I Norge i dag finnes det ingen partier som først og fremst definerer seg som feministiske. Det vil vi gjøre noe med. 

Les også Maddam-skribentenes innlegg Mer feminisme, færre nisjeparti. 

Bare 7 av Stortingets 169 representanter har arbeids- og partiprogram som hevder at feminismen er viktig for Norge fremover. De øvrige 162 har enten vage formuleringer om at kvinner og menn er like mye verdt og fortjener like rettigheter, har ingen politikk på området, eller at de ønsker å aktivt motarbeide likestilling ved å bygge ned offentlige tiltak som likestillingsloven og likestillingsombudet. De 7 representantene som har programfestet feminisme tilhører Sosialistisk Venstreparti, og på deres arbeidsprogram kommer feminismen på tolvteplass, bak for eksempel digitalisering (nummer 8) og ny næringsutvikling (nummer 5). Arbeiderpartiet opererer med 50 prosent kvinner i egen organisasjon og er i så måte best på Stortinget, men nevner ikke feminisme eller kvinnekamp i avsnittet om famile og likestilling på  nettsidene sine. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti skriver at de er opptatt av likeverd, men driver hver for seg politikk mot menneskers frihet, gjennom forslag om tiggeforbud, angrep på abortloven og på homofiles rett til å behandles på samme måte som heterofile. Høyre ønsker ‘like muligheter for alle’, men nevner ingen tiltak for å ta tak i kjønns- eller kjønnsidentitetsproblematikk. Miljøpartiet De Grønne har ingen politikk på området, mens Fremskrittspartiet vil legge ned likestillingsombudet og fjerne likestillingsloven. Sosialliberale Venstre er det eneste partiet med uttalelser om likebehandling for seksuelle minoriteter.

 Kommentarfeltene er som kjent en kategori for seg selv, med uforbeholden støtte til menn som hater kvinner, gjerne iblandet en god dose islamofobi.

I mediene og i akademia finnes dem som mener likestillingsarbeidet har gått for langt. De gis spalteplass hvor det skrives om offerets medskyld i voldtekt, sutrekvinner som ikke får lederstillinger og svake menn med spiseforstyrrelser. Det hevdes at fordi kvinner kvoteres til stillinger hvor de har samme kvalifikasjoner som menn, er menn undertrykte. Kommentarfeltene er som kjent en kategori for seg selv, med uforbeholden støtte til menn som hater kvinner, gjerne iblandet en god dose islamofobi. De koker over av hets og sinne rettet mot statsfeminismen, feminaziene, vaginalstaten og gjerne trusler om drap og voldtekt hvis de kan være anonyme.

 Vi vil gjøre Norge friere og mer inkluderende gjennom aksept for annerledeshet.

Det er slike problemer feminismen og Feministisk Initiativ tar sikte på å endre. Vi vil tvinge alle de etablerte partiene til alltid å tenke rosa, slik F! har klart i Sverige. Vi vil utfordre etablerte kjønnsroller og gi alle mulighet til å leve sine liv i tråd med sine egne ønsker, heller enn samfunnets. Vi vil gjøre Norge friere og mer inkluderende gjennom aksept for annerledeshet.

 Med interseksjonell feminisme mener vi en feminisme som ser alle former for undertrykkelse samlet, fordi de jo virker samlet.

Det skal være mulig å være seg selv helt og fullt ut, uten å bli hetset, truet eller straffet for sin identitet. Dette kan ikke gjøres uten å arbeide mot den systematiske patriarkalske undertrykkelsen som fortsatt finnes i dagens samfunn.  Vi vil arbeide for kvinnefrigjøring og interseksjonell feminisme overalt hvor mennesker undertrykkes, nasjonalt som internasjonalt. Med interseksjonell feminisme mener vi en feminisme som ser alle former for undertrykkelse samlet, fordi de jo virker samlet. Små og store problemer, fra kjønnslemlestelse i Afrika, tvangsekteskap i India og seksualisering av unge i Vesten til kommentarfeltene hos nettaviser, rundt diskusjonsbordet i kantina på jobben eller ute på byen på lørdagskvelden. Alt dette krever en inkluderende feministisk bevegelse, på tvers av de etablerte partienes materielle ideologier. For feminisme handler om rettigheter. Dette handler om retten til å bestemme over sin egen kropp, sitt eget liv, sin egen trygghet. Det er en grunneggende rett å få velge jobb og utdanning. Demokratiet forvitrer uten at alle har rett til å delta i demokratiet. Ytringsfrihet og retten til å kunne si sin mening uten å trues på livet er vital i et demokrati. For å kunne bruke disse rettighetene er det også viktig å sikre retten til å føle seg vel med seg selv og sin egen kropp.

 De etablerte partiene, og særlig de som kaller seg feministiske, må huske at det er ikke vi, men rasistene og sexistene, som er fienden.

Alle feminister, uavhengig av kjønn, legning, politisk-, økonomisk- eller sosial bakgrunn, nasjonalitet, etnisitet, kjønnsidentitet, religion, funksjonsvariasjon, hudfarge –  må stå samlet for å oppnå en verden fri for undertrykkelse. De etablerte partiene, og særlig de som kaller seg feministiske, må huske at det er ikke vi, men rasistene og sexistene, som er fienden.

I Norge i dag er det ingen partier som tar feminismen på alvor. Det vil vi i Feministisk Initiativ gjøre noe med.

Teksten er skrevet av Damien Magrou og Sunniva Schultze-Florey, Feministisk Initiativ Bergen/Hordaland

Bilde: Almedalsveckan FI, News Oresund, CC BY 2.0