La sykepleierne jobbe heltid

Deltidsarbeid er ulønnsomt, både samfunnsmessig og for den enkelte. Nå øker andelen sykepleiere som ønsker å jobbe heltid, men arbeidsgiverne følger bare i varierende grad opp.

I 2011 sa Spekter-leder Anne Kari Bratten: ”hverken sykepleiere eller andre kan i framtiden bruke tiden de kunne stilt til rådighet for arbeidslivet på å sitte på cafe eller gå på Sats”. Det ble bråk. Sykepleiere følte seg tråkket på, og avisene var fulle av motinnlegg. I januar 2013 fulgte Elisabeth Skarsbø Moen opp i VG med sin artikkel ”Stå opp, kvinnfolk”, og jeg var en av de som ble forbanna. I kommentaren skrev hun blant annet at undersøkelser viser at sykepleiere satser på å bli godt gift mens de selv kan nøye seg med å jobbe ”litt”. Skarsbø nevnte også sin mannlige journalistkollega, som før stengetid ved Oslos utesteder ”bare skulle inn og hente seg en sykepleier” når han skulle hjem fra byen.

Så jeg sendte Skarsbø Moen en epost, der jeg blant annet skrev at jeg fant det umåtelig provoserende at hun, som kommentator i en av landets mest leste aviser, kunne stigmatisere en yrkesgruppe i så stor grad som hun her gjorde. Jeg skrev videre at jeg overhodet ikke identifiserte meg med det hun skrev. Problemet mitt var heller tvert imot at jeg hadde blitt avspist med deltidsstillinger i mange år før det endelig ble ”min tur” til heltid. Dette gjaldt ikke bare meg. Mange av mine kolleger stod også i kø.

Sykepleiere

Heltid bør være normen

Det er en kjensgjerning at mange sykepleiere har hatt ønske om å jobbe deltid. Det er ulike grunner til det. Mange gjør det av hensyn til familie for å få kabalen til å gå opp. Det er legitime grunner, som jeg har forståelse for er nødvendig i perioder av livet. Det største ansvaret for hus- og omsorgsoppgaver i hjemmet tas normalt av kvinner, og når de får barn er det ofte kvinnene som er mest hjemme. Dette har også med økonomi å gjøre. Menn tjener gjerne bedre, og mannsdominerte yrker er jevnt over bedre betalt enn kvinnedominerte yrker. Derfor angår dette i aller høyeste grad sykepleierne.

Selvsagt finnes det noen som kun jobber for egne lommepenger, slik Bratten og Skarsbø Moen antyder. Jeg kaller dem ”veskedamer”. De er ofte gift med en mann som tjener veldig godt, og har ikke så store ambisjoner på egne vegne yrkesmessig. Dyre vesker betales av ekstravakter og glansede magasiner illustrerer interesseområdet. Dette er problematisk, men gjelder heldigvis svært få.

Selv om noen har gode grunner til deltidsarbeid i perioder, burde regelen likevel være at så mange som mulig jobber heltid. Med den varslede sykepleiermangelen burde sykepleiere også i solidaritet ta på seg heltidsstillinger. Samfunnet trenger oss rett og slett! Det er dessuten ikke bare forskningsmessig belegg for at det nødvendigvis er bra for barna at mor jobber deltid, en undersøkelse viser det motsatte.

For de deltidsarbeidende vil det også slå uheldig ut med tanke på pensjon. Mange kvinner vil dermed ende opp som minstepensjonister, eller de blir tvunget til å jobbe heltid på slutten av yrkeskarrieren. Det er kanskje nettopp da man kunne tenke seg å trappe ned. Det blir tungt å jobbe fulltid i et fysisk krevende yrke i høy alder.

Det er også viktige faglige grunner til at det er bedre med heltidsarbeid. Uten kontinuitet som heltidsarbeid gir, får man ikke samme mulighet til å følge opp pasienter over tid, og pasientene opplever å måtte forholde seg til veldig mange ulike sykepleiere i løpet av en uke.

Et argument for å jobbe deltid, har vært at det er slitsomt å jobbe turnus, og at man derfor trenger tid til å ta seg inn igjen. Heltidsjobbing sliter oss ut, har det vært sagt. Men forskning viser nå at deltidsarbeid kan være like belastende som heltidsarbeid når det er snakk om turnusarbeid. Årsaken til dette er blant annet at de som jobber deltid, også tar ekstravakter. Dermed får de en mer uforutsigbar arbeidshverdag enn andre, og gjerne med tyngre turnus. Innleie av ekstravakter skjer hyppigst på kveld, natt og helg. Derfor opplever også deltidsarbeidende sykepleiere at arbeidet i stor grad kommer i konflikt med familieliv og sosialt liv for øvrig.

Det er også velkjent at grunnbemanningen mange steder er for lav. En Fafo-rapport viser at det er en sammenheng mellom tidspress, lav bemanning og kvalitet. God sykepleie krever tid. Opplevelsen av utilstrekkelighet er dessuten en årsak til stress og senker terskelen for å bli utslitt. Mange oppgir dette som årsak til at de ikke orker å jobbe heltid.

Vaktrom

Ikke nok heltidsstillinger

Nå viser undersøkelser at trenden er i ferd med å endre seg. Unge sykepleiere og sykepleiere under utdanning ønsker i større grad å jobbe heltid. Problemet er at det ikke finnes nok heltidsstillinger. Det er lov å håpe at det vil skje en forandring etter at det fra 1.1.2015 er gjort en lovendring som gir anledning til å søke om utvidet stilling tilsvarende den stillingsprosent man faktisk jobber.

Det er bred enighet om at det bør være økt adgang til heltidsstillinger og at heltid må være normen. Likevel henger mange arbeidsgivere etter. Arbeidsgivere lyser ut deltidsstillinger, og dropper heltidsstillinger. Det er stikk i strid med alle politiske signaler. Et kjapt søk på utlyste sykepleierstillinger i mitt hjemfylke Sør-Trøndelag, viser at rundt halvparten av stillingene er deltidsstillinger som varierer fra 28 til 80 %. Finnes det utlyste stillinger for sivilingeniører, politi eller økonomer i 28 %, for eksempel?

Bruk penger på egne ansatte

En Fafo-rapport fra 2013 kalt ”Heltid-deltid” viser at alle ordninger som skiller seg ut fra tradisjonell turnus med jobbing hver tredje helg, kan gi økte stillingsprosenter eller heltid. Sykepleiernes ønske om ikke å jobbe oftere enn hver tredje helg kan etter mitt syn også ivaretas. Ut fra egen erfaring kan man klare å lage turnus med arbeid hver tredje til fjerde helg og likevel ha en stor andel heltidsansatte. Men det er naturligvis vanskelig å få det til så lenge grunnbemanningen i helsevesenet mange steder er så lav.

Det koster penger å leie inn heltidsansatte til ekstravakter. Da har man krav på overtidsbetalt fordi man jobber utover 100%. Det er selvsagt billigere å ha en viss andel ansatte i deltid fordi de er billigere å leie inn på ekstravakter når behov melder seg. Flere steder har man gjort forsøk der vikarmidler har blitt omdisponert til ordinære lønnsmidler. Grunnbemanningen har blitt økt og flere har fått utvidet sine stillinger. Dette har ført til lavere sykefravær og større andel heltidsansatte, i tillegg til at de ansatte har fått mer tid til pasientene og dermed økt kvaliteten på pleien.

For å oppsummere er derfor mitt budskap til arbeidsgivere i helsesektoren:

  • Omdisponer lønnsmidler fra vikarinnleie og bruk dem på egne ansatte. Dere får 1,5-2 sykepleiere til prisen for en vikarbyråsykepleier.
  • Slå sammen deltidsstillinger og lag heltidsstillinger, ikke omvendt.
  • Øk grunnbemanningen. Vi må ha tid til å gjøre jobben vår skikkelig. Da vil antakelig sykefraværet gå ned også, og dermed utgiftene til vikarer ved sykdomsfravær.

Det er heldigvis ikke ”veskedamene” som skal legge premissene for arbeidslivet. Fokus på fagutvikling, utdanning og kunnskap er normen. Sykepleie er et komplekst fag. Det er krevende å skulle ivareta et menneskes grunnleggende behov eller stå ved noens side i de kanskje mest kritiske øyeblikkene i deres liv samtidig som man skal gjøre livsviktige vurderinger og håndtere avansert medisinsk teknisk utstyr. Men vi synes det er givende, og vi liker det. Det er heller den andelen av de rundt 90 000 yrkesaktive sykepleierne man burde ha fokus på. Vi er nemlig sabla stolte av jobben vår, og det burde være i alles interesse at vi blir værende.

Katastrofeovelse

Bilder:

katastrofeoevelse_tromsoe_230312_web-61 | Universitetssykehuset Nord-NorgeCC BY-ND 2.0 |

forbedringstavle_dialyse_tromso_web-2 |Universitetssykehuset Nord-NorgeCC BY-ND 2.0 |

vaktrom_kirurgen_harstad_270111-web |Universitetssykehuset Nord-NorgeCC BY-ND 2.0

Om forfatteren

Gro

Gro

Jeg er kreftsykepleier, intensivsykepleier og engasjert fagorganisasjonsmedlem. Som representant for et tradisjonelt kvinneyrke med dyktige kolleger av begge kjønn, er jeg opptatt av fag, arbeidslivspolitikk og likestilling, og gjerne gjøre kål på noen fordommer. Jeg liker byen, kaffe og papiraviser, og å dingle med beina fra et høyt fjell.

Visit Website

8 Comments

  1. Eirik Sandaas 15/01/2015

    To ting som slo meg når jeg leste kronikken din.

    Det ene er at jeg mistenker at visse turnusyrker får en overvekt av prosentstillinger for å sikre en nødvendig fleksibilitet i forhold til lover og regler. Kartet stemmer ikke med terrenget og resultatet er at man “tilpasser seg” ved å ansette 5 på 20% stilling, i stedet for 1 i 100%. Her burde nok interesseorganisasjoner og arbeidsgiversiden sette seg ned og forhandle frem en bedre løsning. (Siden det neppe er særlig lønnsomt i det lange løp, 5 på 20% må nødvendigvis medføre mer administrasjon enn 1 i 100%)

    For det andre minnes jeg en venninne som jobbet som sykepleier en periode, (hun har senere etterutdannet seg til lærer i helse og sosialfag), som mente at omsorgsyrker tiltrekker seg flere individ som i større grad priroriterer familie foran karriere, og nettopp derfor lar seg avspise med dårligere løsninger på jobb. Ikke bare fordi de har mindre incentiv for å ta arbeidsmarkedskamper, men også fordi de som du antyder gjerne jobber deltid for å få mer tid til barn og hjem.

  2. Gro Author

    Hei Eirik

    Arbeidsgivere argumenterer gjerne med at de ikke får helgene til å gå opp dersom de ikke har flere deltidsansatte. Dette kan etter mitt syn løses ved å øke grunnbemanningen. Når bemanningen er marginal sier det seg selv at det blir vanskelig. Når det kommer til lønnsomhet er det også et poeng (for arbeidsgivere) at heltidsansatte er dyrere å leie inn på ekstravakter siden de da har krav på 100 % overtidsbetaling. Det har ikke nødvendigvis deltidsansatte, så lenge de jobber mindre enn 35,5 timers uke.

    Når det gjelder hva slags mennesketyper som tiltrekkes omsorgsyrker har nok du og din venninne nok litt rett. Jeg er litt usikker på om det er muligheten for deltidsarbeid i utgangspunktet som gjør at sykepleieryrket tiltrekker seg mange som ønsker å prioritere familie foran karriere. En mulighet er også at noen av de som velger tradisjonelle omsorgsyrker er av en personlighetstype som vil vektlegge denslags når de kommer i en situasjon der de stifter familie. Utfordringen er å få disse på banen og få opp det faglige engasjementet, og oppmuntre til å gå over i heltidsstilling når barna blir litt større. Jeg mener det burde være regelen å ansette folk i 100 % stilling, med mulighet for å søke reduksjon eller tidsbegreset permisjon i forbindelse med omsorgssituasjon i hjemmet. Det vil være med på å sikre at folk primært jobber fulltid, tror jeg, i stedet for å ansette i deltidsstillinger i utgangspunktet.

    I tillegg tror jeg det er viktig at arbeidsgivere tilrettelegger med turnuser som er mulige å kombinere med familieliv og små barn. Mange har turnus med medbestemmelse, der de ansatte har innflytelse på turnus, og dette har i undersøkelser vist seg å være motiverende.

  3. Gro Author
    Gro Lillebø 16/01/2015

    Hei Eirik

    Arbeidsgivere argumenterer gjerne med at de ikke får helgene til å gå opp dersom de ikke har flere deltidsansatte. Dette kan etter mitt syn løses ved å øke grunnbemanningen. Når bemanningen er marginal sier det seg selv at det blir vanskelig. Når det kommer til lønnsomhet er det også et poeng (for arbeidsgivere) at heltidsansatte er dyrere å leie inn på ekstravakter siden de da har krav på 100 % overtidsbetaling. Det har ikke nødvendigvis deltidsansatte, så lenge de jobber mindre enn 35,5 timers uke.

    Når det gjelder hva slags mennesketyper som tiltrekkes omsorgsyrker har nok du og din venninne nok litt rett. Jeg er litt usikker på om det er muligheten for deltidsarbeid i utgangspunktet som gjør at sykepleieryrket tiltrekker seg mange som ønsker å prioritere familie foran karriere. En mulighet er også at noen av de som velger tradisjonelle omsorgsyrker er av en personlighetstype som vil vektlegge denslags når de kommer i en situasjon der de stifter familie. Utfordringen er å få disse på banen og få opp det faglige engasjementet, og oppmuntre til å gå over i heltidsstilling når barna blir litt større. Jeg mener det burde være regelen å ansette folk i 100 % stilling, med mulighet for å søke reduksjon eller tidsbegreset permisjon i forbindelse med omsorgssituasjon i hjemmet. Det vil være med på å sikre at folk primært jobber fulltid, tror jeg, i stedet for å ansette i deltidsstillinger i utgangspunktet.

    I tillegg tror jeg det er viktig at arbeidsgivere tilrettelegger med turnuser som er mulige å kombinere med familieliv og små barn. Mange har turnus med medbestemmelse, der de ansatte har innflytelse på turnus, og dette har i undersøkelser vist seg å være motiverende.

  4. Eirik Sandaas 16/01/2015

    I første avsnitt eksemplifiserer du noen av de utfordringene jeg nevnte. For det første er det ikke bare å knipse i fingrene for å øke grunnbemanningen. For det første må pengene til å lønne disse kommer fra et sted, og i tillegg må man finne kompetent arbeidskraft. Det siste løses ved oppskalering av prosenter på deltidsansatte, men pengene er det verre med.

    Når det gjelder overtid, så er det kanskje noe som ikke stemmer om en 100% arbeidstager er mye dyrere i drift enn en på deltid? (Ser da bort i fra tillegg for nattarbeid, helgearbeid osv.) Så lenge det er frivillige vakter og ikke pålagt overtid så klart. Uansett, poenget mitt er at også arbeidstagere må vise en viss forståelse for at det kreves en fleksibilitet, så man må eventuelt både gi og ta om man skal få flere 100% stillinger.

  5. Gro Author
    Gro Lillebø 16/01/2015

    Man kan få frigjort en del midler til å øke grunnbemanning om man tar fra vikarmidler, slik det er gjort ved de to sykehjemmene jeg linker til i teksten. Dessuten tror jeg at om grunnbemanningen ble økt ville det kanskje vises på utgiftene til sykevikarer? Det er i alle fall erfaringen hos dem. Jeg vet at mange sykepleiere løper beina av seg på jobb og går hjem uten å få gjort alt de burde gjøre. Når dette skyldes lav bemanning og det fører til slitenhet og sykefravær blant personalet, kan kanskje noe av sykefraværet unngås på denne måten.

    Grunnen til at en heltidsansatt er dyrere enn en på deltid når det gjelder ekstravakter er jo nettopp fordi det blir overtid – altså mer enn 35,5 timers uke i gjennomsnitt. Alternativet er å gi kompenserende fri, og det er det også noen som velger. Du skriver at arbeidstakere må ha forståelse for at det må finnes en viss fleksibilitet, mener du da når det gjelder å jobbe til andre tider enn det som i utgangspunktet er satt opp? Det har i så fall de fleste forståelse for. Det kan forekomme nokså mange endringer i manges turnus i løpet av en måned, spesielt på travle sykehusavdelinger hvor akuttsituasjoner krever at bemanningen økes på kort varsel. Sykepleiere er stort sett veldig fleksible her og mange strekker seg langt for å hjelpe arbeidsgiver og kolleger i slike situasjoner.
    Dette kompenseres med lønn og det mener jeg er helt riktig. Også de som jobber turnus har krav på en viss forutsigbarhet i arbeidstiden sin. Det er mulig å endre turnus uten at det genererer overtidsbetaling, men da må arbeidstaker ha en måneds varsel. Et visst vern mot uforutsigbarhet bør finnes.

  6. CrvenaZvezda 17/01/2015

    To ting:

    Ingen hindrer kvinner i å velge andre yrker enn sykepleien.

    Offshoreturnus i helsevesenet burde løse mange av nevnte problemstillinger.

  7. Gro Author
    Gro Lillebø 17/01/2015

    Selvsagt er det ingen som hindrer kvinner, eller menn, for den saks skyld, i å velge andre yrker. Det er også et faktum at vi etter 2020 kommer til å merke det økte behovet for helsepersonell. Det betyr at mer enn 90 000 (som er antallet sykepleiere i jobb i dag) mennesker må være i, eller utdanne seg til, sykepleieryrket. Da må det være attraktivt for rekruttering. Heltidskultur og forutsigbare arbeidsforhold tror jeg er nøkkelord da.

    Når det gjelder offshoreturnus: sikter du da til 12-timersvakter? Det er i alle fall i bruk noen steder. Noen steder fungerer det og ansatte er tilsynelatende fornøyde. Andre steder vll 12-timersvakter være utfordrende med tanke på pasientsikkerhet, årvåkenhet og dermed forsvarlighet, jf §4 i Helsepersonelloven som pålegger helsepersonell å sørge for faglig forsvarlighet i jobben man gjør. Ikke alle steder er 12-timersvakter ideelt, kanskje særlig der man må være 100 % skjerpet og ikke har mulighet til å hvile utover 30 minutter pause.

  8. CrvenaZvezda 18/01/2015

    For meg som står utenfor og bare lytter til partene så virker det på meg som om fagforeningene blånekter så hardt og ofte de kan å få lagt om turnusordningen.

    Jeg ser det du skriver her og er åpen for at det ikke kan være one size løsning her. Men jeg tror at det ville vært smart av fagforeningene å tegne opp mer hensiktsmessige turnusordninger som dekker de forskjellige faglige behovene. Dessverre så virker det på meg som om fagforeningen stort sett er bemannet med slike veskedamer…

    I opptegningen av nye turnusordninger ville jeg begynt med to faktorer. Aleneforeldre og faglige behov. Noe sier meg at sykepleieryrket kunne ha vunnet mye ved å legge bede til rette for aleneforeldre sin livssituasjon.