Et feministisk fyrtårn
Se for deg en mannsdominert arbeidsplass med høy andel tekniske stillinger. La oss si at kun én av fem ansatte kvinner. Ikke uvanlig, tenker kanskje du. Men hva om denne arbeidsplassen har ansatt alle kvinnene i faste stillinger, redusert andelen kvinner som jobber deltid og på toppen av det hele har sørget for at halvparten av lederne er kvinner? Nei, det er ikke en feministisk fabel. Velkommen til Oslo Havn, stedet der likestillingen kom, men ikke av seg selv.
Variert som en britisk herreklubb
I uken som gikk var det kvinnedag og det ble markert av mange tusen som gikk i tog over hele landet. Det var også den samme uken der vi kunne lese i en kronikk i VG om eksperimenter som viser at vi er mer kritiske til karrierekvinner enn karrieremenn. Elisabeth Grieg, styreleder i Grieg Star, fulgte opp og beskrev ledelsen i norsk næringsliv som “like variert og sammensatt som en britisk herrekubb på 1950-tallet”. I sin kronikk på NRK Ytring sier hun at næringslivet uten kvinner mister det talentet og det mangfoldet som trengs for å lykkes i årene fremover. I denne situasjonen må vi se til de gode eksemplene, og Oslo Havn er et av de.
Målrettet arbeid gir resultater
Oslo Havn har kvinnelig havnedirektør som en av kun få havner i verden. Under direktør Anne Sigrid Hamrans ledelse, har havna jobbet aktivt med å både ansette flere kvinner og rekruttere flere kvinnelige ledere. I årsrapporten for 2014 ser vi i tabell 5.5.1 om deltid og fravær og 5.5.2 om tilstand lønn og kjønn ( se her, side 58) at kvinnene i snitt tjener mer enn mennene og at det er 50/50 menn og kvinner blant lederne. Årsaken kan vi finne som kommentar til den ene tabellen: “HAV (dvs. Oslo Havn) har jobbet målrettet for økt kvinneandel i lederstillinger, høyere fagstillinger og i teknisk mannsdominerte stillingsgrupper.”
Dette er ikke annet enn imponerende!
Likestilling i arbeidslivet handler ikke bare om kvinnelige toppledere med høye lønninger. Det handler også om retten til hele og faste stillinger
Hele og faste stillinger
I dag er det dagen derpå, og tid for ettertanke. Debatten i uken som gikk lærte oss at det som feminist er viktig å ha flere tanker i hodet på en gang. Det er viktig å være opptatt av både å bekjempe tvangsekteskap og kjempe for kvinners lønn og pensjon. På samme måte er det viktig å huske på at likestilling i arbeidslivet ikke bare handler om kvinnelige toppledere med høye lønninger. Det handler også om retten til hele og faste stillinger. Derfor er det verdt å merke seg at andelen midlertidig ansatte kvinner, og andelen som jobber deltid, er redusert i havna samtidig som det har blitt flere kvinnelige ledere. Dette burde flere lære av.
Vel overstått kvinnedag!
Bilder:
Forsidebilde: F-ordet, 155 grunner til å være feminist; Jenny Jordahl
Illustrasjonsbilde: Wollongong Breakwater Lighthouse, Susan, (CC BY-NC-SA 2.0)
PS: Det stormer mye i forbindelse med bryggearbeidernes kamp for tariffavtale i flere norske havner om dagen. Konflikten har pågått lenge og den rører ved mange viktige prinsipper. Jeg skriver ikke om dette, men hvis du er interessert kan du lese om konflikten for eksempel i disse presseklippene, denne artikkelen eller på denne bloggen.
Om forfatteren
Sunniva
35 år, Oslo, samfunnsøkonom. Sosialist, feminist, mosjonist og miljøverner. Leder for Oslo SV. Gruppeleder for SV i bystyret i Oslo og medlem av samferdsels- og miljøkomiteen. Lever i tiden og forventer effektivitet!
Related Posts
-
Dag og natt: Serien som treffer godt også her til lands
Den trønderske sommeren har ikke vært mye å skryte av, men heldigvis har jeg en digg sofa og tilgang til mange strømmetjenester på TVen. Så […]
Vi trenger alle noen omsorgsdager nå
Problemene knyttet til slitenhet under pandemien og kapitalismen er uten tvil systematiske, men jeg tenker likevel det er på sin plass med plaster på såret: jeg synes at alle kunne fått noen omsorgsdager nå.
Mulig jeg fremstår som litt vel formalistisk her, men burde det kanskje ikke vært opplyst om at kronikkforfatteren er styremedlem i Oslo Havn?
Hei Jo!
Jeg er styremedlem i Oslo Havn, og det forsøker jeg på ingen måte å skjule. Jeg er lokalpolitker for SV i Oslo og representerer SV i styret. Det har jeg bla. skrevet om i dette blogginnlegget tidligere:
https://maddam.no/2013/01/vaersagod-kvoter-meg-inn/
Jeg har lest årsrapporten nettopp fordi jeg er styremedlem. Resultatene på likestillingsrabeidet er imponerende og det hadde jeg lyst til å spre til flere. Selv om den ligger åpent på nettet er det jo for spesielt interesserte å oppsøke informasjonen.
Hilsen Sunniva
Du har helt rett i det! Det ER imponerende at en klassisk mannsbastion som “havnen” har blitt en forgangsvirksomhet på likestilling.
Er ingen stor fare for skjulte agendaer her, men i en tid hvor vi overøses med mer eller mindre skjult reklame, er det kanskje ekstra viktig med full åpenhet rundt relasjoner og verv.
“[..] toppen av det hele har sørget for at halvparten av lederne er kvinner”.
Ja, selvfølgelig, viktigst av alt: at 50% av lederne er kvinner, ikke at 100% av lederne er kompetente til stillingen.
“[..] I årsrapporten for 2014 ser vi i tabell 5.5.1 om deltid og fravær og 5.5.2 om tilstand lønn og kjønn ( se her, side 58) at kvinnene i snitt tjener mer enn mennene.”
Og da er “vi” vel i mål? For det er vel det feminisme handler om? Altså ikke likestilling, men at bordet blir snudd?
Når kvinner tjener i snitt mer enn menn i samme bedrift, er bedriften et forbilde og situasjonen omtales som imponerende. Jøss, kan ikke si jeg har hørt det samme bli sagt når det er andre veien, og ihvertfall ikke uten å bli kalt et mannsjåvinistisk svin.
Og det er plutselig heller ikke snakk om favorisering av kjønn lenger heller, på tross av at i denne bedriften tjener kvinnene mer i snitt enn menn, under en kvinnelig daglig leder. Sist gang jeg hørte en setning som denne var den snudd, og vi snakket om glasstak i kvinnekarrieren og urettferdige kjønnstereotypiske forventninger.
Kan være flere naturlige forklaringer på hvorfor kvinnene kommer med høyere lønn enn menn. For det første, så vil jo snittet for kvinner dras en del opp nettopp fordi av at toppsjefen er kvinne (uteligger som drar opp snittet)! Den samme effekten ser du for eksempel om du ser på kjønns- og lønnsfordelingen blant ledergruppen i Jernbaneverket, som ledes av Elisabeth Enger. Dette er ren statistikk og har lite med favorisiering av kvinner å gjøre.
For det andre, kan det jo hende at man har måttet bruke nettopp lønn som virkemiddel for å tiltrekke seg de mest kompetente personene (som i dette tilfellet var kvinner) til en arbeidsplass som kanskje ikke har vært mest aktuell tidligere. En analogi vil her kunne være yrker som er sterkt kvinnedominerte, slik som helse- og omsorgsarbeidere. Her er det ikke uvanlig at menn blir tilbudt noe høyere lønn.
La meg avslutte med at jeg er enig i at det er en del problematiske sider med feminismen. I denne saken er det imidlertid ingen grunn til å hisse seg opp.
“For det andre, kan det jo hende at man har måttet bruke nettopp lønn som virkemiddel for å tiltrekke seg de mest kompetente personene (som i dette tilfellet var kvinner) til en arbeidsplass som kanskje ikke har vært mest aktuell tidligere.”
Jeg forstår fint budskapet og argumentene dine Jo, men poenget mitt her er nettopp at hvis vi skal bruke samme argumentasjonsteknikk som feminister gjør, er det absolutt ingen selvfølge at de mest kompetente personene er de som blir valgt så lenge topplederen har samme kjønn. Hvordan kan vi vite at de som fikk jobben i dette tilfellet var de mest kompetente, om vi ikke kan vite det når det gjelder bedrifter som er mannsdominert og som har en mannlig toppleder?
En annen ting er jo forøvrig også kvotering – Hvordan kan man være sikker på at de mest kompetente fikk jobben når dette åpenbart var en mannsdominert sektor utsatt for kjønnskvotering for å utjevne statistiske forskjeller?