Korttenkt diskriminering

gravo disk 2

I Aftenposten kom det nylig fram at over halvparten av gravide og småbarnsmødre og en femtedel av småbarnsfedre blir diskriminert i arbeidslivet. Undersøkelsen kan ikke brytes ned på bransjer, men likestillingsombudet sier i intervjuet i Aftenposten at det offentlige er like ille som det private.

Selv har jeg ikke opplevd diskriminering i forbindelse graviditet og småbarnsmødreliv. Tvert om: jeg har fått tilbud om fast stilling etter at jeg fortalte at jeg var gravid. Nettopp fordi jeg har opplevd at det er fullt mulig å oppføre seg både skikkelig og i tråd med lovverket som arbeidsgiver, opprører det meg at ikke alle arbeidsgivere gjør nettopp det. Jeg synes undersøkelsen likestillings- og diskrimineringsombudet har fått gjennomført viser overraskende høye tall. Hvorfor synes jeg det? Jeg tenker at det er to ting som det er viktig å huske på.

Bra for samfunnet med barn og bra for samfunnet at folk er i jobb

Det er bred enighet om at det viktig at folk får barn. Det er positivt for vår velferd og økonomi, i tillegg til at det for mange oppleves som en grunnleggende del av det å være menneske. Hvis man samtidig ønsker at folk skal være i jobb (og det gjør vi jo), må nødvendigvis gravide og småbarnsforeldre være i jobb. Dette er alle enige i. Samtidig ser mange arbeidsgivere på graviditet og små barn som ensbetydende med utlysning av vikariat og flere sykedager.

I en slik situasjon, der det en bedrift eller arbeidsgiver ser på som tjenlig for seg selv, er i strid med felleskapets beste, er det avgjørende med et lovverk som beskytter mot diskriminering i arbeidslivet. Slik kan vi sikre at hver enkelt arbeidsgiver bidrar til det som er positivt og viktig for samfunnet som helhet.

Nei, det er hverken løgn eller et brudd med skikk og bruk ikke å fortelle om graviditet

Likestillings- og diskrimineringsombudet la fram noen eksempler på diskriminering i forbindelse med undersøkelsen i Aftenposten. En dame gjorde den nye arbeidsgiveren oppmerksom på at hun var gravid, etter at hun hadde fått kontrakt og sagt opp sin forrige jobb. De prøvde å presse henne til ikke å ta jobben likevel, fordi de mente det var løgn og et brudd med skikk og bruk at hun ikke har fortalt om graviditeten på jobbintervjuet.

Nei, det er hverken løgn eller et brudd med skikk og bruk ikke å fortelle om graviditet, det er et brudd med loven å forvente at hun skal fortelle dem noe om graviditet. Likestillingslovens paragraf 18 gjør det ulovlig å spørre om graviditet og adopsjon eller planer om det på jobbintervju.

familie 2

Myte at småbarnsforeldre ikke leverer på jobb

Men er det slik at det enkelte arbeidsgivere tror er tjenlig for dem å gjøre, nemlig ikke å ansette gravide og småbarnsforeldre, faktisk er rasjonelt?

Det er ingen tvil om at småbarnsforeldre er mer låst til å gå hjem fra jobb på et visst tidspunkt, men betyr det at man gjør en dårligere jobb? Sjefen i Norges gasellevinner Skye Consulting sier i et intervju med Dagens Næringsliv at småbarnsmødre er de som leverer best. «De er ekstremt godt forberedt, velorganiserte og effektive.», sa daglig leder Lars Torp til avisa rett før jul. Han fortsetter: «I min verden er graviditet karrierefremmende. Jeg har ansatt tre kvinner mens de var gravide, så det kan jeg svare kategorisk ja til. Du blir mer effektiv for du er vant til å få ting unna. Man jobber steinhardt for å bli ferdig. Det er der hele cluet ligger»

Jeg kjenner meg godt igjen i presset for å bli ferdig med noe innen jeg skal hente i barnehagen. Og får man plutselig ledig tid, vil man bruke den til å få ting unnagjort.

Ansett den som er best kvalifisert, uavhengig av livssituasjon

Min oppfordring til de som skal ansette folk er å la folk selv få vurdere hva slags type jobb de ønsker å ha i den livssituasjonen de er i. Dersom de søker på en jobb og ditt inntrykk er at de er kvalifisert og dyktig, er de sannsynligvis også det, uavhengig av livssituasjonen. Hvis en unngår gravide, potensielt gravide og småbarnsforeldre er det en stor gruppe en unnlater å rekruttere og de som taper på det er ikke bare de som ikke blir ansatt eller samfunnet, men også den enkelte arbeidsgiver.

Gøril er fra Røyken i Buskerud og bor i Oslo. Hun jobber med miljø og menneskerettigheter.

 

Bilde 1: Pregnant i Frank de Kleine sin fotostrøm (CC BY 2.0)   

Bilde 2: Pregnant i Xavier bo sin fotostrøm (CC BY-NC-SA 2.0)   

Om forfatteren

Gjesteblogger

Gjesteblogger

Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.

Visit Website

2 Comments

  1. mek022 16/03/2015

    Jeg er enig i at det ofte kan være korttenkt av arbeidsgiver å diskriminere gravide og småbarnsforeldre. Men det viktigste er likevel at samfunnet har et ansvar for å legge til rette for at det ikke er (korttenkt) økonomisk irrasjonelt å ansette en gruppe av samfunnet.
    Det mest nødvendige og praktiske tiltaket for å fremme likestilling er dermed etter mitt syn at arbeidsgiverne til mor og far (i tilfeller der farskapet er kjent) må dele på permisjonskostnadene uavhengig av hvem av mor og far som tar ut fødselspermisjon. En slik endring av lovverket vil ikke engang medføre økte kostnader for staten. Over tid tror jeg en slik lovendring vil medføre en kraftig reduksjon av denne typen diskriminering i arbeidslivet. Mvh, Marit E. Klemetsen, samfunnsøkonom.

  2. Thomas Johansen 16/03/2015

    «Nei, det er hverken løgn eller et brudd med skikk og bruk ikke å fortelle om graviditet, det er et brudd med loven å forvente at hun skal fortelle dem noe om graviditet.»

    Nei, det er ikke et brudd med loven fra arbeidsgivers side å forvente at arbeidssøker skal fortelle dem om graviditet. Det har arbeidsgiver gode grunner til å forvente at hun vil fortelle om på eget initiativ. En gang i vår kultur var det noe som het personlig ansvar, ærlighet og integritet.

    At arbeidsgiver ikke har lov til å spørre om ting som dette direkte, frikjenner ikke arbeidssøkeren fra det moralske ansvaret hun har overfor en arbeidsgiver som viser henne tillit. Lovverket er der for å beskytte kvinner kollektivt fordi det fra arbeidsgivers synspunkt ofte vil være rasjonelt å ansette menn som i gjennomsnitt vil ha mindre fravær fra arbeidsplassen, ikke for at hver enkelt kvinne skal kunne utnytte dette lovverket til egen vinning, uten å ha dårlig samvittighet.

    Arbeidsgivers største skrekk er nettopp det å bli lurt trill rundt på denne måten. Ikke først og fremst ved at det er familieplanlegging på gang, slikt man alltids må regne med blant unge voksne, men ved at arbeidssøkeren sitter der og er gravid på akkurat dette tidspunkt. At hun sitter der og forsøker å få en kontrakt som gir arbeidsgiver forpliktelser overfor henne, før hun endelig slipper nyheten om at – beklager, nå blir jeg borte en stund.

    Selvsagt er dette løgn og bedrag fra kvinnens side. Det er bedrag overfor arbeidsgiver (som etter et slikt bedrag også vil lure på hvilke andre punkter arbeidstakeren vil være uærlig på), og det er bedrag overfor alle kvinner som møter mistenksomhet fra en arbeidsgiver som unge voksne.