Illustrasjonsbilde: SV-kvinnene i Bergen startet rødstrømpeaksjon mot regjeringens abortlov, foto: Gina Barstad, brukt med tillatelse.

Det er flott å være en del av en feministisk bølge, som nå har vart i flere år. Det er flere grunner til at feminismen har fått vind i seilene. Den blåblå regjeringen har gått til målrettede angrep på kvinners rettigheter, tilkjempede feministiske saker og systematisk nedbygging av viktige velferdsfunksjoner. Internasjonalt ser vi en motarbeidelse av kvinners rettigheter. Det har gjort feministiske aktivister kampklare. Som en del av denne bølgen har svenske Feministisk Initiativ (F!) fått gjennombrudd i EU-parlamentet i fjor vår, og det er nå etablert lister for F! i både Bergen og Oslo.

Utålmodig

Siden SVs begynnelse har partiet satt feminismen på den politiske dagsorden. Fra pionerer som Hanna Kvanmo, Torild Skard og Berit Ås, som kjempet tøffe kamper for kvinners plass i politikken og retten til selvbestemt abort, frem til Inga Marte Thorkildsen og Audun Lysbakken, som gjennomførte store reformer for likestilling, som full barnehagedekning og utvidelse av pappaperm. Noen av de største seirene SV fikk i regjering handlet om likestillings- og familiepolitikk.

I dag er vi fortsatt utålmodige feminister. Til tross for at titusener gikk i gatene 8. mars i 2014 for å forsvare abortloven, har ikke feminismen seiret i det norske samfunnet. Det er fortsatt alt for mange grunner til å jobbe for et mer feministisk samfunn. Kvinnelønna er fortsatt stabilt lavere enn menns lønn, volden mot kvinner er vedvarende og kvinner utsettes for mer kroppspress. Kvinner er underrepresentert i maktposisjoner, eier mindre og tjener mindre enn menn. Kvinner har mindre frihet over sine egne liv enn det menn har.

Ja, til mer feminisme!

I SV ønsker vi økt engasjement rundt feminisme og likestilling hjertelig velkommen, men jeg er ikke overbevist om at den beste måten å kjempe for feminisme og likestilling er gjennom et slikt parti.

Jeg forstår F! som et parti som ikke tar stilling til høyre-venstresiden i politikken, men plasserer seg utenfor den. Det tror jeg ikke lar seg gjøre. Og for meg og SV hører feminismen hjemme på venstresiden. Det er politikk som gjør at jeg mener at feminismen får mest gjennomslag gjennom SV. Det er gjennom for eksempel progressiv og venstreorientert økonomisk politikk, arbeidslivspolitikk, og familiepolitikk at likestillingen har vunnet fram med sine største seirer i Norge.

Historisk mener jeg også at langt de fleste feministiske og kvinnepolitiske seirene er tilkjempet fra venstresiden.

SV er et feministisk parti. Det betyr at vi erkjenner at kvinner undertrykkes politisk, sosialt og økonomisk – og at vi vil gjøre noe med det. Vi lever i et patriarkat, en kjønnsmaktsordning der menn gjennomgående har mer makt og ressurser enn kvinner, og der det mannlige ses på som mer verdifullt enn det kvinnelige. Patriarkatet er globalt, og får ulike utslag i ulike deler av verden.

Feminismen er en grunnleggende ideologisk holdning som SV har på alle samfunnsområder. Det løper gjennom hele vårt politiske program. Derfor er også et av de tydeligste avtrykkene etter SV i regjering det feministiske: Vi kjempet fram barnehagereform, sexkjøpslov, likestilt foreldrepermisjon, lov om krisesentertilbud for alle kvinner og vi kjempet for muligheten for alle som elsker hverandre å kunne gifte seg, uavhengig av kjønn og legning.

Ingen feminisme uten omfordeling

Økonomisk selvstendighet er selve milepælen på om man lykkes med et feministisk prosjekt, en forutsetning for like muligheter i samfunnet, og er helt fundamentalt for reell kvinnefrigjøring. Det er en forutsetning for å leve med den du ønsker, skille seg fra en voldelig partner og ta hånd om dine barn om man skulle bli alene. I mitt og SVs feministiske prosjekt ser vi at kampen for et godt arbeidsliv, der kvinner kan delta i arbeidslivet på lik linje med menn er helt grunnleggende.

Historisk mener jeg også at langt de fleste feministiske og kvinnepolitiske seirene er tilkjempet fra venstresiden. Abortloven var det SV og Arbeiderpartiet som kjempet fram, høyresiden og sentrum i norsk politikk var tydelige motstandere og kjempet mot til siste slutt. Arbeidsmiljølov, og reduksjon av normalarbeidsdagen er det arbeiderbevegelsen som har kjempet fram, og vi ser at det er høyresiden og sentrum i norsk politikk som nå ødelegger den, og gjør det verre for kvinner å delta i arbeidslivet, gjennom flere midlertidige stillinger og færre faste ansettelser. Det er også høyresiden som gjennomfører privatiseringspolitikk som rammer kvinner hardere enn menn.

Vi er ikke i mål, men et feministisk parti som ikke ser at hvordan den feministiske kampen går sammen med arbeiderbevegelsens kamp for utjevning av økonomisk makt, vil ikke ha de midlene som skal til for å oppnå reell kvinnefrigjøring.

Høyre og sentrum i norsk politikk ønsker skatteletter for folk flest. Det betyr skatteletter for menn med god råd. Større omfordeling, gjennom rettferdig skattepolitikk og en god offentlig velferdstat er selve kjernen i et sosialistisk prosjekt, og også kjernen i et feministisk prosjekt. I SVs alternative statsbudsjett omfordelte vi enorme verdier fra rike menn til kvinner med mindre ressurser. Fordeling fordeler makt, status og ressurser. Det er det mest effektive virkemiddelet som vi har sett for å gi alle like muligheter.

Ingen rettferdighet uten likestilling

Vi er ikke i mål, men et feministisk parti som ikke ser at hvordan den feministiske kampen går sammen med arbeiderbevegelsens kamp for utjevning av økonomisk makt, vil ikke ha de midlene som skal til for å oppnå reell kvinnefrigjøring.

Jeg har også valgt SV fordi jeg mener at kampen for feminismen best kjøres i allianse med venstresidens kamp for økonomisk utjevning og god offentlig velferdsstat.

Jeg har vært feminist på min hals, mest sannsynlig gjennom hele min barndom, men mer bevisst ble jeg det da jeg ble engasjert i SUs kampanje mot skjønnhetstyranniet i 1996. Jeg valgte SV fordi partiet i årtier har hatt landets tøffeste feminister, og fordi partiet alltid har vært en pådriver i kvinnekampen.

Jeg har også valgt SV fordi jeg mener at kampen for feminismen best kjøres i allianse med venstresidens kamp for økonomisk utjevning og god offentlig velferdsstat. Det er selvsagt at vi ikke kan utvikle et sosialistisk samfunn med frihet og rettferdighet dersom halve befolkningen fortsatt undertrykkes. Men for meg er det like selvsagt at et feministisk samfunn ikke utvikles uten en strategi for økonomisk maktutjevning som anerkjenner venstresidens krav. Derfor er mitt feministhjerte på venstresiden, og jeg inviterer alle andre feminister til å være med i SV sitt feministiske prosjekt.

Les også

Feministene kommer! Om hvorfor det trengs et feministisk parti i Norge av Damien Magrou og Sunniva Schultze-Florey, Feministisk Initiativ

Mer feminisme, færre nisjeparti, av Olivia Corso Salles, Malin Lenita Vik og Kari Kristensen, Maddam.no

Av Marthe Hammer, Kvinnepolitisk leder i SV

Foto: SV, brukt med tillatelse