Gode levekår heller enn vekst

Nye lovforslag for å øke befolkningen i Iran vil i stor grad ramme kvinner. Gode levekår til dagens innbyggere burde komme før satsing på befolkningsvekst.

11039970_10152682794825950_333957592_n

 

“Færre barn, bedre liv”

Jeg husker jeg leste høyt det som sto på en stor plakat i en av parkene i Teheran da jeg var barn. «Færre barn, bedre liv!», sto det.

Kontroll av befolkningsvekst i Iran på slutten av åttitallet var nødvendig for å skape balanse mellom befolkningsvekst og økonomisk vekst.

Befolkningen hadde vokst kraftig etter revolusjonen, på grunn av blant annet krigen med Irak og myndighetenes oppfordring til å få flere barn i den perioden.

På slutten av åttitallet ble det derfor innført ulike familieplanleggingsprogrammer for å kontrollere befolkningsveksten, som for eksempel tilbud om preventive legemidler, kondomer, og gratis sterilisering. Disse var både for å kontrollere befolkningsveksten inn og utenfor byene, og for å øke befolkningens livskvalitet. I dag er beskjeden fra myndighetene en helt annen.

Befolkningsvekst i Iran

Ayatullah Khamenei, Irans øverste leder, mener at Iran har behov for en befolkningsvekst da den unge generasjonen vi har i dag blir gamle om noen år.

Han mener at befolkningen skal fordobles. Irans befolknings er minst 75 millioner i dag.

Dette handler selvfølgelig om å styrke det iranske militæret, og om geopolitisk styrke.

Amnesty rapporterer

Amnesty har i går lansert en rapport som påpeker to nye lovforslag som retter seg mot befolkningsvekst og som i hovedsak vil ramme iranske kvinner. Her er de to nye lovforslagene:

Lovforslag 446 vil forby frivillig sterilisering, samt utdeling av informasjon til kvinner om preventive legemidler. Denne loven fikk flertall i parlamentet og er nå til høring hos vokterådet.

Lovforslag 315 vil ekskludere kvinner ytterligere fra arbeidsmarkedet ved å prioritere gifte menn, ugifte menn og kvinner med barn. Denne loven vil også gjøre det vanskeligere å få innvilget skilsmisse og anbefaler politi og rettsinstanser å ikke gripe inn i situasjoner med familievold.

Feil i seg selv

Det å redusere kvinner til fødemaskiner er feil i seg selv uansett land og omstendigheter, og vil påvirke kvinners fysisk og psykiske helse.

Lover og regler i Iran er allerede kvinnefiendtlige. Iranske kvinner har ikke grunnleggende rettigheter. Abort er ulovlig, de har ikke rett til skilsmisse og vold mot kvinner er ganske utbredt. Med dette utgangspunktet ønsker altså myndighetene å stramme inn tilgangen til prevensjon. Konsekvensene kan være flere skjulte aborter, og mer vold mot kvinner.

Majoriteten av iranske kvinner er allerede hjemmeværende. Det er klart at en befolkningsvekst vil gjøre den vanskelige økonomiske situasjonen kritisk og vil hovedsakelig ramme kvinner.

Dramatiske klimaendringer

Iran har dessuten ikke råd til en befolkningsvekst. Storbyene har ikke plass til flere mennesker. Folk flytter til storbyene på grunn av mangel på god distriktspolitikk. Trafikk og dårlig luft er to store problemer i storbyene.

Iran er fattig i forhold til folketallet og de er i ferd med å gå tom for naturlige ressurser. Iranske myndigheter må ta ansvar og vie oppmerksomheten til katastrofale klimaendringer. Sjøer, innsjøer og elver tørker ut. Se på Urumia, Hamoon, Bakhtegan, Zayanderood, Karoon, Marivan, Hirmand og flere. Vann er rasjonert og tilgangen er begrenset. Grønne områder forsvinner og økosystemer blir ødelagt. Skog i Kurdistan, Lorestan og i nord Iran tørker. Ørkener vokser i øst og sørøst som i Khoozistan, Kerman, og Sistan og Balochistan. Dette har ført til sandstormer i deler av landet som har gjort det vanskelig å puste.

Det sier seg selv at med vannmangel stopper også både produksjonen, og distribusjonskanalene. Mindre matproduksjon, høyere arbeidsledighet, og skyhøye priser har vært konsekvensene av dette som igjen har ført til høyere tall på fattigdom, tusenvis av hjemløse kvinner og barn, prostitusjon, rusmisbruk, vold og andre samfunnsproblemer.

Iran trenger det motsatte

I Iran har det allerede vært en kraftig befolkningsvekst etter revolusjonen uten en balanse mellom befolkningsvekst, og produksjon og fordeling av ressurser og goder. Dette har ført til situasjonen i dag.

I et ikke-industrielt land som Iran med en økonomi avhengig av oljen som er ustabil i pris, kan konsekvensene av befolkningsvekst være katastrofale. Vi har ikke råd til mer fattigdom, sult, hjemløshet, prostitusjon, dårligere klima, sosial uro, organisert kriminalitet, rusmisbruk eller vold.

Så istedenfor å foreslå disse kvinnefiendtlige lovene, synes jeg at iranske myndigheter skal utarbeide en plan for hvordan de skal sørge for gode levekår i landet. For denne befolkningen som nå skal vokse, hvor skal de jobbe? Hvor skal de bo? Og hva skal de spise?

Teksten ble først publisert på nrk ytring

Bilder:

Kamyar Adl, Centre line, Hafte tir-Tehran, CC BY 2.0

Om forfatteren

Sheida Sangtarash

Sheida Sangtarash

1.vara til Stortinget for Akershus SV. Utdannet barnehagelærer med master i spesialpedagogikk.

Visit Website

One Comment

  1. Marius Kirkeeide 12/03/2015

    Iran er ein svært autoritær stat der både kvinner og menn er fanga i rigide lover og normer for korleis dei kan leve liva sine. Eg synest det er bra at du rettar fokus på farane ved ukontrollert befolkningsvekst, og innskrenkingar i individuelle rettar.

    Men dette er problemer som angår heile befolkninga i Iran. Difor blir det feil å ha eit så einsidig fokus på iranske kvinner som det denne kronikken og veldig mykje av mediadekninga har.

    Du nemner at myndigheitene tidlegare har oppfordra til befolkningsvekst i forbindelse med krigen mot Irak og no som eit følge av eit øsnke om større militær makt. Kva trur du er grunnen til dette? Iran har tvungen militærteneste for alle menn over 18 år. Ein mann som nektar militærteneste blir blant anna nekta rett til utdanning, jobb og å forlate landet. Befolkningsveksten handlar like mykje om å avle fram gutar for å ofre dei i krig som å forvandle kvinner til fødemaskiner. Ein kan jo spørje seg kva som eigentleg er verst.

    Menn i Iran har etter lova forsørgaransvar for iranske kvinner. Fram til ei kvinne giftar seg må faren forsørge ho, etter dette er ho ektemannen sitt ansvar. Kvinner som av ein eller annan grunn ikkje har far eller ektemann til å forsørge seg mottar støtte frå staten. Den same ordninga eksisterer ikkje for menn. Dette forklarer kvifor kvinner tilsynelatande blir diskriminert i den iranske arbeidsmarknaden. Dei har rett og slett ikkje forsørgaransvar, i motsetnad til menn. Det er altså verre for ein iransk mann å ikkje ha jobb enn det er for ei iransk kvinne.

    Vidare nemner du heimlause kvinner og born. Omlag 80% av heimlause i vestlege land er menn. Denne studien indikerer at dette sannsynlegvis også gjeld for Iran: http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10389-014-0633-8 At du bevisst lar vere å nemne heimlause menn er betenkeleg.

    Befolkninga i Iran styrast med jernhand under eit autoritært regime. Både menn og kvinner er fanga i sine tildelte roller. Å kun fokusere på halve befolkninga er uærleg og vitnar om eit problematisk menneskesyn.

    Tillegg:
    Her er eit godt eksempel på det paradoksale ved mediedekninga: http://www.mojahedin.org/newsen/31671/Iran-more-than-3000-homeless-women-in-Tehran