70 år etter frigjøringen av Auschwitz og Holocaust blir en ung jødisk mann drept utenfor synagogen i København, like etter terrorangrepet på et debattmøte hvor et annet menneske mistet livet. Dette skjedde bare noen uker etter terrorangrepene i Paris, hvor også en jødisk matbutikk ble angrepet. Antisemittismen er ikke død, hverken i Paris, København eller i Norge.

Mens 3,5 % av elevene i Oslos ungdomsskoler opplever negative hendelser på grunn av sin religiøse bakgrunn, er andelen blant jødiske barn hele 33 %. 70 år etter Holocaust må vi fortsatt kjempe kampen mot antisemittisme og rasisme. Skal vi vinne, må vi bli bedre tenkere og ikke akseptere ekstremistenes verdensbilde der det er muslimer mot jøder eller Islam mot Vesten.

Vi må heller ikke gå i fella og tro at vår sikkerhet er avhengig av mer overvåkning av alle, at innvandring skaper utrygghet eller at vi kun får god nok beskyttelse med væpnet politi.Vi må ikke la terroristene skremme oss til å slutte å tenke, debattere eller glemme at det er oss, jøder, muslimer, kristne, ikke-kristne og alle andre, mot terroristene.

I forbindelse med markeringen av frigjøringen av Auschwitz tenkte jeg mest på Marte Michelets bok om det norske holocaust. Om Norges, vårt, ansvar for folkemordet. Om hvordan Norge stod å så på at 532 norske jøder ble sendt til Auschwitz med DS Donau 26.november 1942. Bare ni overlevde. Med dagens kunnskap om grusomhetene i konsentrasjonsleirene er det vanskelig å forstå at mennesker kan være så onde. Michlets peker på at en del av forklaringen var den sterk antisemittisme i Norge.

Vi må ikke la terroristene skremme oss til å slutte å tenke, debattere eller glemme at det er oss, jøder, muslimer, kristne, ikke-kristne og alle andre, mot terroristene.

Norske jøder i 1942 var en innvandringsgruppe som hadde flyktet fra forfølgelse i Russland/Sovjetunionen, til Norge med et håp om en ny start og et bedre liv. Jødene kom hit fattige og bosatte seg der boligprisene var lave, mange på Grünerløkka. Mange etablerte handelsvirksomhet. Det er ikke vanskelig å se parallellene til dagens innvandring til Norge. Mange kommer til Norge fra forfølgelse i hjemlandene sine, i håp om et nytt liv og et bedre liv. Og mange bosetter seg der boligprisene er lave. Og mange innvandrere etablerer også i dag handelsvirksomhet.

Jødene kom hit fattige og bosatte seg der boligprisene var lave, mange på Grünerløkka. Mange etablerte handelsvirksomhet. Det er ikke vanskelig å se parallellene til dagens innvandring til Norge.

En annen likhet er rasismen. Jødene opplevde diskriminering, mobbing og utestengelse. Antisemittismen var i høyeste grad tilstede i Norge i 1942, og er dessverre fremdeles tilstede i dag. Terrorangrepene i København og Paris er de mest tragiske eksemplene på det. I dag opplever også innvandrerbefolkningen i Norge diskriminering. For under en måned siden ble TV2-repporter Kadafi Zaman kalt ”muslim-jævel” på direkten. Romfolket får gjennomgå hardt i den offentlig debatten. Og i Sverige går muslimer skift rundt moskeene sine for at de ikke også deres moske skal settes fyr på, sånn som har skjedd med så mange andre.

Terrorangrepene i København og Paris har først og fremst tatt menneskeliv og etterlatt ektefeller, barn, barnebarn, venner, kolleger og samfunn uten mennesker de er glad i. Samtidig truer også terroren grunnleggende verdier i samfunnet vårt, som åpenhet, frihet, sikkerhet, tillit og demokrati.

Vi er vitne til at noen skriker etter mer overvåkning, i en tid der overvåkingssamfunnet truer den grunnleggende rettsfriheten vår. Vi er vitne til politikere som svarer terrorangrepene med innvandringsstopp, i en tid der flere og flere flyktninger trenger beskyttelse. Og vi er vinte til hvordan ekstremister på begge sider vil ha oss til å tro at det er jøder mot muslimer i en tid der både jøder og muslimer opplever diskriminering, angrep og attentat på deres synagoger og moskeer.

” While ideology certainly does play a role, this is also very much a matter of “inability to think”. So the task, good people, is really to educate ourselves (!) and others to become better at *thinking*,” skriver Hannah Arendt i ”Eichmann in Jerusalem”

I en slik tid er vi nødt til å bli bedre tenkere. I «Eichmann in Jerusalem» skriver Hannah Arendt om hvordan Adolf Eichmann var i stand til å transportere millioner av jøder i gasskamrene fordi han hadde sluttet å tenke. Også i dag kan antisemittismen og rasismen gro dersom folk slutter å tenke.

Muslimske ungdommer som lørdag skal slå fredsring rundt synagogen er gode tenkere. De nekter å akseptere ekstremistenes verdensbilde om at det er muslimer mot jøder. Men står heller sammen mot ekstremistene, hatet og volden. Terroren kan også skremme oss til å slutte å tenke og tro at vi må ofre verdier som åpenhet, rettsikkerhet, et politi som ikke er bevæpnet eller et raust samfunn som tar i mot de som trenger beskyttelse. Disse verdiene forsvares også med at vi blir bedre tenkere.

Bilder er fra Mattei Turilli og Nyhetsoppslag i Oslo by