Seksualundervisning
Elevene mine trodde vi skulle begynne med noe tilsvarende som bildet over illustrerer, da vi begynte med seksualundervisning i høst. Det gjorde vi ikke. 13 prosent av jenter i den videregående skolen i Sør-Trøndelag forteller at de har blitt voldtatt en gang i livet. Tre prosent av jentene rapporterer at de har blitt voldtatt i løpet av det siste året.
Jeg er naturfaglærer på en ungdomsskole. Rett før jul starta vi opp med temaet sex, pubertet og samliv. Rapporten om voldtekter hadde akkurat kommet ut, og vi starta perioden for seksualundervisning med å diskutere akkurat det.
Det var kanskje ikke det smarteste pedagogiske jeg har gjort med tanke på motivasjon for videre arbeid. Det kom mer enn en kommentar om det dette var depressivt, og ikke det de hadde sett for seg det vi skulle ta for oss. Jeg hadde litt dårlig samvittighet etterpå, men grunnen til at jeg valgte det er at det var med å understreke alvoret av det vi skulle jobbe med i mange uker fremover. Om et par år skal de gå på videregående skole, og vi kan ikke akseptere at 13% av jentene skal oppleve det å bli voldtatt.
Tallene er helt hårreisende, og jeg får vondt av å tenke på hvor mange dette gjelder. Den første reaksjonen elevene hadde var at de ikke trodde på dem:
“Det kan umulig stemme”. “Det går ikke an” “Det går jo ikke an at gutter blir voldtatt” “De har sikkert ikke snakka sant”.
Og det kan jo forsåvidt stemme, som god lærer skal en jo også oppfordre til kildekritikk, men det spiller egentlig ikke om det korrekte tallet egentlig er er 10% eller 13%, det er fortsatt alt for høyt.
Hvem er det som voldtar? DU!
Det neste vi tok for oss: Hvem er det som voldtar? Hvis 13% av jenter på videregående er voldtatt, er det noen som voldtar. Svarene fra elevene er greie, de reflekterer det stereotypiske bildet vi har av voldtekstmenn. De er gamle, ekle gubber som ligger i busker. Det er det stort sett ikke. En må ta inn over seg at det stort sett dreier seg om andre gutter på samme alder.
Detter er vanskelig. Det er vanskelig å sette seg inn i en situasjon der du eller noen du kjenner godt er blitt voldtektsmann. Det er forferdelig å stå å fortelle ungdommer at dette er noe en må forberede seg på. Jeg mener at det å ansvarliggjøre gutter, forstå andres grenser og ha fakta på plass om voldtekt og voldtektsmenn er avgjørende for at det tallet på 13% skal gå ned.
Hvis alle ungdommer løper rundt og tror at voldtektsmenn er noe som andre, gamle, ekle menn i busker er, kommer ikke voldtektene blant videregående elever til å gå ned. Stemninga i klasserommet tok seg ikke akkurat opp da jeg la frem i klartekst at voldtektsmenn er stort sett guttene på videregående skole, det er klassekamerater, kjæresten og bestekompisen som voldtar. Det ble dårlig stemning, men det er nødvendig.
Stemninga på tur oppover!
Det er utrolig underholdende å høre venners og andres erfaring med seksualundervisning. Det er så mye rart, fra fullstendig fraværende som tema, til over-entusiastiske frilynte flagre-klær-lærere og enormt kleine seanser med naturfaglærere og videokassetter.
Jeg er nyutdanna, og da jeg spurte om råd angående dette temaet oppdaget jeg at det er mye ekstern hjelp å få. Medisinstudentene kan komme på besøk og gjennomføre et opplegg, helsesøstera på skolen tar gjerne en dobbelttime med temaet. Her fantes det mange muligheter til å komme seg unna, som jeg mistenker en del skoler også gjør. Ingen av de tilbudene er dårlige, det er utrolig gode tilbud, men de kan ikke fungere som erstattere for ordinær undervisning, det må komme som tillegg.
Stemninga etter voldtekts-sjokket har nå begynt å ta seg oppover. Vi har lest pinlige ord høyt, sett på bilder av underliv, fnisa mye, hatt kondomstafett og diskusjonsgrupper om seksualdebut, onani og seksuell orientering . Og de har vært utrolig reflekterte, og imponert meg mange ganger. Men det har slått meg at det nok er vanskelig å sette seg inn i en situasjon der en er del av eller vitne til en festvoldtekt. Det er kjedelig å stå å beskrive slike situasjoner når en egentlig vil å gi ungdom et positivt syn på kropp og seksualitet.
Det er mye skal læres og det heter seg i læreplanene at elevene skal kunne formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort.
Jeg tolker det dit hen at det skal handle om mer enn hvordan du trer på en kondom, eller hvilke sykdommer du kan få av å ha sex, og foreslår at ordet voldtekt og seksuell trakassering dukker opp i kompetansemålet i fremtiden.
Om forfatteren
Åshild
Jeg er 28 år og er lærer. Jeg bruker resten av tiden min på politikk, tacospising, blogger med bilder av antrekk og trimming på treningssenter.
Related Posts
-
7 grunner til at (også) Norge trenger en samtykkebasert voldtektslovgiving
September startet ut med en historisk dag her i Danmark. Regjeringen presenterte et lovforslag om å endre voldtektslovgivningen til å bli samtykkebasert. En lov som […]
En mann forsvarer seg i pressen
I Heidi Helene Sveens bok Det var ikke voldtekt. Ti menn forsvarer seg i retten. skriver hun om hvordan menn forsvarer seg og blir forsvart […]
Gratulerer med å ha definert alle guttene i klassen som overgripere.
Gratulerer med å ha skambelagt all mannlig seksualitet.
Gratulerer med å fraskrive jentene alt ansvar for og kontroll over egen kropp.
Gratulerer med å ha bommet totalt i å undervise i frivilighet, respekt, grenser, gjensidig omsorg og seksuell nytelse.
Dette er klassisk feminisme. Angrip mannen, han er problemet. Angrip mannen, så slipper du å tenke selv og gjøre smarte valg. Angrip mannen sånn at uansett hva mannen gjør for å besrkvie verden fra sine sko så vet vi at det er mannen det er noe feil med.
an
Med hvilken rett? Det vet du da. Feminister trenger ikke noen rett. Ironisk nok har deres mantra 1 av 4 (eller 1 av 5), blitt kuttet med over 100% i omfang mhp på selvrapporteringsrapporten.
Men hysj, ikke nevn det for de. Tenke selv er noe som ikke er pop.
Ja.
Den offentlige rapporten “Fra ord til handling” ble jo flittig sitert, og blir det forsatt, og der ligger anslagene på 8 000 – 16 000 voldtekter årlig, som altså vil bety at et sted mellom 26 % og 53 % av den kvinnelige befolkningen vil bli voldtatt en eller flere ganger i løpet av livet.
Det er jo horrible tall som bringer oss på linje med de aller farligste stedene i verden for kvinner, krigs- og konfliktområder i den tredje verden.
Det er selvsagt helt urealistiske tall.
Det vil åpenbart være mørketall for denne typen kriminalitet, men tingen med mørketall er netopp at de er usikre, og da kan man ikke legge de til grunn slik feminister gjør i mange sammenhenger.
Dertil kan man ikke operere med mørketall som er himmelvidt større enn andre sammenlignbare lovbrudd.
Det er ikke troverdig, og må anses som propaganda.
Husk at i “Fra ord til handling” så hevder de at anslaget er veldig konservativt. Så påstanden er langt mer enn 8k-16k. Som forsåvidt gjør påstanden i artikkelen enda mer absurd.
Det er vel kanskje på sin plass med en bekymringsmelding til skolen på vegne av de barna som har blitt foret med tall som overhode ikke stemmer overens med den juridiske definisjonen av voldtekt.
stort sett er alle menn noen store griser,altså stort sett!
Hvor definerer hun alle guttene i klassen som overgripere?
Hvor skambelegger hun mannlig seksualitet?
Jeg synes ikke tallet på 13% egentlig virker særlig urimelig.
Og den juridiske definisjonen av voldtekt i norge er ganske snever.
Men uansett, hvis 13% av jenter i videregående skole har blitt pressa til å ha samleier de ikke egentlig ville ha, så er det fortsatt behov for å snakke om grenser og viktigheten av samtykke.
Poenget er at 13% av alle jenter på videregående skole i Sør-Trøndelag selvrapporterer å ha vært utsatt for samleie de ikke har samtykket til.
Vi kan diskutere definisjonen på voldtekt alt vi vil, men jeg synes likevel den situasjonen er uholdbar.
Det å snakke med ungdom om viktigheten av samtykke synes jeg er jævlig essensielt.
Jeg ser ikke noen mannsforakt i det hele tatt i dette innlegget, så hvor du tar det fra skjønner jeg ikke.