkedet (eller kjøttmarkedet om man vil). Dette er jo, enten en liker det eller ikke, nok det området i samfunnet hvor kjønn står sterkest i sentrum. Her er min teori, og erfaring, at kvinner og menn har litt ulike fortutsetninger, og at kvinner har en kommunikasjonsform som kan være ekstremt frustrerende for menn å forholde seg til. Med tanke på at dette skjer i en ekstremt kjønnsfokusert kontekst, så mener jeg vi ikke kan utelukke en viss overføringseffekt til andre relasjoner og settinger, som f.eks. arbeidslivet.
Utover å si at menn og kvinner oppfattes ulikt, såbskrev jeg vel først og fremst at dette må gjøres noe med av de som tar feil – uten at jeg skrev noe om hvorfor. Jeg skjønner ikke hvorfor kvinner skal vurderes som dårligere kollegaer og foreldre heller pga kjønnsmarkedet du refererer til. Men du mener altså at fordi menn nedvurderer kvinner og er innbilske bør kvinner kommunisere annerledes? Og menn skal fortsette som før, til tross for at det er de som i følge disse eksperimentene tar feil?
Du stiller spørsmålet om de to tvillingene vil behandles likt i verdens mest likestilte land, og baserer din argumentasjon for at de ikke vil – at kvinnene vil bli diskriminert – på en studie om visse studenters holdninger til karrierekvinner/menn, ett altså svært begrenset utvalg. Hva med resten av befolkningen? Enten bør du poengtere hvor snevert siktet ditt er innstilt, eller også ta med andre yrkesmessige og sosiale kategorier.
La oss fortsette med tvillingeksempelet ditt, men med den forskjell at denne gang skal vi ta for oss fler mulige scenario, det er ikke alle – faktisk de færreste, som ender opp som karrierejegere, og skal bildet av likestilling bli noe mer komplett kan du ikke kun fokusere på ett område hvor kvinner ser ut til å bli vurdert mindre positivt enn menn, du må også ta med områder hvor menn blir vurdert mer negativt enn kvinner, og taper.
Om tvillingene begge var narkomane og tagg penger på gata, hvem får mest penger i koppen tror du? Hvem får mest oppmerksomhet, omsorg og tilbud om mat/annen hjelp?(Jeg vet svaret da jeg har snakket med en del av disse på gata, kvinnen får inn vesentlig mer, og i tillegg ett og annet tilbud om penger mot sex. Gutta må isteden gjøre mer kriminelle handlinger for å få nok penger). Vi synes automatisk mer synd på kvinner og retter ditto mer oppmerksomhet mot dem om de lider eller sliter. Dette ser man eksempelvis stadig i media med ett overfokus på unge kvinners psykiske helse og andre utfordringer mens det er i all vesentlighet er menn som tar sitt liv, og flesteparten av de som hever ung ufør opp til 29 års alder er menn. Men dette er det stort sett tyst om.
Du kjenner det gamle ordtaket “kvinner og barn i livbåtene først”, og det nyere “The disposable male”, ethvert samfunn passer bedre på sine kvinners liv og helse enn sine menns. Slike vurderinger må også være en del av din likestillingsanalyse.
De to tvillingene vil ikke behandles likt heller når det kommer til spesielle kjønnsrettede tiltak såsom kjønnspoeng til studier, kvoteringsmuligheter inn i lederposisjoner, egne nettverk som jobber for kvinner. De vil også i oppveksten møte ett skoleverk som etter alle solemerker ser ut til å være vesentlig bedre tilpasset jenters måte å lære på enn gutters, med det resultat at vi ser ett større frafall fra skolen fra menn og en vesentlig høyere andel kvinner i høyere studier, og den er økende – særlig på prestisjestudiene.
Kvinnen i eksempelet vil også ha vesentlig større sannsynlighet for å få familie og barn helt uten sammenheng med hennes arbeidsmarkedstilknytning og sosioøkonomiske status, andelen barnløse menn har steget dramatisk på få tiår mens tallet for kvinnene er omtrent stabilt.
Det er ikke noe problem for en kvinne å finne menn som er villige til å ta ansvaret for størstedelen av forsørgerbyrden for familien mens hun jobber mindre, men du finner knapt kvinner som er villige til å velge å få barn med en mann som ytrer ønsker om å være hjemmeværende og ha tid til andre sysler enn lønnsarbeide. Det ligger forventinger på menn om å yte og prestere for å ha verdi for kvinner og samfunnet, kvinner har en iboende verdi i kraft av sitt kjønn, morskapet.
Som skrevet tidligere vil også seksuell aktivitet være vesentlig enklere tilgjengelig for en kvinne.
Sannsynligheten for å bli alvorlig skadet eller dø på jobb er også mindre for kvinnen, rundt 95% av de som dør på jobb er menn. Man kan vel hevde at samfunnet forventer at menn skal ta de farlige jobbene, kvinner forventer det, men det eneste vi hører om er at kvinner tjener i snitt noe mindre enn menn i de jobbene man på samme måte kan si at samfunnet forventer at de skal ta – i helse og omsorgsyrkene, og om hvor slitne de er av alt “dobbeltarbeidet”, vi hører lite om de utslitte og/eller døde mennene i ute-yrkene.
At kvinner også “velger opp” på partnerområdet må ha sin selvfølgelige plass i likestillingsanalyser, velger man å få barn med en mann som er eldre enn seg, har høyere sosioøkonomisk status og tjener mer, har man i utgangspunktet selv ansvaret for de økonomiske/karrieremessige konsekvenser.
kvinnen i eksempelet ditt vil ha større sannsynlighet enn sin tvillingbror for å lykkes på de områder av livet som for de fleste er viktigst – familie, kjærlighet, seksualitet og muligheten til mer fritid for å dyrke andre interesser og deler av livet enn jobb og karriere. Sannsynligheten er mindre for at hun skal utsettes for vold, bli hjemløs, rusmisbruker, havne i fengsel, dø tidlig, være ufrivillig barnløs m.m. Og hun vil antagelig leve lenger enn broren.
Eksempelet ditt med tvillingene ute på byen har lite eller ingenting med likestilling å gjøre, det er nå engang to biologisk forskjellige kjønn som opererer på ganske forskjellige måter med hver sine preferanser for hva som er seksuelt attraktivt, for å oppnå kontakt. De har forskjellige muligheter og i det miljøet du skisserer vil enhver kvinne ha fler muligheter enn menn. Det kan virke som om du setter opp en a-seksuell tilstand som normen, at kvinner og menn kun er ute etter å “være hyggelige mot hverandre”, men det er i beste fall naivt eller ett meningsløst forsøk på å forenkle totalt noe som er ganske komplisert.
En svært stor andel av de som er ute på byen både kvinner og menn er der med det i mente at det kan skje noe seksuelt. Hvis damene i eksempelt kun tenker at broren er “skikkelig hyggelig”, så er det virkelighetsfjernt, kvinner ute på byen bedømmer menn på en videre skala enn som så, medmindre de vet at vedkommende er homofil. Jeg har dybde-snakket med nok kvinner til å vite at det er ikke fullt så pent og pyntelig det som foregår i tankene/fantasiene deres når de interagerer med menn.
På noen områder har folk fordommer mot kvinner. på andre fordommer mot menn. Det ville være mer troverdig om du/dere feminister, om dere faktisk jobber for begge kjønns rettigheter og muligheter slik det stadig påstås, iblant tok med den andre siden av mynten.
Svenske Genusdebatten har mange bra artikler om likestilling. Håper du tar deg tid til å lese f.eks denne serien på 4 deler, som en start, av “Ninni” – kvinnelig skribent og tidligere feminist. her skriver hun om kjønnsmakt. Det ligger nok av lenker til forskning m.m. i hennes innlegg.
http://genusdebatten.se/en-ideologisk-tvekamp-jamstalldism-vs-feminismen-del-1-inlagget/
http://genusdebatten.se/en-ideologisk-tvekamp-jamstalldism-vs-feminismen-del-2-projicering/
http://genusdebatten.se/en-ideologisk-tvekamp-jamstalldism-vs-feminismen-del-3-privilegier-och-positionsmakt/
http://genusdebatten.se/en-ideologisk-tvekamp-jamstalldism-vs-feminismen-del-4-konsmakt-och-konsekvenser/
Jeg syntes det er legitimt å påpeke områder der folk bli diskriminert. Dette er en feministblogg – altså bør det ikke komme som noen stor overraselse at det er det som fremeheves her. Andre organisasjoner og nettsteder fokuserer på andre former for diskriminerg – basert på kultur, hudfarge, i arbeidslivet osv. Det er feks stadig på dagsorden at arbeidsulykker særlig rammer menn fra øst-Europa. Jeg har ikke sett at det blir ramaskrik under de sakene om at det ikke er tilstrekkelig med fokus på diskriminering kvinner utsettes for. Det er da ofte også saker i media om diksriminering i barnefordelingssaker – uten at det i samme artikler fremeheves at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn selv med tilsvarende utdanningsnivå.
Hva forskningen viser og hva du skriver/mener/vrir det til her er to forskjellige ting. Forøvrig kan jeg fint skjønne hvorfor menn tenker at en man i mindre grad vil ut å ta en øl på byen med sin kvinnelige sjef fremfor sin mannlige sjef. Men det er vel ikke helt rettferdig før alle vil ut og ta en øl med alle, og at alle er 100% like, har like mye i lønn uavhengig av yrke osv.
Du glemmer at det aller meste tyder på at hvordan menn og kvinner oppfører seg også er dypt preget av biologiske faktorer.
Les innlegget – jeg viser til en studie som mener dette skyldes biologiske forskjeller. Men nettopp fordi flere menn enn kvinner biologisk sett er litt mer innbilske, så syntes jeg det er merkelig å konkludere med at kvinner skal skjerpe seg, når det tross alt er mennene som objektivt sett tar feil.
Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være mer attraktivt å ta en øl med en mannlig kollega enn en kvinnelig – med mindre man da syntes det er helt ok å vurdere folk kun ut i fra kjønn. At kvinner blir vurdert som kjedeligere og mindre flinke enn de er, er ikke bare en utfordring for de av oss som er kvinner – det er også et tap for samfunnet fordi det sannsynligvis skjer mange ansettelser som kunne vært bedre.
Jeg tror kvinner også bevisst velger venner etter kjønn. En mann vil aldri bli en del av jentegjengen med mindre han er homo, og en kvinne vil aldri bli en del av gutta. Det er fakta. Trolig ville ikke en kvinne trives i et miljø der man veldig ofte snakker om fitte, puling, slåssing eller sport heller. Og ja, det finnes unntak, men ikke regelen.
Jeg tror du og flere andre her på maddam liker å tro at folk tror kvinner sitter på all makten. Selvom de ikke gjør det.
Det vil aldri være mulig å gjennomføre en slik studie objektivt der man konkluderer med at det ene kjønn “tar feil”. Ingen tilfeller er like og ingen personer er like uansett om du velger å tro det eller ei. At du liker å fremstille det på en annen måte får isåfall være din greie. Tror de fleste kan se det litt større bildet her.
Hvordan “det oppleves i det virkelige livet” har du på ingen måte en fasit på uansett. Du har en fasit på hvordan DU opplever det i det virkelige liv.
Hei, Susanne lenge siden du spurte, men du leser kanskje gjennom gamle tråder fra tid til annen, så jeg svarer likevel.
Jeg skrev oppgave om man kunne spore aldersforskjeller innen “job crafting” (finnes ikke noe entydig norsk oversettelse på begrepet dessverre) og hvorvidt det i så fall var skillelinjer mellom kjønn eller sektor. (Den kvantitative undersøkelsen var ikke så stor at vi kunne dele inn i bransjer). Kom over artikkelen mens jeg økte opp forskning på prediktive kjønnsforskjeller i karriereløp, men det ble litt på siden av det jeg jobbet med, siden dataene ikke avslørte noen signifikante kjønnsforskjeller. Jeg lette litt men finner dessverre ikke EndNotes-fila jeg brukte for å holde styr på referansene, siden jeg har byttet laptop siden den gang.
Men Bachelor ble det, så nå er jeg tverrfaglig i beste NTNU-ånd. ;)
such an informative guidness for all human being wuxia novels