Hvordan hate en feminist?
Om forfatteren
Susanne
Partipolitisk uavhengig byråkrat som innerst inne er rabiat radikaler. Er Østkant-patriot, og lar seg lett hisse opp i diskusjoner om forskjellene i Oslo. Blir irritert av mannsjåvinister, kjærringprat, smalltalk, broilere, folk som ikke er prinsippielle, og de som vi fortjener å ha det bedre fordi vi tilfeldigvis ble født i Norge eller i en rik familie. Altså: folk flest. Blir blid av å røyke, drikke vin, gå på ski, få skryt og å være sammen med gode venner. Kaster ofte bort tiden på meningsløse dataspill.
Related Posts
-
Feminisme i 2022: Jeg vil ha flere menn med på laget
Godt nyttår! Hva ønsker jeg å se mer av i feminismen i 2022? Vel, jeg ønsker å se flere menn med på laget. Til tross […]
Vi trenger alle noen omsorgsdager nå
Problemene knyttet til slitenhet under pandemien og kapitalismen er uten tvil systematiske, men jeg tenker likevel det er på sin plass med plaster på såret: jeg synes at alle kunne fått noen omsorgsdager nå.
100 Comments
Trackbacks for this post
-
[…] verdsatt. Der har vi noe felles; det er sjelden et godt sjekketriks å fronte seg som feminist og også i den offentlige debatten blir vi feminister angrepet fra mange kanter. Du har også flere ganger anklaget meg for å mele min egen kake når det kommer til spørsmål om […]
Tusen takk for denne!
Og takk for en hyggelig kommentar Frøydis!
“Er det så provoserende at kvinner feirer året de fikk stemmerett eller at de står sammen om ønske om en mindre skjev fordeling av penger og verv? ”
Vel, når man kjemper for et samfunn der begge kjønn er like mye verdt, blir det i mine (og mange andres) øyne totalt skivebom å kun feire det ene kjønn, spesielt når feminister febrilsk prøver å fortelle oss andre at “feminisme handler ikke bare om kvinner, men likestilling mellom begge kjønn”. Forøvrig heter det ordet likestilling, og ikke feminisme.
Som jeg har skrevet tidligere; så sant ordet dere hever over hodet ikke blir endret fra feminist til “likestillingsforkjemper” eller noe i den duren, er dere desverre “stuck” med å kun få med dere maksimalt 50% av befolkningen.
Det blir enda mer feil å prøve å utjevne “forskjeller” ved å gi det ene kjønn særrettigheter i.f.t kvotering, studier og styreverv kun på bakgrunn av hvilket kjønn de har.
Den beste personen bør få jobben, den beste kandidaten bør få studieplassen, den beste personen bør havne i styret. Ikke “Anne” fordi ho er kvinne. Å kjempe for regulering og kvotering på bakgrunn av kjønn bidrar utelukkende til å skape mer stigmatisering av kvinner fordi man vet de “kom inn fordi ho var jente”, eller “fikk jobben fordi de trengte en kvinne på grunn av statistikken.” Altså IKKE fordi “Anne” var best egnet for jobben, studieplassen eller styrevervet.
Å ta fra det ene kjønn for å gi til det andre for å utjevne forskjeller på papiret er ikke løsningen på noe som helst. Det skjønner folk flest tror jeg, og er kanskje litt av bakgrunnen til at feminister i dag er i et soleklart mindretall.
Jeg kjenner flere jenter som sliter med at de blir sett ned på i jobben/skolen fordi de ble kvotert inn. Det gir det hele en bitter bismak.
Forøvrig et eksempel på dette tatt fra forskning.no:
“Et eksempel er de som hadde vunnet Nærings- og nykomlingsprisen. Selv om de var tydelige på at prisen har betydd mye for dem, hadde den også en bakside. En av dem mener at det at prisen er spesielt rettet mot kvinner, gjør den mindre verdt.”
Frøydis: tusen takk for hyggelig kommentar!
Jonas: Nå er vel ikke utfodringen primært at kvinner kvoteres inn i skolen, de gjør det jevnt over bedre enn guttene. Utfordringen er at de samme skoleflinke og hardarbeidende kvinnene taper i arbeidsmarkedet, til tross for at de tilsynelatende har bedre forutsetninger enn guttene til å lykkes.
Å kjempe for et samfunn der begge kjønn er like mye verdt, betyr i Norge i dag på mange områder å oppgradere kvinnen. På andre områder handler det om å oppgradere mannens verdi, feks som omsorgsperson. Det syntes jeg det er helt legitimt at noen jobber for, og jeg har ikke behov for å latterliggjøre eller undergrave det.
Alle mener at den beste personene bør få jobben. Det kan være vanskelig å vurdere hvem det er. Dersom det i yrkes systematisk er menn som blir annsett som best egnet, er det kanskje noe som ikke stemmer helt med hvilke kriterier som legges til grunn som “beste person”.
Ja, sitatet fra forskning.no understreker at ting får en mindre verdi fordi det knyttes til kvinner. Og siden jeg syntes det er dumt i et likestilt samfunn, er jeg feminist.
Fint innlegg. Når det rettes så mye hat mot feminister, så viser det hvor viktig feminismen faktisk er. Å gå løs på mannen – og ikke ballen, er jo en kjent hersketeknikk. Seksualisert hat, der en sier at en burde blitt voldtatt, eller at “jeg skal voldta deg”, viser hvor syke noen personer er. Det er viktig og riktig at feminister sier ifra. Jeg synes feminster burde gå mer med hevet hode og være stolte over at de er nettopp det, for feminisme handler jo om “the radical notion that women are people.” Også er det viktig at vi feminister sier ifra om hva som er uakseptabel språkbruk. Når en gir uttrykk for sine meninger – som er helt nødvendig for at demokratiet, og at ulike gruppers behov skal bli ivaretatt – så er det uakseptabelt at en blir møtt med verbale voldtekter, som i for mange tilfeller gjør at kvinner kvier seg for å ytre seg om spørsmål som omhandler kvinner og likestilling. Jeg er stolt av å være feminist, og Maddam gjør en viktig jobb med å sette ting på agendaen. Det trenger samfunnet sårt.
To ting:
Når en føler seg stigmatisert om en blir omtalt som feminist, bør de som er erkefeminister da ta et poeng i forhold til sine egne holdninger og meninger?
Hvis en møter opp til en debatt om fremmedfrykt og begynner debatten med å erklære seg som nazist, da legges det en del føringer for denne personen sin deltakelse i debatten. Hvorfor skal feminister ha unntak fra denne mekanismen i kjønns-debattene?
Kvinnene taper ikke i arbeidsmarkedet, kvinnene velger aktivt vekk arbeidsmarkedet. Det er noe helt annet enn det faktum at skolen i dag er lagt opp til jenters mentale forutsetninger og ser på gutter sine mentale forutsetninger som et avvik som må feminiserres.
Hvis det var sånn at feministene ville har reell lik verdi mellom kvinner og menn, ville ikke feministene da gladelig begynt å snakke om rettferdighet i stede for likestilling?
Det er lite hat mot feminismen, men det er veldig mye kritikk over feministene sin ensidighet. Ett enkelt eksempel. Feminister vil KUN snakke om vold mot kvinner som et problem. Forsøk å snakke om vold som et generelt problem, og legg frem vold som en uting uavhengig av offer og feministene vil legge deg for hat umiddelbart og avlyse enhver form for diskusjon av temaet. Da er det veldig vanskelig å ta de som kaller seg for feminist noe særlig alvorlig. Å diskutere med fundamentalister er som kjent en fånyttes oppgave.
Når det gjelder feminister og deres fokus, så er det veldig typisk å fortelle dem hva de “burde bry seg om” eller hva de “burde fokusere på”. Det mener jeg er en effektiv måte å avspore debatten på. Da mange i Norge kjempet mot legers reservasjonsrett fikk vi beskjed om å heller bry oss om kvinners manglende rettigheter i u-land. Hadde vi gjort det kunne regjeringen da i ro og mak fått gjennomført reservasjonsretten uten motstand, noe som ville ha svekket kvinners rettigheter i Norge. Så det å fortelle feminister hva de burde gjøre/mene/si er en svært effektiv måte å gjøre dem handlingslammet på.
Hvis noen er opptatt av å belyse problemene knyttet til vold mot kvinner, ja, så er det bare å gå for det. For det er faktisk et stort samfunnsproblem. Det er et stort problem at dette ikke i tilstrekkelig grad belyses. En kan jo ikke trekke alle mulige debatter inn i en debatt. Andre er også opptatt av vold mot menn, og det er jo også viktig å belyse. Jo flere debatter om vold sett fra ulike ståsteder, jo bedre er det.
Så hver kvinnekamp er etter min mening en viktig kvinnekamp.
Det hadde vært helt greit det, hvis det ikke var for noen forskjeller. Når feministene snakker om vold mot kvinner så er alle enige om at det er en uting. Når menn snakker om vold mot menn, eller vold generelt, så kommer feministene og sier at dette ikke er et problem. eventuelt at problemet ikke er viktig nok til å fortjene oppmerksomhet. Da har vi en situasjon der feminister prøver å kneble menn sin rett til å snakke om menn sine utfordringer. Det er en gjennomgående tone fra feminister og feministiske organisasjoner at menn sine problemer enten ikke finnes, ikke er viktige nok eller aktivt skal forties.
Det å feire året da kvinner (også) fikk stemmerett er vel et klart eksempel på å feire begge kjønn? Mennene hadde allerede stemmerett. Derfor er det å feire at kvinner fikk stemmerett også å feire at alle endelig fikk lov til å stemme.
Hvorfor vil ingen feiere at menn fikk stemmerett da? Husk, alle menn har ikke alltid hatt stemmerett.
Menn blir veldig mye oftere utsatt for vold enn kvinner.
Fler menn blir drept hver dag enn kvinner.
Feminister påstår de kjemper for begge kjønn. Hvorfor er det da kun “vold mot kvinner” dere feminister kjemper mot?
Ett krem-eksempel på tankegangen til feminister er det nylige angrepet fra “Kvinnefronten” eller hva de kaller seg, som krever at GTA:V blir fjernet fra butikkhyllene fordi man har mulighet til å drepe/mishandle kvinner i spillet.
Det de IKKE kjemper for, eller rettere sagt, det INGEN kjemper for, er all volden mot menn i samtlige PC/konsollspill opp i gjennom TIDENE.
Ta f.eks spillet Max Payne 3. Du møter antakeligvis flere tusen menn som løper mot deg for å drepe deg igjennom hele storyen på spillet. Det er tydeligvis helt greit for feminister. Men at du dreper en kvinne i ny og ne i et spill – det er tydeligvis HELT uakseptabelt.
Det beviser at den første delen i ordet “feminist” faktisk har en reel betydning for hva feminister står for, og det innebærer altså i veldig liten grad menn.
“Nå er vel ikke utfodringen primært at kvinner kvoteres inn i skolen, de gjør det jevnt over bedre enn guttene.”
I rest my case. Hvorfor skal vi da ha kjønnskvotering av kvinner?
Forøvrig er ikke karakterer fra skolen det som nødvendigvis bestemmer hvorvidt en lykkes i verden. Bill Gates droppet ut fra studiene. Senere startet han Microsoft, og jeg tror at til og med du har hørt om Microsoft.
“Alle mener at den beste personene bør få jobben. Det kan være vanskelig å vurdere hvem det er.”
Nei, Alle mener ikke det. Du mener ikke det, feminister generelt mener ikke det. Hvis det hadde vært tilfelle, hadde vi ikke hatt en diskusjon her og nå, og kvinner hadde ikke klaget på usynlige glasstak i karreieresammenheng, og kvinner hadde ikke blitt kvotert inn i styrer, politikk eller andre ting.
“Ja, sitatet fra forskning.no understreker at ting får en mindre verdi fordi det knyttes til kvinner.”
Nei, sitatet understreker at kvinner trenger en egen prisutdeling som om de var underlegne menn, og ikke kan være med å spille med de andre. Det at de vant en prisutdeling kun for kvinner betyr at de ikke ble den beste, men “den beste kvinnen”.
Det inntrykket forsterkes ved at det ikke finnes egne prisutdelinger kun for menn.
Nei, det blir fortsatt å feire dagen da KVINNER fikk stemmerett. Vi feirer utelukkende halvparten av befolkningen på den dagen, og det er derfor det heter “KVINNEDAGEN”. Hvorvidt du har fått med deg navnet på denne dagen eller ikke vet jeg ikke, men jeg vet ihvertfall at vi ikke feirer menn på denne dagen.
“Når en gir uttrykk for sine meninger – som er helt nødvendig for at demokratiet, og at ulike gruppers behov skal bli ivaretatt – så er det uakseptabelt at en blir møtt med verbale voldtekter, som i for mange tilfeller gjør at kvinner kvier seg for å ytre seg om spørsmål som omhandler kvinner og likestilling. ”
Så, det er helt greit at feminister bruker “verbal voldtekt”, men ingen andre?
Du er altså for ytringsfrihet, så lenge ytringene inneholder de “riktige” meningene og synspunktene? Sist jeg sjekket, hadde vi noe lignende under 2.verdenskrig. Fungerte ikke så veldig bra, egentlig.
Det er ikke snakk om å ta fra det ene kjønn for å gi til det andre. Det er snakk om å gi alle like muligheter, også ut over det rent juridiske. Det finnes tonnevis mer forskning som viser at man tillegger menn og kvinner ulike egenskaper, også der det ikke er reelt. Altså kan det hende “Anne” er den best egnede kandidaten, men at den som ansetter tillegger en av hennes mannlige konkurrenter viktige egenskaper som faktisk Anne har. Forøvrig vil Anne ha mange forventninger knyttet til at hun ikke skal ha for god selvtillitt, at hun også må være en topp mor, datter og venninne osv. Som kanskje gjør at det er en høyere terskel for å søke den jobben i det store og hele.
Enig Johanne. Og Til CZ og Jonas: Om noen har lyst til å feire når menn fikk stemmerett, så be my guest. Jeg skal ikke rante og harselere med det.
Jeg ser ikke problemet. Jeg er mann og jeg feirer kvinnedagen.
CZ: Hvorfor er det kvinnene det er noe galt med når de ikke passer inn i arbeidslivet, men skolesystemet det er noe galt med når guttene ikke passer inn? Kan man ikke like gjerne si at guttene velger vekk å være skolevinnere og at arbeidsmarkedet er maskulinisert?
Rettferdighet betyr noe annet enn likestilling, og ofte når begreper betyr forskjellige ting, så bruker man ulike begreper.
Jonas: Du kan jo forsøke å henge med på et resonnement over flere linjer. 1) Jenter gjør det bedre på skolen. 2) Likevel kommer de tapende ut av det når det gjelder makt, penger og prestisje. 3) Om kvinner har mange av egenskapende som skal til for å lykkes, men likevel ikke gjør det, så er det kanskje noe som skjer i overgangen skole/utdanning/arbeidsmarked som bør være interessant å se nærmere på.
Det er forøvrig ganske meningsløst å trekke frem enkelteksempler som “sannhetsvitner”. Det finnes ofte et eksempel på alt her i verden. Det er jo mer interessant at de aller, aller fleste som har dårlige karakterer ikke ender opp som Bill Gates eller liknende.
Forøvrig er det ekstremt nedlatende å skrive “jeg tror at til og med du har hørt om Microsoft”. Hva er det du ønsker å insinuere? At jeg er en idiot, men at til og med jeg må har hørt om det? Og det syntes du er relevant for debatten?
Takk for det TThus, og jeg er hjertens enig! Det er fint å vite at vi er flere som hever hodet som feminister, og ekstra hyggelig når noen mener Maddam gjør en viktig jobb :-)
Men om du ikke liker vold mot menn i det spillet, kan du ikke bare engasjere deg i det selv, i stedet for å blande deg inn i hva andre skal engasjere seg i? Herregud så mye rare foreninger det finnes, men jeg gidder da virkelig ikke å sitte på alle mulige foreningers hjemmesider og fortelle dem hva de heller burde bruke tiden sin på? Og det er det mange som gidder når det gjelder feminisme. Og da er det veldig lett å tolke det slik at man kanskje er mer opptatt av å få feminister til å ikke bry seg om vold mot kvinner enn å gjøre noe med vold generelt.
Poenget er at du som feminist ikke er interessert i å f.eks feire dagen da menn vi stemmerett, samtidig som dere mener dere er forkjempere for begge kjønn.
“Det finnes tonnevis mer forskning som viser at man tillegger menn og kvinner ulike egenskaper”
Det finnes også tonnevis med forskning som viser at menn og kvinner faktisk HAR forskjellige egenskaper.
“Altså kan det hende “Anne” er den best egnede kandidaten, men at den som ansetter tillegger en av hennes mannlige konkurrenter viktige egenskaper som faktisk Anne har.”
Her er vi over på “usynlige glasstak” o.l som omtrent grenser til konspirasjonsteorier.
“Forøvrig vil Anne ha mange forventninger knyttet til at hun ikke skal ha for god selvtillitt, at hun også må være en topp mor, datter og venninne osv. ”
Ah, du mener akkuratt som at menn blir forventet å ha god selvtillit, være en topp far, sønn og kamerat osv?
Jeg har aldri hørt at feminister sier at vold mot menn ikke er et problem, det er bare sprøyt. Det er heller ingen som tar til orde for å kneble menn sine problemer. Om folk er engasjert i naturvern, så tolker jeg det ikke slik at de er antifeminister. Om du hadde engasjert det i en organisasjon som ønsket å gjøre noe med vold mot menn, så skulle du fått holdt på med det helt fritt for kritikk fra meg og et overveldende flertall av alle andre feminister.
Men det er altså veldig få som gidder å engasjere seg i det, det er flere som, i likhet med deg, er mer opptatt av at feminister ikke skal bry seg om vold mot kvinner enn å gjøre noe med vold generelt selv. Og da er det veldig vanskelig å tolke det argumentene som noe annet enn ren retorikk, hvor målet er å undergrave feminismen.
Nå vet jeg ikke hvordan det er med deg, men om du som mange andre ikke løfter en finger på fritida for et prosjekt du tror på, feks menn siden problemer som du er opptatt av, så syntes jeg det er på sin plass å la være å blande seg bort i hva andre bruker sin fritid for. Forøvrig er det utrolig mange feminister som er med i mange organsisasjoner og er opptatt av en rekke saker også ut over kvinners situasjon i samfunnet. Det er det veldig sjelden at folk er så monomant opptatt av å kritisere.
Takk. Og Eirik, jeg skal bli med å feire mannsdagen eller hva du nå vil en gang også :-)
“Rettferdighet betyr noe annet enn likestilling, og ofte når begreper betyr forskjellige ting, så bruker man ulike begreper.”
Jeg er uenig. Likestilling = rettferdighet. Men at feminisme ikke er rettferdighet kan jeg fint gå med på.
“1) Jenter gjør det bedre på skolen. 2) Likevel kommer de tapende ut av det når det gjelder makt, penger og prestisje. 3) Om kvinner har mange av egenskapende som skal til for å lykkes, men likevel ikke gjør det, så er det kanskje noe som skjer i overgangen skole/utdanning/arbeidsmarked som bør være interessant å se nærmere på.”
Kanskje nettopp dette er en bekreftelse på at skolesystemet er lagt opp dårlig i.f.t videre arbeidsliv? Hvis vi ser på andre land som f.eks USA er det guttene som fortsatt dominerer både på skole og i arbeidsliv. Kanskje de har et skolesystem som forbereder elevene bedre til arbeidslivet?
Det er nærliggende å tro at noe må gjøres med skolesystemet om de beste på skolen gjør det dårligst i arbeidslivet, og at de dårligste på skolen gjør det best i arbeidslivet. Husk at “arbeidslivet” ikke er et “system” i samme forstand som at norsk skole er det, og det vil vel derfor i mine øyne være mer logisk å tro at det er skolesystemet det må gjøres noe med, fremfor alle de tusenvis av bedriftene som er helt uavhengig av hverandre.
“Det finnes ofte et eksempel på alt her i verden. Det er jo mer interessant at de aller, aller fleste som har dårlige karakterer ikke ender opp som Bill Gates eller liknende.”
Jeg synes forøvrig det er mer interessant å se på ting vi faktisk har håndfaste eksempler på, fremfor å se på “usynlige glasstak” i karrieresammenheng for kvinner som vi faktisk IKKE har håndfaste eksempler på.
Det finnes hundrevis av eksempler på akkuratt det samme som Bill Gates har gjort, bare i mindre skala. Veldig mange (større) selsaper innenfor f.eks software ble startet på samme måte. De blir ofte kalt gründere, og beviser at hvis man har en god idè, kan man komme langt. Ikke vet jeg, men jeg tviler på at gode idèer kommer som følge av pugging til neste prøve i samfunnsfag på videregående.
“Forøvrig er det ekstremt nedlatende å skrive “jeg tror at til og med du har hørt om Microsoft”. Hva er det du ønsker å insinuere? At jeg er en idiot, men at til og med jeg må har hørt om det? Og det syntes du er relevant for debatten?”
Vel, tolk det som du vil – jeg har aldri kalt deg en idiot. Forøvrig er vel formuleringen i samme klasse som “Du kan jo forsøke å henge med på et resonnement over flere linjer”
Vel, poenget er at det blir vel ganske feil å si at man kjemper for likestilling om du kun skal kjempe for 1 av 2 kjønn.
Med den tankegangen kan jeg vel fint erklære firmaet mitt som forkjemper for likestilling samtidig som jeg kun ansetter menn, noe jeg heller ikke har noen problemer med. Problemet blir da at du nettopp argumenterer MOT det (at arbeidslivet favoriserer menn).
Jeg har forøvrig ingen problemer med at menn blir drept i spill, men heller ingen problemer med at kvinner blir det.
Vel, nå er det vel ikke helt sånn at feminister i Norge holder seg helt unna hva vi andre driver med på fritiden.
http://www.pressfire.no/nyheter/XboxOne/9191/den-norske-kvinnefronten-krever-at-butikker-fjerne-gta-v-fra-hyllene
Hyggelig, men jeg har ikke bedt om noen mannsdag :)
En gang til.Kvinner VELGER å ikke delta i arbeidslivet. Det er INGENTING i arbeidslivet som gjør at kvinner ikke passer inn.
Skolegang er TVANG, ikke VALG. Gutter TVINGES inn i et skoleverk som er feminisert og tilpasset flinke piker.
Her er det viktige forskjellene. Skolen er lagt opp til å passe jenter og unge kvinner som hånd i hanske, og kvinner får resultater menn bare kan drømme om. Allikevel så VELGER kvinner å ikke jobbe fullt eller å ofre det som må ofres for å komme helt på toppen av karrierestigen. Dette er den frie kvinnens helt personlige og frivillige valg. Guttene har ikke noe valg når det kommer til skolen. Om en ikke skal tvinge gutter til å gi avkall på sin natur og gjøre alle til jente og unge kvinner.
Edit:
Angående rettverdighet vs likestilling. Betyr det at en likestilt verden er en urettferdig verden? Ut fra feminister sine generelle meninger så skal jeg ikke være uenig i et slik resonnement. Ergo, en god grunn til å begynne å fokusere på å skape en rettferdig verden.
At feminister nekter å ta inn over seg at vi har et skolevesen som systematisk gjør mange menn til tapere er bare atter et argument for å avvise feminisme som en fornuftig filosofi om en ønsker en rettferdig og likeverdig verden.
Å løfte en finger for å ta tak i utfordringer menn møter er noe en skal gjøre veldig forsiktig. Det er IKKE tilfeldig at jeg ikke bruker mitt ekte navn i disse kommentarfeltene. til det er rettmessig kritikk av feminisme for betent. Det er direkte truende for en sosiale og yrkesmessige liv å kritisere feminsimen.
Før Maddam byttet til Disqus hadde jeg et innlegg i kommentarfeltet der jeg bukte ord som “venstreradikale feminister” og en ellers lang tirade som gikk på feminismens unnfallenhet i forhold til å stå på de svake menn sin side. resultat, at Maddam blokkerte alle mine innlegg etter dette. Om ikke det, pluss det som beskrives i avsnittet over, er er å kneble menn så vet ikke jeg…
Forøvrig fint å få kommentere igjen og få lov å bringe litt balanse i det feministiske verdenssyn.
Det var nettopp pannekakenes dag, så hvorfor feirer du ikke det? Folk må jo feire det de vil, og det som spesielt opptar dem. Er en feminist er en også spesielt opptatt av kvinners rettigheter, for det er faktisk ikke en selvfølge. Selv i et av verdens mest likestilte land så tjener kvinner langt mindre, og på lista over de 100 rikeste er det knapt en kvinne (og de som er der har som regel arvet pengene), 9 av 10 toppjobber besittes av menn, kvinner jobber dobbelt pga. at mange gjør det meste i hjemmet osv.
Så hvorfor feirer ikke DU kvinnedagen hvis du er så opptatt av likestilling? Vi har ikke likestilling før vi faktisk har det, og det har vi ikke fordi på samtlige samfunnsområder så er det kvinnen som sitter igjen med svarteper, i form av mindre kapital, mindre inntekt, større kroppsfokus, må regne å få terningkast for hva vi har på oss, og ikke hva vi faktisk mener, og når vi mener noe så blir vi møtt med sexistisk hets.
Så det er med god grunn at feminister spesielt fremhever og påpeker kvinners situasjon. Fordi likestilling skjer ikke av seg selv – og da er det nødvendig å påpeke de faktiske skjevhetene som skjer i kvinners disfavør.
Jeg er kvinne og feminist, og jeg krever at jeg har like reelle muligheter som en hvilken som helst mann. Deltar jeg i en debatt aksepterer jeg ikke å få slengt etter meg at vedkommende vil voldta meg, og jeg vil ha meg frabedt å få terningkast etter meg for hva jeg har på meg. Fremfor å stå å prøve kjoler og bruke masse tid på sminke så vil jeg heller bruke tid på å lese meg opp og være maks forberedt. Jeg krever at jeg kan gå hjem alene på kvelden uten å risikere å bli voldtatt osv.
Hvis du ikke ser at samfunnet vårt er mannsdominert så er du blind. Bare se på hvor mange menn som blir intervjuet i hvilken som helst avis, mens unge kvinnelige modeller blir brukt som “eye candy” for en eller annen helse-/matsak osv. Hvor mange kvinner ser du i toppledelsen i mediekonsernene? I de største selskapene? Hvor mange lettkledte menn pryder reklameplakatene? I en hvilken som helst sal/forsamling så er det som regel menn som tar ordet – og ikke kvinnene osv.
Å sette fokus på kvinner er en forutsetning for at vi kommer nærmere et likestilt land med reelle like muligheter mellom kjønnene.
Hvor mange ganger har du lest uttalelser der en mannlig politiker eller hvilken som helst annen mann som uttaler seg om noe bli møtt med verbale voldtekter fra f.eks. “Anna” om at hun nå skal komme og voldta ham fordi han mener ditt eller datt?
Verbal voldtekt mot kvinner som ytrer seg er faktisk et stort samfunnsproblem. Så hvis det også er menn som opplever verbale voldtekter så er det bare å “bring it on” og rette fokus på det for de som måtte ønske det.
Og det er også veldig typisk at når en er kvinne så skal en plutselig ha “omsorg” for alt og alle. Fordi vi fokuserer på kvinners rettigheter så MÅ vi fokusere på menns rettigheter også, også baller det på seg og da må vi plutselig tale barnas sak, handikappedes, dyrs rettigheter, kvinner i den tredje verden osv. Jeg fokuserer på det jeg finner mest interessant og viktig. Basta. Så får andre kjempe de andre kampene.
Hvis du synes verbale voldtekter mot menn er et så stort problem, hvorfor kan ikke du da gå i bresjen selv?
Skjønner ikke helt hvorfor du trekker inn ytringsfrihet. Jeg er ikke for full ytringsfrihet. Sexistisk hets, rasisme, verbale voldtekter har ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Når ytringsfriheten bidrar til ren hat så er det hatefulle ytringer og ikke ytringsfrihet.
Når feminister fokuserer på vold mot kvinner så er det med god grunn. Samtlige som opplever vold i parforhold er jo kvinner, så da er det jo ikke så rart at det fokuseres spesielt på kvinner.
Så hvorfor forventer en at feminister skal ordne opp alt for å oppnå likestilling? Også kan liksom resten av befolkningen lene seg tilbake og få likestilling servert på et fat?
Kan ikke andre også bidra med noe sjæl? Jeg er lei av å høre at fordi jeg er feminist så må jeg bry meg om alt mulig annet.
Hvor er dere som ikke er feminister som vil “kjempe” for likestilling? Hvor er dere når en mann blir voldtatt og blir møtt med latter på politistasjonen? Hvor er dere når menn møter sexistisk hets? Hvorfor kan ikke dere også gjøre noe, fremfor å forvente at “alle andre” skal ordne opp?
Du tillegger feminister meninger som ikke stemmer. Fordi vi er opptatt av å belyse vold mot kvinner, betyr det ikke at vi er for vold mot menn.
Du misforstår med vilje. Og det vet du.
Her er da poenget. Alle oss andre, som regel menn, ser på vold som et problem. Uavhengig av gjerningsperson og offer. Jeg håper virkelig at du ikke mener i fullt alvor at samtlige som utsettes for vold i parforhold er kvinner. I så fall er feminismen enda mer skakk-kjørt enn hva jeg trodde var mulig.
Antagelig både mener og tror hun på det, jeg antar det er ett mer eller mindre bevisst selvbedrag som har foregått over så lang tid med ett ensidig gynosentrisk offerrolle-fokus at det er inntil umulig å nå frem med motargumenter og fakta. Jeg er tilfeldig innom og har lest alle innleggene i denne debatten og var igrunn fristet til å svare henne selv da særdeles mange av de påstander hun leverer er feilaktige og igrunn bare typisk for feministiske myter som stadig repeteres men som er tilbakevist i ett utall debatter de siste årene.
Akkurat den siste påstanden om at samtlige som opplever vold i parforhold er kvinner var så over grensa til dumskap at jeg ett kort øyeblikk lurte på om det kun var bevisst provokasjon, men jeg har falt ned på at vedkommende faktisk tror på det, og av erfaring er det bortkastet tid å prøve å nå frem med fakta, selv om du har de mest solide forskningsrapporter i ryggen. Å ta debatten med ideologiske feminister er like fruktbart som å diskutere religion med dypt troende. Det er ikke noe poeng å bruke tiden på det, selv om man kan bli irritert over den ensporede dumskap som utfolder seg. Min erfaring er at mange av de radikale feminister er temmelig unge mennesker som rett og slett ikke har fått tid nok eller har den nødvenidige livserfaring til å reflektere grundigere over de saker de uttaler seg skråsikkert om. Mitt tips er å ta kampen mot ekstremfeministene når de trer frem i større mediekanaler enn på denne relativt marginale bloggen. Så når du fler med budskapet og sparer deg selv for mye frustrasjon. La de bare få utfolde seg i ekkokammeret sitt, du ser jo selv hvor få som deltar i debatter her og på radikalportal.
Vel, vi har en kvinnelig statsminister, kvinnelig finansminister, og mange fler kvinnelige politikere. Jeg ser avisene ofte blir dominert av intervjuer med nettopp disse, altså ser jeg ikke helt realiteten i det du skriver.
Det du altså sier, er at mitt inntrykk av feminismen er riktig. Feminister kjemper for kvinner. Du sier feminister ikke skal hindre noen å ta opp kampen i andre temaer som f.eks vold generelt (og ikke spesifikt mot kvinner), men da kan heller ikke feminismen være en slags “totalleverandør” av syn på ting. At man er feminist, betyr altså ikke at man nødvendigvis kjemper for mindre vold generelt, men at man kjemper for mindre vold mot kvinner. Man kjemper heller ikke for rettferdighet som det kom fram i et innlegg av Susanne, men rettferdighet for kvinner. Heller er det vel ingen kamp for likestilling, men en kamp for høyere og bedre rettigheter utelukkende for kvinner. Hvis man da for eksempel hadde hatt et parti som Feministisk Initiativ i Norge, er det altså ikke noen automatikk i at de som kaller seg feminister og som er politikere i det partiet, kjemper for rettigheter til noen andre enn kvinner.
Du sier du ikke vil få terningkast på antrekket ditt, eller bruke tid på å sminke deg eller ta på deg kjole. Ingen her i landet vil heller pålegge deg å ta på deg en kjole, og de som av ytterst høyst sannsynlighet eventuelt ville ha kommentert det, gitt deg terningkast eller på noen som helst måte fått deg til å føle deg f.eks mindre pen, hadde vært kvinner selv.
Hvor mange lettkledde menn pryder reklameplakater? Vel, for å nevne noen så har vel David Beckham, Messi, Carew og en hel gjeng med andre topptrente fotballspillere for ikke å snakke om Justin Bieber, prydet samtlige forsider på blader, aviser og andre medier omtrent daglig de siste årene.
Du sier “kvinner jobber dobbelt pga. at mange gjør det meste i hjemmet osv”.
For det første, så glemmer du det faktum at menn i gjennomsnitt jobber mer enn kvinner – Også i antall timer der begge har heltidsjobber.
For det andre er det langt ifra alle menn og kvinner som faktisk har kjæreste, samboer eller er gift, og det er nærliggende å tro at de som da er single, gjør like mye hjemme. Og fortsatt jobber mannen mer.
Når du også sier “gjør det meste hjemme” har du vel helt glemt alle de tingene som man automatisk antar at menn tar seg av. F.eks snømåking, plenklipping, skifte dekk på bilen, reparere bilen, reparere ting i huset, evt BYGGE huset??, jobbe på hytta, pusse opp huset/leiligheten.
“Men jeg klipper gresset og måker snø jeg også, fordi jeg er en sterk selvstendig kvinne” sier du. Men vet du hva, jeg vasker også tøy, tar oppvasken og pynter til jul jeg også, selvom jeg er mann.
Unntak vil alltid finnes, men poenget her er at de tingene jeg nettopp har nevnt er eksempler som så og si alltid blir utelukket i de spørreundersøkelsene der det kommer fram at kvinner gjør mer hjemme enn menn. Forøvrig kan jeg vel vise til statisikk som tilsier at desidert flest kvinner jobber deltid, og det er vel helt greit at de da tar seg av mer av husholdningen enn en mann som kommer hjem fra jobb etter 11timer som tømrer, eller?
Og uavhengig av om det er positivt eller negativt at kvinner jobber deltid, så er det den totale summen av antall timer her som er vesentlig. Hvis en mann jobber deltid og kvinnen heltid, så er jeg rimelig sikker på at mannen tar seg av en større del av husarbeidet enn kvinnen.
Du sier også at kvinner må regne med å få sexistisk hets om de kommer med meninger. Hvorfor tror du at utelukkende kvinner opplever hets etter å ha ytret meninger? Det er ikke et faktum i det hele tatt. ALLE mottar hets som følge av ytring av meninger på et eller annet tidspunkt. Noen mer enn andre, og da gjerne som følge av de meningene de ytrer. Dette er ikke noe som er ekslusivt for kvinner. At kvinner muligens tar seg mer nær av det, er en annen sak.
Forøvrig tror jeg de færreste av vanlige kvinner/jenter opplever å få et terningkast trykket i medier som følge av hva de hadde på seg den dagen. Menn med høy status blir like ofte som kvinner presentert i media med hva de hadde på seg. At du ignorerer det fordi du utelukkende kjemper for kvinners rettigheter er en annen sak.
“Så hvis det også er menn som opplever verbale voldtekter så er det bare å “bring it on” og rette fokus på det for de som måtte ønske det.”
Nettopp dette er poenget du ikke ser. Du vil ikke kjempe for det, fordi du er feminist. Du kjemper for kvinner. Ergo kan feminismen aldri være en reell idètenkning i det store bildet fordi den omtrent utelukkende handler om kvinner. Vi trenger idètenkning som inkluderer alle. Rettferdighet for alle, likestilling for alle og rettigheter for alle.
Kan også nevne at det motsatte av hva du sier her, er det jeg oftest har blitt møtt med som argumenter fra feminister nettopp her på Maddam, at feminismen faktisk kjemper for nettopp: alle, og ikke bare kvinner, og når jeg har foreslått at den kun gjelder kvinner, har jeg blitt møtt med hets at jeg ikke vet hva feminismen handler om. Det ser ut som at det faktisk er feminister som ikke vet hva feminismen handler om, fordi det virker som om alle feminister har en ulik mening om hva feminisme er.
Det kommer også tydelig fram at feminsmen (eller ihvertfall det du anser som feminismen) kun omhandler det nettopp du er opptatt av, altså ikke for alle. Du kjemper for kvinner i feminismens navn, men så fort det er snakk om andre kamper, er plutselig ikke feminismen der alikevel. Vi kan altså ikke stole på at feminismen er den riktige veien å gå, fordi “andre” får ta alt annet.
Vel, kvinner har gjennom menneskehetens tider helt fra starten av vært omsorgspersoner fremfor menn, og tatt seg av barn o.l.
At du ikke føler det naturlig å vise omsorg, betyr ikke at resten av verdens kvinner IKKE gjør det. Det kan vel også være en grunn til at omsorgsyrker er kraftig dominert av kvinner. Det er ikke dermed sagt alle vil gå den veien, men mange gjør det og det må de vel få lov til, uavhengig om du ikke føler noe større omsorgsplikt.
Det er også VELDIG typisk at menn skal være “handymen”, reparere ditt og datt, skru på bilen, pusse opp huset osv. En mannlig dataingeniør som veier 53kg er ikke nødvendigvis handy.
Hvorfor er det så ille at det blir satt enkelte forventninger fordi man er et kjønn? Det er ikke verre enn å takke “nei” til å besøke bestemor på sykehuset, eller å si “nei” til å flislegge badet i 1.etg.
Jeg synes ikke verbale voldtekter mot menn er noe større problem, ei heller synes jeg verbale voldtekter mot kvinner er et større problem. Det jeg synes jeg er et problem, er at problemene til halvparten av befolkningen blir så veldig mye viktigere enn til den andre delen av befolkningen og at den førstnevnte halvparten alltid ender opp som “offeret”, og den andre halvparten som “the bad guy”, kun på bakgrunn av kjønn.
Du synes det er et kjempestort problem at kvinner blir utsatt for vold, men synes ikke det er et større problem at menn blir utsatt for vold, eller at faktisk FLER menn blir utsatt for vold enn kvinner. Du jobber altså for minoriteten av de som blir utsatt for vold, og synes det er et kjempeproblem, men ignorerer det store bildet her. “Den kampen får noen andre ta”. Snakk om ansvarsfraskrivelse allerede på idè-nivå. Enda et eksempel på at feminismen i praksis aldri kan bli gjennomført.
Jeg tillegger ingen meninger over på noen, jeg leser det du og Susanne skriver her, og tolker det deretter (som tydeligvis flere andre her også tolker på samme måte).
Det er et kjempeproblem med vold mot kvinner. Det er ikke et kjempeproblem med vold mot menn. Fler menn enn kvinner blir utsatt for vold. “Det får noen andre kjempe for”.
Kanskje 2% av alle som blir drept i et spill, er kvinner. Det blir et kjempeproblem. De andre 98% “får noen andre kjempe for”.
Det er et kjempeproblem med stereotypiske antakelser når det gjelder kvinner. Det er ikke et kjempeproblem med stereotypiske antakelser når det gjelder menn. “Det får noen andre kjempe for”.
Det er et kjempeproblem med “verbal voldtekt” av kvinner. Det er ikke et kjempeproblem med verbal voldtekt mot menn.
Det er et kjempeproblem at kvinner velger lavt betalte yrker, og det er tydeligvis også et kjempeproblem at menn velger høyt betalte yrker.
De gangene det er et problem med mannens valg er kun når kvinnen som gjør det mindre økonomisk smarte valget.
Over her skriver du (copy/paste):
“Skjønner ikke helt hvorfor du trekker inn ytringsfrihet. Jeg er ikke for full ytringsfrihet.”
Og med det gikk det opp for meg at jeg kaster bort tiden her, for vi har tydeligvis såpass elementære forskjeller i livet at det ikke er verdt å prøve engang, og jeg håper flere feminister kommer med lignende ytringer i nærmeste fremtid, så vi andre slipper å bekymre oss over at et system som feminismen noen gang vil bli satt i praksis.
Setter feminismen i et nydelig perspektiv dette her altså.
Hvis voldbruken mot kvinner går ned, går da ikke den samlede volden i samfunnet ned? De fleste som blir drept i parforhold er kvinner, og samtlige som blir voldtatt er kvinner. Så fokus på dette området bidrar etter min mening til mindre vold generelt i samfunnet.
Din agenda er å sverte feminismen, og du vrenger alt til din fordel. Jeg tror ikke du egentlig er så interessert i verken likestilling eller å redusere volden i samfunnet, men bruker det som et skalkeskjul for å sverte feminismen.
Jeg synes det er flott at fokuset rettes på menn som opplever vold/voldtekter/krenkelser og det er bra at du vil kjempe for det. Fordi du vil gjøre det betyr ikke at jeg er for vold mot menn når jeg er spesielt opptatt av å rette fokuset på vold mot kvinner.
Samtlige voldtekter skjer mot kvinner, og det er mange mørke tall der ute. Det er helt uakseptabelt at det begås over 10 000 voldtekter i året. Og det er også innenfor husets fire vegger at det begås flest drap. Og ofrene er som regel konene. Vold mot kvinner er et stort samfunnsproblem. Det er derfor jeg er spesielt opptatt av det.
Jeg mener at et kvinnefokus også bidrar til å indirekte fremme menns rettigheter. Fokus på bl.a. likestilling i hjemmet bidrar til at kvinner lettere kan realisere dem selv, samtidig som at menn slipper å måtte “unnskylde” seg når de tar pappaperm. Det å kjempe for strengere straffer for voldtekter bidrar også etter min mening til mer bevissthet omkring dette temaet, fordi de som begår voldtekter ikke skal slippe så lett unna. Da tas voldtektsofre av begge kjønn på alvor.
Nei. Poenget er et uansett hvor mange enkelteksempler du kommer med, så er kvinner underrepresentert i mange viktige fourm, tjener mindre enn menn, møter andre forventninger og blir i større grad utsatt for vold enn menn. Det har historisk sett vært enorme forskjeller og er det andre steder i verden. Fordi noen har tatt et kvinneperspektiv, er det bedre i Norge i dag. Det finnes også organisasjoner som er opptatt av områder menn kommer tapende ut, feks barnefordelingssaker. Jeg kjenner flere menn som er opptatt av det samme. De gir heller ikke et totalbilde av verden, men det er åpenbart en problemstilling hvor kjønn har betydning.
Vel, det er ganske mye som tyder på at det stilles andre krav til far enn mor. Det kom jo også nye en rapport som viser at man som datter i mindre grad kan forvente seg å få hjelp fra det offentlig enn som sønn. Det handler ikke om tonnevis med forskning om ulike egenskaper, men fordommer om forskjeller i kvinners og menns omsorgsevne.
Så det du mener er at fordi jenter gjør det bedre på skolen, så er det noe galt med skolesystemet? Og arbeidslivet i USA kan det sies veldig mye om. Om man ikke har gått på riktig skole, kan man mest sannsynlig glemme å være en del av et anstendig arbeidsliv i det hele tatt.
Og det finnes veldig, veldig mange eksempler som viser at Bill Gates og de andre du refererer til er unntak. Jeg skulle ønske du hadde rett, og at det fortsatt fantes gode muligheter for alle, både gutter og jenter, som ikke kommer seg igjennom skolen. Dsv er det ikke lenger arbeidsplasser til å ta i mot ungdommer som trenger en ny sjanse, og de blir også stadig færre. Det er forøvrig mange som jobber med å hindre frafall i skolen og i en utdanningspolitisk debatt er det ofte snakk om hva man må gjøre for å guttene skal gjøre det bedre. Jeg har aldri, absolutt aldri, hørt noen trekke frem om det er rettferdig eller ikke og om det er diskriminerende.
Nei, men det er fordi de i denne saken mener at det fremmer vold mot kvinner. Hvorfor er du i mot at noen kan jobbe spesifikt for å forebygge og stoppe vold mot kvinner? Det er jo ikke som om det bidrar til mer vold mot menn?
Maddam er vår blogg. Jeg syntes det er helt rett og rimelig at det er vi som bestemmer hva som skal skrives og hvem vi gidder å diskutere med. Du har skrevet flere ting som er på kanten, å kalle oss for venstreradikale feminister er på ingen måte derfor du ble kastet ut. Du og andre er invitert til å delta i debatten, under de forutsetningene som er beskrevet på våre sider.
Det samme som TThus skrev.
Det er heller ingen som har sagt at alle kvinner som utsettes for vold er kvinner. Men flertallet er det. Som TThus skriver: det er nok arbeid til alle, så bare brett om ermene og bidra til mindre vold generelt selv!
Det er over en halv million mennesker som har vært inne på maddam.no, og vi har likes som tilsvarer organisasjoner som har holdt på langt lenger og med betydelig større budsjetter enn oss (som er null). Det er altså ikke riktig at Maddam er en marginal blogg. Det er også heldigvis feminister i alle aldere. Du har helt rett i at det finnes mange feministiske myter, da i betydning myter om feminister. Som jeg har skrevet om i innlegget.
Likestilling handler om likhet mellom kjønn. I noen saker er det kvinner som kommer dårligst ut, i andre tilfeller menn. Feks syntes jeg det er rart at ikke flere menn insisterer på større deler av foreldrepermisjonen. Samtidig så kan jeg jo se for meg kommentarfeltet om vi feminister går ut og mener for mye om menn som ikke bidrar tilstrekkelig i livet til barna sine.
Jepp, jeg er sikker på at du kom inn her som feminist, og nå går ut som antifeminist :-)
Som jeg har skrevet over: det er nærmest uendelig med saker man kan jobbe med. Jeg bruker fritiden feminisme. Tidligere har jeg jobbet med vanskeligstilte ungdommer, dirigert barnekor og mange, mange andre oppgaver jeg har gjort helt gratis, på fritiden. Som jeg skrev i innlegget, så har jeg stor respekt for at andre velger andre saker enn feminismen sine forsøk på å gjøre verden til et bedre sted. Derimot så har jeg ikke fullt så stor forståelse for at det er så sosialt aksepter å latterliggjøre og true feminister. Jeg ser fortsatt heller ikke helt problemet med at en av sakene som er en del av feministbevegelsen er vold mot kvinner. Det betyr ikke at feminister er for vold mot menn, og om du har blitt så provosert her inne at det har inspirert deg til å jobbe for å forhindre vold mot menn, så er jeg i hverfall glad for det.
Morsomt at du sier at “i andre tilfeller” kommer menn dårligst ut. Jeg antar feminismen/feminister ikke er spesielt interessert i å ta tak i de, ettersom de handler om “feil” kjønn? F.eks at menn får strengere fengselsstraff kontra samme forbrytelse gjort av en kvinne? Generelt ting som ikke gagner kvinner. Den eneste grunnen til at feminister er overstadig opptatt av “pappa-perm” er fordi de ser for seg (av en eller annen grunn) at kjønnsrollene bør snus og at kvinner skal være den som jobber og jakter på karriere mens mannen står hjemme med middagen klar og er hjemmeværende med barnet. Det kommer ikke til å skje.
At du mener menn ikke stiller opp tilstrekkelig for barna sine er en tom påstand og er tydelig inspirert av de triste hollywood-dramafilmene du har sett hjemme i sofaen, om barn som aldri har møtt faren sin og som lider ekstreme senfølger på grunn av det.
” Feks syntes jeg det er rart at ikke flere menn insisterer på større deler av foreldrepermisjonen”
Ja det kan jeg tenke meg at du synes. Har det noengang falt deg inn at menn evt. ikke har så veldig lyst til å ta seg ut uke på uke med fri fra jobb? Hvorfor skal DU da prøve så ekstremt hardt å få til at menn tar ut mer pappaperm? Hvorfor ikke mer valg til familien? Vil pappa ta ut mer pappa-perm, jo, så har han mulighet til det med dagens system istedet for at regjeringen skal gå inn å bestemme hvem/hva/hvor lenge. Jo, den eneste grunnen til at dere er opptatt av lovpålagt pappa-perm, er fordi da kan kvinnen komme seg ut i deltidsjobben sin og spare opp pensjon så de ikke sitter igjen som økonimisk tapere hvis det noengang skulle bli skilsmisse/slutt.
Ergo, feminister bryr seg absolutt ingenting om selve MANNEN. Det er en baktanke med enhver kamp som kommer fra det feministiske hjørnet, og dette er også en av dem. TIl syvende og sist handler det om kvinnen, tidsklemma, om å gjøre å komme seg fortest mulig ut i jobb etter fødsel, slik at pappa kan overta ansvaret noen uker for så å sette barnet fortest mulig i barnehagen, begge jobber sene kvelder for å jakte på drømmekarrieren. I mine øyne øker dette presset på dagens unge kvinner som blir utbrent før de er 19.
Har det noengang falt deg inn at flertallet av kvinner, og flertallet av menn, ikke vil ha det sånn? At den moderne familien selv klarer å bestemme hvem som bør ta ut hvilken andel av permisjonen? At voksne menn og kvinner selv klarer å bestemme såpass intime detaljer innad i familien? At kvinner ikke vil bli sett på som det underlegne kjønn som følge av kvoteringer i hytt og gevær i både det ene og det andre? At å opprette egne prisutdelinger for kvinner kun bidrar til å sette kvinner i en “dårligere” bås enn sine mannlige konkurenter? At det å ha 180 forskjellige tiltak for å skape kvinnelige gründere bare ser dumt ut? Å ha egne tiltak kun for jenter på NTNU trondheim ala. “Data for jenter” kun bidrar til at alle ser hvor “dumme” de er?
Hvorfor kan man ikke heller jobbe for mindre voll generelt, uavhengig av kjønn? Ettersom ifølge feminismen, er menn og kvinner praktisk talt identiske med omtrent ingen biologiske forskjeller, skulle det vel ikke være noen grunn til å jobbe ekstra for vold mot kvinner?
På samme måte som feminismen er “for” likestilling. Under visse forbehold som f.eks kritikk osv.
Sånn for å ha sagt det: Jeg har internett fra 2 steder, 2 mobiltelefoner samt. samboers mobil og nettbrett. Jeg har vært inne fra alle disse. Tar du hensyn til faktorer som det og ikke ser blindt på tallene, er nok det tallet betydelig lavere.
Vel, skolen har vært igjennom mange ulike “reformer” de siste tiårene, og man skal ikke så veldig langt tilbake i tid før det helt motsatt. Det er vel noe bemerkelsesverdig at det plutselig bare har snudd på hodet iløpet av et par tiår, synes du ikke? Jeg skrev skolesystemet til USA, ikke arbeidslivet, der menn fortsatt dominerer begge. Det er kanskje glasstak og usynlige karrierestoppere som er grunnen der også?
“Jeg har aldri, absolutt aldri, hørt noen trekke frem om det er rettferdig eller ikke og om det er diskriminerende.”
Du har med andre ord kanskje ikke oppsøkt de mest feministisk-støtende debattene heller? Den letteste veien er ikke alltid den beste.
Artikkelforfatteren forundres og forarges over at folk forveksler henne og andre feminister med ytterliggående mannehatere, ikke vil vedkjenne seg at feminisme er ensbetydende med likestilling og urettmessig holder henne og andre feminister ansvarlig for menns utfordringer i samfunnet, fremfor å ta tak i disse utfordringene selv.
La meg oppklare i form av noen råd for å unngå ytterlige forargelse/forundring.
Ikke gå i dialog med de mest ytterliggående feminismekritikerne, og unnlat å selv betegne feminismekritikere generelt som ytterliggående kvinnehatere.
Gå heller i dialog med det overveldende flertallet av feminismekritikere som er helt normale, saklige humanister med et mer eller mindre brennende engasjement for reell likestilling i betydningen like muligheter, like rettigheter, like forpliktelser og likt vern uavhengig av kjønn, rase, legning politisk eller religiøs tilknytning.
Vi er enige i svært mye av den historiske kvinnekampen, som var helt legitim, og støtter også mange av de andre kampsakene deres, som internasjonal kvinnefrigjøring, kvinnehelse, kvinners sikkerhet, utjevning av sosiale forskjeller og urimelige lønnsforskjeller mellom privat og offentlig sektor.
Vi er med andre ord potensielle allierte, som nok gladelig vil gi opp vår motstand og trekke i samme retning når dere bare vedkjenner dere urettmessigheten i de delene av feminismen vi kritiserer.
Vi har konkrete saker å ta opp med dere, og det kan bli en konstruktiv debatt hvis dere faktisk åpner for det.
Vedgå at feminisme i dag er direkte og indirekte årsak til en lang rekke kjønnsdiskriminerende ordninger og en økende sosial kjønnsubalanse i samfunnet som på ingen måte kan karakteriserer som likestilling, snarere ulikestilling, og vedkjenn at feminismen slik den praktiseres i dag følgelig ikke er ensbetydende med likestilling, men uforenlig med likestilling.
Vedgå at feminismekritikk følgelig er helt legitimt og faktisk nødvendig for enhver som er opptatt av reell likestilling i samfunnet.
Det er nemlig annerkjennelsen av disse kjensgjerningene som ligger til grunn for motstanden dere opplever.
Selvsagt påvirkes menn negativt av feminisme.
For hver kvinne som kvoteres inn er det en mann som mister plassen, for hver kvinne som får kjønnspoeng er det menn som blir forbigått i konkurransen om skoleplasser, for hver kvinne som får kjønnsbestemt lønnsforhøyelse er det menn som mister fortjente lønnsforhøyelser, for hver kvinne som inviteres til kvinnedager, kvinnekonferanser, kvinnenettverk, kvinnekurs, trainee-ordninger forbeholdt kvinner og mentorordninger forbeholdt kviner er det menn som mister mulighetene disse tilbudene gir, utelukkende på grunn av sitt kjønn. Åpenbar kjønnsdiskriminering, og uberettiget.
Det er, for å si det forsiktig, litt pussig at feminister i dag ikke vedkjenner seg at de særordninger de etablerer for kvinner kjønnsdiskriminerer menn, når den legitime likestillingskampen har handlet om å avvikle nettopp slike særordninger for menn.
Når fokuset på kvinners helse langt overstiger kvinners helseutfordringer er det menn med helseproblemer som mister ressurser, når fokuset på kvinners sikkerhet langt overstiger kvinners sikkerhetsutfordringer er det menn som mister vern, når strafferammene innenfor kriminalitetsformer menn begår utvides og beviskravene reduseres, er det menns rettsikkerhet som svekkes osv., osv.
All svartmaling av menn i media fører til stigmatisering, mistenkeliggjøring og marginalisering av menn i sin alminnelighet.
Men det er bare toppen av kransekaka – såkalt kulturell sjåvenisme, som er det feminister som regel befatter seg med når de gjør store saker ut av at noen sa «knulledokke», viste frem kvinnerumper på en hiphopkonsert eller var ærlig med at menn tenker på å ligge med kvinner.
Skal jeg nevne et par konkrete saker i den andre enden av skalaen vil jeg trekke frem likelønn og kjønnspoeng.
Selvsagt skal man ha lik lønn for likt arbeid, og det har vi da også hatt, inntil feminister fikk gjennomslag for ordninger som skiller på kjønn i forbindelse med ansettelse og lønnsfastsettelse.
Likelønnskommisjonen konkluderte i 2008 med at kvinner ikke har blitt stillings- eller lønnsdiskriminert i Norge de siste 30 åra. (NOU 2008:6).
Likevel har vi en lang rekke ordninger som tydelig diskriminerer menn i forbindelse med ansettelse og lønnsfastsettelse.
For eksempel i sentrale avtaleverk som hovedtariffavtalen for staten. HTA 2010 pkt. 1.1.4 og 2.3.3.;
«I første avtaleår føres sentrale forhandlinger pr 1. juli 2010 innenfor en økonomisk ramme på 1,0 % pr. dato. Av dette avsettes kr 300 millioner, hvorav kvinner skal
ha mer enn 66 %, til særskilte likelønnstiltak som i hovedsak tilgodeser stillingskoder med mer enn 60 % kvinner og hvor flertallet har 3 årig utdanning eller mer.
Resten av potten til sentrale justeringer gis en føring slik at kvinner får minst 60 %.»
«Kvinner skal få en større andel av avsetningen til lokale forhandlinger enn fordelingen
av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier.»
Dette er usaklig og grov mannsdiskriminering.
Kvinner går ut fra videregående med et helt karakterpoeng bedre snitt enn menn i alle fag foruten gym og dominerer i dag høyere utdanning med en kvinneandel på i overkant av 65 %. Så sent som i 2004 var kjønnsfordelingen ved høyere utdanning lik. De får likevel kjønnspoeng til nærmere 150 høyere studier, mens menn får slike poeng til 2 studier. Innen mange av de mest attraktive studiene som jus, medisin, journalistikk og psykologi er kvinneandelen 75 – 85 %, uten at det gis kjønnspoeng til menn.
Igjen usaklig og grov mannsdiskriminering.
Disse to sakene alene har rammet store deler av den mannlige befolkningen hardt på helt sentrale livsområder, og har direkte årsakssammenheng med feminisme.
Listen over ordninger innen utdanning og arbeidsliv som i praksis gir ulike muligheter avhengig av kjønn er lang, og samtlige er begrunnet med feminisme.
Mer strukturelle ulikheter kommer til syne når man sammenholder den offentlige debatten og offentlige overføringer med de sosiale statistikkene.
Menn kommer klart dårligst ut i så godt som samtlige sosiale statistikker, og menns situasjon er til dels dramatisk forverret i løpet av de 40 årene den feministisk motiverte forskjellspolitikken har vært praktisert.
Fallet i gutters resultater i skolen gir seg også utslag i en dramatisk økning i gutters frafall fra videregående. Stadig flere unge menn blir NAV-klienter, og så sent som i høst skrev Civita en rapport hvor denne “guttekrisen” fremstilles som en fremtidig fattigdomsutfordring på linje med manglende integrering av innvandrere.
Andelen barnløse menn er mer enn fordoblet siste 30 år, fra ca. 12 % i 1985 til ca. 26 % i 2013, mens omtrent like mange kvinner får barn i dag som for 30 år siden. Ca. 11 % av kvinnene er barnløse ved 40 års alder. Kvinner får altså barn omtrent like ofte som før, men med færre menn, og mennen de velger seg er de med høyest sosiøkonomisk status. Altså best utdannelse og best jobb.
Menn dør tidligere, er mer utsatt for kriminalitet, vold, ulykker, sykdom, ensomhet, hjemløshet, rusmisbruk, barnløshet, selvmord osv.
Mange av hjelpetilbudene er forbeholdt kvinner, og mye av midlene øremerkes kvinner, som følge av politisk press fra kvinneorganisasjoner.
Den offentlige debatten og de offentlige overføringene viser et fokus på kvinners sosiale utfordringer som ikke står i forhold til deres andel av disse utfordringene, og disse sakene drives av feminister.
Når overdreven feminisme er årsaken til ulikestilling er det legitimt for enhver som er opptatt av reell likestilling å kritisere feminisme, og umulig for enhver som identifiserer seg som feminist å ikke samtidig assosieres med konsekvensene av ideologien de bekjenner seg til.
Nettopp. Heldigvis tror jeg fler og fler blir bevisste på dette, og regjeringen vi har nå hadde mye av dette på agendaen før valget. Så får vi bare vente og se om de gjennomfører nok til å snu på diskrimineringen. Forøvrig tror jeg feminister kun vil se på dette som “usaklig kritikk” og evt. blokkere deg fra fremtidig deltakelse i debatten her på Maddam, slik som har skjedd med flere tidligere.
Da får jeg bare beklage at jeg benevnte bloggen deres som marginal, la oss bare håpe at de fleste som er innom og leser gjør det med ett kritisk blikk.
Det finnes feminist-myter som vel er hva du har i tankene, men også feministiske myter som var det jeg siktet til. Deler av mitt innlegg var myntet på signaturen TThus og vedkommendes påstander, bl.a denne:
“Samtlige som opplever vold i parforhold er jo kvinner, så da er det jo ikke så rart at det fokuseres spesielt på kvinner.”
En typisk feminsitisk myte. Men du er kanskje enig siden du ikke selv korrigerer henne? Dette er ikke den eneste myten dere serverer jevnlig. Både du og feministbevegelsen har ett problem med troverdighet, folk flest i dag har full tilgang til internett hvor påstandene deres kan sjekkes ut mot relevant forskning og de fleste er i tillegg i stand til å reflektere over disse temaene selv når de ser feministisk ideologi opp mot utviklingen i likestillingen i dag og de konsekvenser det har for både menn og kvinner. Resultatet av det er den brede motstand mot feministisk ideologi og ditto likestillingspolitikk som dere møter i dag bl.a i ymse debattfora, som dere velger å kalle hat. Vel finnes det hatere i debatter, men slutt å melk disse tilfellene for mer enn de er verdt og bruk dem som påskudd til å grave skyttergraver mot de resterende debattmotstandere.
Jeg vil gi deg en utfordring. Øverst i kommentarfeltet har det kommet en interessant kommentar fra JanOJansen, her får du det du og de fleste feminister hele tiden ber om, seriøse tilbakemeldinger, dertil faktamettede – helt fritt for dette “hatet”. Vis nå at du som en av få feminister kan være i stand til å svare og delta i seriøs debatt om det dere brenner for, likestillingsspørsmål. Det er svært påfallende hvor unnvikende dere er når dere møter på den type grundige argumentasjon som han kommer med.
Du har helt rett i at den enkleste veien ikke alltid er den beste. Derfor mener jeg at vi må jobbe aktivt for at flinke damer skal komme i viktige posisjoner. Når færre kvinner er professorer og ledere, samtidig som de i skolesystemet viser seg å ha minst like gode evner som menn, så er det et tap både for kvinnenen og for samfunnet.
I motsetning til deg så tror jeg altså ikke at det er noen genetiske forskjeller som gjør at kvinner har mindre lyst til å delta i arbeidslivet eller mer lyst til å jobbe for luselønn. Og for å følge opp din egen retorikk; kanskje det er slik at det er andre grupper som nekter å ta inn over seg at det fortsatt er noen områder hvor kvinner og menn blir møtt med ulike forvetninger?
Jeg syntes ikke feministbevegelsen bygger på noe mindre dokumenterte fakta enn de fleste andre organisasjoner. Tvert i mot. Og det finnes jo uendlig med statisitkk som viser at kvinner er dårligere representer i attraktive jobber og at typiske kvinneyrker er lavere lønnet, som jeg feks har skrevet om her: https://maddam.no/2014/12/ulikestilling-i-arbeidsmarkedet/.
Noen, som jeg, syntes det er et problem, andre syntes det er helt greit.
Jeg har, som også skrevet over, deltatt i en haug med andre organisasjoner, og jeg opplever aldri så stor motstand og krav til dokumentasjon, beskyldninger om at det er en sprø ideologi og latterliggjøring som i arbeidet med feminisme. Når jeg har jobbet med barn, har jeg feks aldri fått beskyldninger om at det er lite rettferdig å bare jobbe for barns rettigheter. Mine venner som jobber med dyrevern blir aldri beskyldt for at det er urettferdig at de ikke jobber mot vold generelt, men bare mot dyr.
Jeg forstår selvsagt at det kan oppleves urettferdig, særlig for marginaliserte menn som heller ikke ligger i lønnstoppen eller har de posisjonene kvinner ønsker seg inn i at dette er en kvinnesak. Men for meg er kvinner og menns like relle muligheter en del av et moderne samfunn, og derfor vil jeg jobbe for det. I tillegg er det også noen områder kvinner er særlig utsatt for i forhold til menn, herunder vold i hjemmet og voldtekt. Selv om det selvfølgelig ikke gjelder alle, og at det også er menn som utsettes for dette, er det såpass mange kvinner som rammes at jeg mener det er en særig viktig sak for kvinnebevegelsen å settes fokus på. At andre er opptatt av andre saker og andre grupper, er selvfølgelig helt greit. Jeg skjønner derimot ikke hvorfor det er så utrolig provoserende at noen mener det trengs flere tiltak for å hindre vold i hjemmet og voldtekter.
Jeg finner ikke svaret du ville jeg skulle svare på, ellers prøver jeg jo, som du ser, å svare.
Så egentlig er du ikke helt fornøyd før du får servert en rapport som viser statistikken over hele verden, og den viser at i absolutt ALLE yrker, absolutt alle instutisjoner, alle politiske partier, alle regjeringer, alle styrer så er det en 50/50 fordeling mellom kjønnene?
Da er vi i mål, liksom? For statisikk og tall er viktigst, ikke hva kvinner/menn vil selv? Blir som å fortelle jentene på ungdomskolen i 9.klasse når man skal velge hva man skal bli resten av livet at det hadde vært veldig fint om jenter valgte f.eks tekniske fag, fordi da får vi utjevna statistikken.
“Men lærer, jeg vil jo bli sykepleier”,
“Nei Lise, det er kun stereotypiske forventninger som gjør at du vil bli det.”
Altså helt latterlig.
Du er klar over at det er feminister/dere som setter kjønnene i bås her? Jeg tror at alle kan ha forskjellige egenskaper uavhengig av kjønn. Du mener utelukkende at kvinner har de samme egenskapene som menn og at “kvinner” som i en GRUPPE, taper på at det idag er fler menn enn kvinner som sitter høyere opp i systemet, til tross for at vi har kvinnelig statsminister, finansmister osv. Du tror liksom at du gjør verden en tjeneste ved å fortelle kvinner hva de EGENTLIG vil og at det er “kjempeteit” at menn står for de høyere posisjonene i samfunnet.
Jeg tror det er helt individuelt, uavhengig av kjønn, og at det derfor aldri vil være 50/50 fordeling i noenting. Jeg tror også at det i stor grad er tilfeldigheter hvor en havner her i livet.
Jeg tipper det er “ganske mye som tyder” på at kvinner generelt har flere fordeler enn menn i samfunnet også? At på en date, så er det mer vanlig at mannen tar regninga? At mannen tar det tyngste fysiske arbeidet hjemme? At mannen åpner dører for kvinner og en masse sånne ting som du som kvinner egentlig antakeligvis ikke ønsker å endre på, fordi du vil ha DE fordelene samtidig som du vil ha alle andre fordeler også.
Hvis det som du sier, finnes kvinner som er AKKURATT like flinke som en tilsvarende mann som har jobben – HVORFOR er det da et poeng at kvinnen skal ha den jobben istedet? Hvis mannen uansett er like god? Og HVORFOR er det liksom en “seier for kvinner” (som du kaller det, kvinner som i ÈN gruppe)?
Og du sier “minst like gode evner” som menn.
Hinter du til at kvinner har bedre evner enn menn?
Nei, biologiske forskjeller mellom menn og kvinner finnes jo ikke.
Ref: maddam.no
Da vil jeg foreslå at du leser deg opp på de sosiale statistikkene, hvor menn dominerer totalt i den negative enden av skalaen, og muligens også setter deg inn i kjønnsmaktsteori. Likestillingsparadokset er at arbeidslivet er mer kjønnsdelt i de mest likestilte samfunnene, som vårt, dette fordi menn og kvinner prioriterer ulikt når de står helt fritt til å velge. En viktig årsak til disse forskjellene er at partner og barn er av stor betydning for de fleste, og at sosioøkonomiske status, altså høy utdannelse, god jobb, høy inntekt er av større betydning for menn enn kvinner både når det gjelder å få seg partner og barn og å beholde disse. Kvinner kan i større grad belage seg på at de vil få barn, uavhengig av sosioøkonomisk status. De kan følgelig nedprioritere dette til fordel for andre ting, og gjør også det. Det medfører at kvinner lever lengre, lykkeligere liv enn menn, med bedre tilgang på helse, fritid, familie, kjærlighet og venner. Kun en ekstremt snever definisjon av vellykkethet som tar utgangspunkt i den øverste 1 % av menn kan konkludere med at menn har bedre forutsetninger for å lykkes i samfunnet.
Skulle gjerne sett en kildehenvisning til påstanden din om at kvinner er utsatt for mer vold enn menn, for ifølge SSB er det klart omvendt, menn dominerer den og så godt som alle andre negative statistikker klart og stadig mer. Når du sier at kvinner tjener mindre, så regner jeg med du tar med at de også jobber mindre, har mindre risiko i jobben, følgelig har mer fritid, familie, helse, venner, og jevnt over lever lengre, tryggere, lykkeligere liv enn menn. Hvis dere foreslår å bytte dette mot 15 % bedre timelønn som gruppe (altså ikke hver, men i snitt) tror jeg omtrent 99 % av mennene takker ja til den avtalen.
Kvinner er også underrepresentert innen selvmord, farlige yrker, dødsfall på jobb(godt over 90%menn), innsatte i fengsler, hjemløse, ufrivillig barnløse m.m.
Skal det være lik representasjon skal det ikke bare være i kremposisjonene på toppen men også i alle de mindre gunstige.
Det dere feminister ikke ser ut til å forstå, er at menn på toppen ikke bryr seg om menn flest og deler sine goder med dem, men med kvinnene og barna i sine liv og med andre utvalgte menn på samme nivå. At det er menn på toppen, i viktige forum f.eks, betyr ikke at “menn flest” føler at de er eller reellt sett er, “representert”. Det er forøvrig mange grupper i samfunnet man kan sette opp mot hverandre på den måten og finne “urettferdighet”. Menn flest har ingensomhelst mer makt enn kvinner flest, jeg vil snarere si mindre da kvinner har seksual og forplantningsmakten, og det er mest sannsynlig den viktigste og mest konsekvens-omfattende makt i denne verden. For de aller fleste mennesker er kjærlighet og seksualitet, familie og barn langt viktigere enn statusposisjoner i livet. På disse områder er det vesentlig fler menn enn kvinner som taper stort.
Om kvinner ønsker å tjene mer og utligne den 15%forskjellen som er, kan de bl.a nærme seg det antall timer menn jobber pr år i snitt, samt velge mer lukrative yrker som menn tradisjonellt har valgt, noe de forøvrig gjør og har gjort for å tiltrekke seg kvinner som partner. For en mann er nemlig hans sosioøkonomiske status avgjørende for sannsynligheten for at han skal få familie og barn, for kvinner derimot har stilling på arbeidsmarkedet ingen innvirkning på denne sannsynligheten som er konstant uansett. Dermed har menn flest sterkere insentiver enn kvinner for å slå seg frem i samfunnet.
At kvinner skal være mer utsatt for vold enn menn er helt og holdent feil, hvor har du det fra?
At mange reagerer på feministenes ensidige terping på at det er “kvinner som har det verst” er faktisk ikke så rart, særlig ikke når vi hele tiden erfarer at det er lite populært som respons på dette, å ta frem de områder menn taper på. I media er det året igjennom en jevn strøm av artikler som forteller oss hvor ille jenter/kvinner har det og at de på ymse felt er undertrykt, og som oftest ligger det under at det er “menn” eller “mannsnormen” som er skyld i dette. Ett stort sett ensidig gynosentrisk fokus. Selvfølgelig provoserer dette mange menn, og kvinner faktisk, og nei det er ikke bare marginaliserte menn som reagerer. Det hadde vært helt greit om feminismen bare var en ideologi uten nevneverdig mer innflytelse enn andre teoribyggverk på området, men dette er faktisk offisiell likestillingsideologi i vårt land.
Feminismen har tatt monopol på hva som skal være innholdet i begrepet likestilling og likestillingspolitikken er utformet på basis av feministisk teori, og det er faktisk ett problem når analysene som gjøres av “maktforhold” kjønnene i mellom ikke tar med mer enn det ene kjønns perspektiv/makt, og er så mangelfulle.
Selvfølgelig vil mange menn oppfatte dette som likestilling på kvinners premisser. Her har dere faktisk en stor jobb å gjøre om dere ønsker at feminismen skal overleve, det beste ville være å forkaste patriarkatteoriene og starte med blanke ark og dennegang med kunnskap om biologiske forskjeller som en viktig komponent.
Les og besvar gjerne som jeg nevnte JanOJansens kommentar øverst i tråden(ser han har flere nå), der gis fler eksempler.
Menn er klart mest utsatt for vold, drap og annen kriminalitet. I det hele tatt er menn klart med utsatt for voldsom og tidlig død, og dominerer disse og andre negative sosiale statistikker stort og stadig mer.
Da sikter jeg blant annet til statistisk sentralbyrå, som generelt anses som en solid og troverdig kilde til kunnskap om samfunnsforhold.
I demokratiske samfunn er det slik at ressurser fordeles etter oppmerksomhet. Politikerne styrer pengestrømmen og lovregulerer, de er følsomme for opinionen og opinionen baserer sine holdninger på det inntrykket de får av virkeligheten i media.
Hvis det skapes et inntrykk av at kvinner utsettes for mest vold, vil mesteparten av de tilgjengelige ressursene gå til bekjempelse av vold mot kvinner, med det resultat at de gruppene som reelt sett er mest voldsuttsatt ikke får ressurser i forhold til det reelle behovet. Det er på en måte et nullsumspill.
Da blir det åpenbart et problem for likestillingen når det skapes et slikt inntrykk.
Så ser jeg du hevder voldtekt utelukkende rammer kvinner. Det regner jeg med var en forsnakkelse?
Påstanden om at det begås 10 000 voldtekter i året er heller ikke troverdig. Vi vet at det anmeldes omtrent 1 100 voldtekter årlig, og at omtrent 100 domfelles for voldtekt. Det vil si at anslaget på 10 000 voldtekter har en feilmargin i forhold til det statistiske grunnlaget på svimlende 10 000 %. En feilmargin ingen seriøs samfunnsforsker vil legge til grunn.
All likestillingskamp er ikke feminisme, og all feminisme er ikke likestilingsfremmende.
På en rekke områder øker de sosiale forskjellene mellom menn og kvinner som direkte og indirekte følge av feminisme, og det er ulikestilling.
Til alt overmål bidrar disse forskjellene til en forverring av mange av utfordringene feminister hevder å jobbe mot, og det ødeleggende for både menn og kvinner i samfunnet.
Det er simpelthen en dårlig strategi, selv hvis vi bare bryr oss om kvinner.
Tar vi forekomsten av vold, og spesifikt vold mot kvinner og voldtekt, vet vi at vold og annen kriminalitet gjennomgående begås av marginaliserte mennesker.
Desto mer integrert, etablert og velfungerende en person er, desto mindre er sannsynligheten for at de vil begå antisosiale handlinger.
Det mest effektive virkemiddelet mot kriminalitet er små sosiale forskjeller. Innen kriminologien er dette kjent stoff.
Til tross for verdens mildeste straffer og den mest humane og minst avkrekkende strafferettspleien, er Norge er et av verdens tryggeste land. Det er på grunn av små sosiale forskjeller. Bare en veldig liten andel av befolkningen faller utenfor, blir marginalisert slik at de får motiver og færre sperrer mot å begå antisosiale handlinger.
Men dette er under endring. Som en påregnelig følge av den mannsdiskriminerende politkkken som er ført de siste 40 årene, ser vi nå en dramatisk økning i menns frafall fra samfunnet. Menn marginaliseres i voldsomt tempo.
Jeg har konkretisert dette i en annen kommentar i denne tråden. Det handler om frafall fra skolen, frafall fra yrkeslivet og barnløshet, for å nevne noe.
Dette innebærer at feministisk politikk fører til en økning av den marginaliserte delen av befolkningen, og det utgør en sikkerhetstrussel, også for kvinner.
Ikke bare har strengere straffer liten almennpreventiv effekt, men slik det praktiseres for voldtekter i Norge, har det en rekke andre negative følger for bekjempelsen av voldtekt som et samfunnsproblem.
Mye som følge av feministisk aktivisme er det i senere år ettertrykkelig signalisert at samfunnet tar voldtekt på største alvor.
Voldtektsbestemmelsene er nylig utvidet til å inkludere en rekke handlinger som tidligere var omfattet av andre, mindre alvorlige straffebestemmelser.
Strafferammen og minstestraffen er økt betraktelig og det er lagt politisk press på domstolene for å øke domfellelsesprosenten, som er svært lav, på rundt 10 %.
Domstolen er imidlertid opptatt av å ivareta rettsikkerheten, og det innebærer at man ikke kan dømme folk til 2 års fengsel eller mer med mindre forholdet er bevist ut over enhver rimelig tvil.
Det vil sjelden la seg gjøre i mange av sakene som idag faller inn under voldtektsbestemmelsen.
Følgelig forblir domfellelsesprosenten lav, med den konsekvens at folk har lav motivasjon for å anmelde.
Mange vil la være å anmelde fordi de vet at sannsynligheten for fellende dom er svært liten, men også fordi de faktisk anser minimum 2 års fengsel som for strengt i forhold til overgrepet de ble utsatt for.
Da medfører den feministisk motiverte straffeskjerpelsen at færre seksuelle overgrep blir møtt med en reaksjon, og da går flere overgripere rundt i samfunnet uten å ha fått en reaksjon som kan medføre at de endrer sin adferd.
Igjen en sikkerhetstrussel mot samfunnets kvinner.
Jeg kunne fortsatt, men jeg tror du skjønner poenget.
Analysen din er enten fraværende eller feilaktig, og baserer seg på mangelfull og feilaktig informasjon om de sosiale forholdene i samfunnet.
Hei Jan. Jeg er helt enig i at mange statistikker også slår dårlig ut for menn, og at det bør gjøre gjøre noe med. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er selvsagt også veldig sammensatt, og kvinner må ta sin del av ansvaret. Samtidig tror jeg at en av forklaringene på kjønnsforskjeller handler om kjønnsstereotype forestillinger om kjønn, og ulike forventninger.
En av disse forestillingene er jo menn skal være forsørger. En slik forestilling gjør endel menn lite attraktive som partnere, fordi de ikke kan forsørge en familie. De samme mekanismene vil ikke ramme kvinner, fordi de ikke har en tilsvarende forventning. For mange feminister er kvinners økonomisk uavhengighet en viktig sak, og at det skal være like selvfølgelig med ambisiøse kvinner som menn. Jeg tror det kan være et skritt i riktig retning også når det gjelder å endre forvetninger til mannsrollen.
Ja, enkelte kvinner kan nedprioritere jobb og noen gjør det. Noen er i yrker hvor det ikke er heltidsstillinger tilgjengelig, eller hvor det et utfordrende å jobbe heltid. Samtidig er det også mange kvinner som “melder seg” til å trappe ned fordi det er nødvendig for å den som tjener mest, altså nesten alltid mannen, skal få tilstrekkelig tid på jobb. Det er jo ingen hemmelighet at kvinner går tapende ut av det på lang sikt, og oftere sitter igjen som minstepensjonister.
Hei igjen Jan. Jeg refererte i hvertfall til vold i nære relasjoner, og det står det mer om her: https://www.regjeringen.no/contentassets/1cea841363e2436b8eb91aa6b3b2d48e/no/pdfs/stm201220130015000dddpdfs.pdf., særlig interessant er “What Causes Violence against
Women” av Lara Fergus.
Også av de som jobber fulltid, tjener kvinner mindre. Det handler i stor grad om et kjønnsdelt arbeidsmarked. At kvinner har mer tid til familie, handler jo også om at endel menn ikke prioriterer familie, feks ved fødselspermisjoner og ved sykdom. Som igjen delvis handler om ulikhet i inntekt.
Jeg er ikke helt sikker på menn vil gjøre byttet du skisserer, og det baserer jeg på at menn jo tross alt selv er med på å ta beslutninger om å jobbe mer enn kvinner, ta mindre del av permisjonen osv.
Og som jeg skrev over; Ja, enkelte kvinner kan nedprioritere jobb og noen gjør det. Noen er i yrker hvor det ikke er heltidsstillinger tilgjengelig, eller hvor det et utfordrende å jobbe heltid. Samtidig er det også mange kvinner som “melder seg” til å trappe ned fordi det er nødvendig for å den som tjener mest, altså nesten alltid mannen, skal få tilstrekkelig tid på jobb. Det er jo ingen hemmelighet at kvinner går tapende ut av det på lang sikt, og oftere sitter igjen som minstepensjonister.
Begge kjønn er representert i statistikker som ikke er bra, og kvinner har det ikke alltid verst. Og jeg er helt enig; det er tøvete å sette grupper opp i mot hverandre. Derfor syntes jeg det er helt fint å rette særskilte tiltak mot menn når det gjelder vold utenfor hjemmet, selvmord osv, og jeg synts det er legitimt å fokusere på kvinner når det gjelder lønn og posisjoner.
Nei, jeg syntes ikke det er mye som tyder å at kvinner generelt har så mange fordeler. Jeg tror det er noen forderler med å være kvinne og noen med å være mann. Det som er synd, er at begge kjønn møtes med forestillinger om hvordan kjønn skal være, og det passer ikke alltid med hvordan personer er. Forøvrig tror jeg du tar feil når det gjelder hva feminister ønsker, og jeg tror de færreste er særlig opptatt av å bli spandert på av dater og bli åpnet døren for.
Jeg refererte til resultater på skolen, og der gjør jenter det bedre enn gutter i gjennomsnitt. Det er et faktum, ikke hint.
Om kvinner er like gode som menn, burde de fått ca halvparten a jobbene. Hvorfor mener du at menn burde få jobben om søkere er like gode?
Jeg har aldri sett noen innlegg om at det ikke finnes biologiske forskjeller. Samtidig tror jeg ikke det er biologiske forskjeller som gjør kvinner bedre egnet til lavtlønnsyrker heller.
Det som ble referert til over var voldtekter og vold i nære relasjoner, og der er kvinner overrepresentert.
Feministbevegelsen ser på ulike områder der kvinner kommer dårligere ut, vold i nære relasjoner er bare ett av dem. Det er helt sikkert også organisasjoner som er opptatt av vold generelt som det er mulig å engajsere seg i.
Til de som øsnket dokumentasjon på vold mot kvinner: http://www.nrk.no/multimedia/her-svikter-norge/#page=2
Til de som ønsket dokumentasjon på vold mot kvinner: http://www.nrk.no/multimedia/her-svikter-norge/#page=2
Tillater meg en kort innpå her.
Du nevner dette med at ulikheter i inntekt mellom kvinnen og mannen i ett forhold med barn fører til at det som regel er hun som tar mest fødselspermisjon og er hjemme med syke barn m.v. og at på sikt er det kvinnen som taper på dette. Det er en faktor i det regnestykket som jeg aldri hører noen fra feministhold ta tak i, nemlig kvinners hypergami. De fleste kvinner søker en mann som er bedre
utdannet, noe eldre og som tjener mer enn seg. når man i utgangspunktet er eldre har man også kommet lenger i karrieren og tjener følgelig mer. Kvinner har vel da selv en del av ansvaret for denne situasjonen? Eller mener du at staten skal kompensere økonomisk for konsekvensene av kvinners partnerpreferanser? Mye ville jo vært gjort om kvinner flest begynte å velge menn med lavere sosioøkonomisk status, samt kanskje også da yngre menn, da ville parene tjene mest på at kvinnen holdt seg mest mulig på jobb. Spørsmålet er om kvinner flest ville ønske det, kan de tvære at mange kvinner faktisk ønsker å jobbe mindre når de faktisk har en mann som tjener bra og er villig til å ta arbeidsbyrden? Jeg har sett etpar svenske studier som peker iden retning, har dessverre ikke lenker til dem.
Men denne artikkelen er veldig interessant fra Bo Rothstein, om nettop dette temaet:
http://www.rothstein.dinstudio.se/files/Det_moderna_patr_Arkiv2.pdf
Runar Døving om hypergami:
http://www.dagbladet.no/2014/10/08/kultur/meninger/hypergami/runar_doving/debatt/35655777/
Det å spesielt fokusere på vold mot kvinner bidrar til å redusere voldsstatistikken. Skjønner ikke hvorfor ikke du Jonas kan få det inn at det å jobbe mot vold av kvinner ikke er det samme som å være for vold rettet mot menn…
Jeg skjønner egentlig ikke helt hva du vil frem til, det virker som at du ønsker å ta en Frp-finte – sette deg selv i offerrollen, slik at du kan ta fokuset bort fra selve temaet – fordi du har ikke noe ønske om å redusere vold rettet mot kvinner.
Selvfølgelig er det ingen som er imot vold mot menn. Det vet du vel. Likestilling handler om å likestille kjønnene, og så lenge det er store skjevheter når det gjelder både lønn og tilgang til makt, så er det viktig å ha fokus på kvinner.
Men jeg er også opptatt av likestilling, og er også opptatt av et mannsfokus – deres rett til å kunne være fedre, derfor er det viktig at de får den samme retten til pappa-perm. Barn trenger fedre like mye som de trenger mødre!
Også synes jeg også det burde vært større fokus på kvotering av menn inn i typiske kvinnedominerte yrker og utdanninger, f.eks. utdanninger innenfor helse osv.
Vel, jeg har sett forskning som tyder på økt omsorgsfølelse og et overveldende flertall av kvinner i omsorgsyrker kan vel også være med på å tyde på det samme.
Evner og skoleprestasjoner er ikke synonymer, men at jenter kan være mer pliktoppfyllende i.f.t skole er jeg enig i. Når jeg gikk på skolen hadde vi jenter som øvde i flere uker før en eksamen/tentamen, og gutter som ikke øvde i det hele tatt. Jentene fikk bedre karakterer, marginalt.
Jeg skjønner veldig godt poenget du så hardt prøver å få fram Vladimir, men det betyr ikke at jeg er enig. Å jobbe spesifikt for en underrepresentert gruppe hva angår voldsofre synes jeg blir direkte feil om man i feminismens navn skal rope ut “Likestilling!”.
Suverent innlegg. Helt enig.
Takk for linken Susanne!
Ta med denne av Murray Strauss som forteller en mer nyansert historie om partnervold:
http://pubpages.unh.edu/~mas2/V71-Straus_Thirty-Years-Denying-Evidence-PV_10.pdf
Jeg synes du bør supplere med å lese denne av Murray Strauss som viser at partnervold er i stor grad gjensidig:
http://pubpages.unh.edu/~mas2/V71-Straus_Thirty-Years-Denying-Evidence-PV_10.pdf
Hei, og takk for svar, Susanne.
Poenget her er vel at ikke bare mange, men de aller fleste statistikker slår dårlig og stadig verre ut for menn og at den til dels svært dramatiske forverringen vi ser har påregnelig sammenheng med feministisk motiverte samfunnsendringer i form av utbredt, grov og altså uberettiget mannsdiskriminering.
Disse endringene har sin opprinnelse i den feilaktige virkelighetsbeskrivelsen vi har sett over flere tiår nå, og fremdeles ser fra feminister som dere.
Derav følger engasjementet dere opplever fra feminismekritikere.
Du argumenterer gjennomgående ut fra en forestilling om at vi må anta at noe er galt så lenge ulike mennesker oppnår ulike resultater. Det er ulogisk.
Selv når kvinner etter alle troverdige målinger kommer klart bedre ut enn menn, forsvarer dere offentlige hindringer for menn i form av særbehandling av kvinner.
Det er ikke like selvfølgelig med ambisiøse kvinner som menn, i betydningen like resultater for menn og kvinner i for eksempel arbeidslivet, og med utgangspunkt i alt vi vet om menn og kvinners ulikheter og samspillet mellom kjønnene, er det virkelig besynderlig at dere har satt dere et slikt mål for samfunnet, og i stor grad har fått gjennomslag for den målsettingen i form av mannsdiskriminerende ordninger som forutsetter at ulike resultater mellom menn og kvinner i arbeidslivet utgjør et samfunnsproblem i seg selv.
Det er ikke rimelig å forvente like resultater fra ulike mennesker, og skal man tvinge frem slik resultatlikhet må man forskjellsbehandle urimelig, diskriminere og begå urett mot folk, og det gjøres da også i Norge som følge av feminisme.
Et typisk norsk liv arter seg slik at kvinner i dag tar lange utdannelser og når en relativt høy alder før de kommer i arbeid og begynner å fokusere på den neste målsettingen, som typisk er partner og barn.
Rundt 90 % av norske kvinner får barn, mens omtrent 74 % av norske menn får barn.
Barnløsheten blant menn er fordoblet i løpet av en knapp generasjon.
Elefanten i rommet er hvem som faktisk ivrer mest for dette med barn og setter av mest tid og personlige ressurser til barna, og hvorfor.
Det er det etter alt å dømme kvinnene som
gjør, noe som også reflekteres barnefordelingssakene, hvor kvinner får
omsorgen i ca. 90 % av sakene.
Kvinner er de som bestemmer om, når, med hvem og hvor mange barn man skal ha, og de kan planlegge og innrette seg etter dette i forbindelse med utdanningsvalg, yrkesvalg og valg av partner.
Siden langt før p-pillen kom på markedet har kvinner hatt juridisk og praktisk anledning til å bestemme om de skal ha barn eller ei, og følgelig også når de skal ha barn og hvem de skal ha barn
med.
Kvinner har altså i stor grad kontroll på dette med pardannelse og familiedannelse, det springer ut fra deres ønske og behov for barn og de må også ta mye av ansvaret for konsekvensene av det behovet. De har den seksuelle utvalgsmakten og
formeringsmakten.
Kvinner velger seg i stadig større grad de best utdannede mennene med best jobb og best lønn når de skal ha barn, altså velger de seg partner etter forsørgerevne, ikke omsorgsevne.
Dette kalles hypergami, og i takt med kvinners egne markante økning i utdanning, inntekt og sosial status, strekker de seg stadig lenger for å finne menn med tilsvarende og helst høyere sosioøkonomisk status.
Der har du en årsak til at menn har større motivasjon for å jobbe mer og tjene mer, diktert av kvinnners utvalgskriterier.
Selv om kvinner selv øker sine forsørgerevner, balanserer de altså ikke dette ved å prioritere omsorgsevner høyere hos partneren.
Kravene til menns forsørgerevne øker heller tilsvarende, og mens kvinnene blir hjulpet opp og frem av en rekke mannsdiskriminerende ordninger, hindrer de samme ordningene menn fra å nå opp på samme nivå, og de faller fra i konkurransen.
Her ser vi en påregnelig sammenheng
med det økte kropps- og utseendefokuset i samfunnet. Konkurransen om de stadig
færre høystatusmennene hardner til.
Nå velger de også bort 26 % av mennene, slik at en langt større andel av den mannlige befolkningen ikke har barn og heller ikke har omsorgsansvar for barn. Det frigjør en del tid til jobb, tror du ikke?
Kvinner tar også initiativ til de fleste samlivsbrudd og sitter som nevnt igjen med omsorgsansvaret for barna i langt de fleste tilfellene. Igjen sitter en god del menn igjen med større anledning til å jobbe mer, som følge av kvinners valg og prioriteringer.
Når de så har funnet seg en partner og får barn, viser tallene også at menn jobber mer, ikke mindre, etter at de har fått barn, mens kvinner typisk reduserer sin arbeidstid og tar større ansvar på
hjemmebane.
Det er som kjent dyrt å ha barn, og fordelingen av arbeidsoppgavene ute og hjemme er en rasjonell avveining av evner og behov.
Når kvinner velger menn etter forsørgerevne
er det naturligvis fordi de ønsker at menn tar forsørgeransvar under samlivet, slik at de kan fokusere på omsorgsoppgaver. Igjen en ekstra motivasjonsfaktor for mannlig yrkesdeltakelse, diktert av kvinner.
Fedres andel av omsorgsansvaret har økt mer enn kvinners andel av forsørgeransvaret, og norske fedres totale arbeidsmengde har altså økt mer enn kvinners.
Alt i alt er det altså svært mye som tyder på at menn har langt større behov, motivasjon og praktisk mulighet for å jobbe mer og tjene mer, og at dette er en rasjonell tilpasning til naturlige egenskaper og behov, ikke minst kvinners utvalgskriterier, deres høyere ønske om barn og bedre omsorgsevner relativt til mennene de velger å få barn med.
Dette med fordelingen av arbeid i og utenfor hjemmet avgjøres etter alt å dømme av ulike frivillige valg og prioriteringer, i stor grad diktert av kvinner, som altså har den seksuelle
utvalgsmakten og bestemmer om, når, med hvem og hvor mange barn de skal ha i tillegg til veldig mye annet.
Dette forklarer blant annet tendensen du nevner
med at kvinner jobber mindre og tjener mindre til tross for at de har like høy og høyere utdannelse enn menn.
De prioriterer bort jobb til fordel for omsorgsoppgaver, og planlegger utdanning, arbeidsliv og partnervalg med dette for øye.
Det forklarer også det meste av skjevfordelingen i arbeidslivet vi ser, det såkalte lønnsgapet, og det skyldes altså kvinners egne valg og prioriteringer, både med hensyn til eget yrkesvalg og deres krav og forventninger til partnerens økonomiske yteevne.
All mannsdiskriminering under utdanning og
arbeidsliv er følgelig uberettiget, og må avvikles.
De sosiale statistikkene viser at denne strategien er svært god for kvinners vedkommende, som altså har langt større sannsynlighet for å lykkes med sine grunnleggende målsettinger i livet enn menn.
Det er altså rasjonelle valg kvinner tar, og langt vanligere at de sitter igjen med familie, eiendom og formue etter avdøde ektemenn enn at de ender som de sosiale taperne du beskriver.
Det er det i all hovedsak menn som gjør, og
i stadig større grad.
Da har jeg altså forklart hvordan mange av ulikhetene vi ser har sin naturlige og rimelige forklaring. Den dramatiske endringen i mange av disse ulikhetene savner imidlertid en slik naturlig forklaring, og må snarere settes i sammenheng med de mange kjønnsdiskriminerende ordningene feminister har iverksatt på nettopp disse områdene de siste 40 årene.
Det påligger imidlertid ikke meg å bevise at folk handler rasjonelt og frivillig etter egeninteresse. Det må forutsettes inntil det motsatte er bevist.
Det er ikke jeg som forsvarer og ivrer etter kjønnsdiskriminerende ordninger som griper inn i disse viktige, personlige beslutningene som om de ikke var frivillige, og dermed et samfunnsproblem, og det er heller ikke jeg som må bevise at de ordningene er berettiget.
Feministene har bevisbyrden.
Det har feminister overhode ikke evnet å bevise selv etter 40 år med utbredt mannsdiskriminering som altså har fått store negative konsekvenser.
Dette er tvert imot direkte tilbakevist, og vi krever følgelig forskjellsbehandlingen avviklet.
Hei igjen, Susanne.
Nei, det gjorde du ikke. Du hevdet at kvinner ble utsatt for vold i større grad en menn, og det stemmer da altså ikke.
Så tar jeg for gitt at du ikke anser det urimelig at folk som jobber med ulike ting også tjener ulikt. Likelønnskommisjonen konkluderte i 2008 med at lønnsforskjellene mellom menn og kvinner forsvinner når man isolerer årsaken kjønn, altså har lønnsforskjellene rasjonelle årsaker, som handler om at man jobber med ulike ting, jobber ulik tid osv. De henviser også til likestillingsparadokset og menn og kvinners ulike livsløpshypoteser, som i kort innebærer at kvinner frivillig velger bort høy inntekt til fordel for mer fritid, og at de gjør det fordi de kan og kommer godt ut av det.
Dette har jeg skrevet om over, og jeg henviser til det.
Det handler om folks frivillige avveininger og prioriteringer i privatlivet, og det er ikke et offentlig anliggende. Enhver rasjonell analyse av årsakene viser at det i stor grad dikteres av kvinners ønsker og behov. Kvinners ønske om barn, kvinners ønske om tid til barna og seg selv, kvinners valg av partner og kvinners strategiske valg for å oppnå disse rasjonelle målsettingene.
Det kan på ingen måte fremstilles som bevis for kvinneundertrykkelse, slik du gjør, og på ingen måte berettige de mannsdiskriminerende ordningene vi kritiserer.
En mann som jobber på en kvinnedominert arbeidsplass i et typisk underbetalt offentlig yrke vil i tillegg kjønnsdiskrimineres i forbindelse med lønnsforhandlinger og tjene mindre enn ellers identiske kvinner som følge av disse ordningene jeg har referert til i et annet tilsvar her inne (HTA 2010 pkt 1.1.4 og 2.3.3).
Der har vi altså usaklig kjønnsdismriminering av menn i offentlig sektor, og hvis dere ønsker å utjevne lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, hjelper det antakelig lite å jage menn ut av offentlig sektor ved å kjlønnsdiskriminere dem usaklig.
Mang en viktig og nødvendig diskusjon, som utjevning av urimelige lønnsforskjeller mellom privat og offentlig sektor, avspores fullstendig av deres usaklige og ensidige kjønnsfokus, og mang en potensiell alliert vender seg heller i mot dere som følge av den sviktende logikken og konsekvensene av politikken dere støtter opp under.
Det som konkret ble sagt av TThus er at samtlige voldtekter begås mot kvinner, som jo er hårreisende galt, og dernest at de fleste drap begås mellom husets fire vegger og som regel rammer konene, som også er feil.
Med mindre man mener kvinner er mer verdt enn menn, kan man ikke konkludere med at vold mot kvinnner er et større samfunnsproblem enn vold mot menn, når menn usettes for klart mest vold og soleklart mest alvorlig vold.
Når man så setter igang og jobber med et slikt ensidig kjønnsfokus, dertil for det kjønnet som utsettes for klart minst kriminalitet, og man får gjennomslag i samfunnet slik feminister har fått, resulterer det i en skjevfordeling av oppmerksomhet, ressurser og vern som i praksis er kjønnsdiskriminerende mot menn.
Derfor er slik feministisk engasjement et samfunnsproblem som bør møtes med berettiget kritikk.
Har vært innom ok sett etter tilsvar her iblant,på dine fyldige innlegg, tenkte at denne gangen bretter feministene opp ermene og gyver løs på punkt for punkt. Men nei gitt, stillhet er de glade i. Siden det er ett så tydelig mønster over tid i debatt i flere fora trekker jeg konklusjonen at de enten ikke er istand til å svare, eller ikke ønsker da det vil vise hvor lite solid grunnmur de har i feministteoriene sine.
Jeg er opptatt av likestilling og kommer alltid til å være det, men det bekymrer meg at feminister til en hver tid tolker en hver kritikk for å være kvinnefientlig, og fremstiller feminisme som hevet over enhver kritikk. Det skremmer meg fordi det vitner om en totalitær tankegang. Selvsagt finnes det legitim kritikk av feminisme, og å trekke frem idiotiske stråmenn for å delegitimere all kritikk er på nivå med feministhatere som bruker de få feministene som mener at all penetrering er voldtekt til å delegitimere hele det feministiske prosjektet. I USA og Storbritannia har feminister fått igjennom klare begrensninger på ytringsfriheten ved utallige campus for eksempel, noe som både er skremmende og ekstremt kritikkverdig. Det betyr på ingen måte at jeg hater feminister.
I så fall tøver du og andre feminister over en lav sko. Dere bedriver gjennomgående en kjønnspolariserende debatt, eksemplifisert av ditt hittil siste innlegg: https://maddam.no/2015/03/nar-han-tar-feil-og-du-betaler-prisen/. Et annet ferskt eksempel fra herværende feministblogg: https://maddam.no/2015/03/mannseksperimentet-har-spilt-fallitt/ .Dere, altså feminister, har gjennom denne vedvarende 40-årige svertekamanjen mot menn, egenhendig frembrakt politiske reformer som under en hvilken som helst annen omstendighet umiddelbart ville blitt karakterisert som apartheid, hvor folk gis ulikt vern, ulike rettigheter, plikter og muligheter som følge av kjønnsidentitet. Det grelleste er selvsagt direkte diskriminering, som jeg har vist til, og du har null troverdighet når du hevder å være mot kjønnsbestemte lønnsforskjeller og kjønnsbestemte posisjoner i samfunnet, samtidig som du støtter tiltak som aktivt diskriminerer menn i netopp slike sammenhenger. Hvis dere var reelle diskrimineringsmotstandere ville første punkt på programmet selvsagt være å få avviklet og bannlyst all slik offentlig diskriminering. Men dere stiller dere bak praksisen, ignorerer de negative konsekvensene og presser stadig på for mer. Dernest er det åpenbart slik at fordelingen av knappe ressurser blir skjev når man ensidig fokuserer på en gruppes utfordringer fremfor å se på utfordringen for befolkningen som helhet. For eksempel vold og urimelige lønnsforskjeller mellom yrkesgrupper i offentlig og privat sektor. Reell humanisme er løsningen, dere feministers ensidige fokus på kvinner er en stor del av problemet.