30/01/2015 av

Kjønnet dyrehold

Det er omtrent ingen områder, med mulig unntak av lekebutikker, hvor kjønnsdelingen er sterkere enn på kjæledyrområdet.

Hester er et klart jenteområde. Dette understrekes av Wendybladet ”for alle jenter som liker hest og riding” og ponniklubben. Med overskrifter som ”bli hesten forelsket”, og ”jeg elsker hester” illustrert med smilende småjenter som klemmer hester så er ikke dette en arena som åpner for gutter. I stallen er ikke dette særlig annerledes, mange jenter og få om noen gutter.

På hundesiden er det om noen flere, men heller ikke særlig mange menn. På internett er det klart kvinnedominert, om enn ikke med like mye ”småjente” preg som det er på hestesiden. Hundesonen.no er et brukerforum som har desidert sett flest kvinner. Dette er på tross av at det på eiersiden nok ikke er flere kvinner enn menn.  I hundesportkonkurranser er det flest kvinner som deltar, med unntak av jaktkonkurranser og generelt fuglehundsmiljøet som er mannsdominert.

De øvrige kjæledyrene har også et klart feminint preg i omtalen. Hvem har hørt om den gamle mannen med 40 katter?

jeg med elefant

Det er et enormt engasjement for dyr generelt i befolkningen.  Sosiale medier tar helt av når dyr blir utsatt for mishandling, og innføringen av dyrepoliti virker som en sjeldent riktig handling av regjeringen. Man skulle jo tro at dette ikke kun var knyttet til den feminine delen av befolkningen.

Generelt sett har menn et tilsynelatende mer funksjonelt, og dominerende, forhold til dyr. Det er brukt til jakt, det er jakt på dyr og det er som bonder med produksjonsdyr. Menn vedder på hester, og de dresserer skarpe hunder som politifolkene på Hundepatruljen. Det er ikke mye rom for “dilling” eller for å ha en turhest stående på stall et sted.

På kvinnesiden er det derimot tilsynelatende et mer hobbyforhold til dyr, de har de som kjæledyr, kvinner er mer opptatt av å elske dyrene, og konkurrerer med de. De har søkshunder, men er ikke så opptatt av å ha skarpe hunder.

Denne teorien ble bekreftet en dag på toget mellom Oslo og Dombås. Jeg satt i ro med hunden foran føttene mine (på hundeplass må vite) da en som har vært på langtur med ski, stor sekk, pulk og gordon setter kom inn. Han kommanderte raskt hunden på plass foran sitt sete og bandt han ovenfor midtgangen for meg.

Første spørsmål var “hva bruker du hunden til” (har en stor dalmatinerhanne)? Litt perpleks svarte jeg at han brukes vel til snørekjøring, kløv og noe lydighet, vel vitende om at hans hovedformål er å holde meg med selskap og være sofahund. Deretter fikk jeg en leksjon i at jeg nå kunne forvente et opprør (han er over 2 år), og at jeg ikke måtte være fremmed for å legge meg på han om han ikke adlyder kommandoer.

Er dette reelt? Er menns forhold til dyr slik at de ikke kan ha et dyr for kosens og samholdets skyld? Jeg tror det, men at dette ikke gjenspeiles i hvordan samfunnet forventer at menn skal forholde seg til omsorgsoppgaver.

På samme måte som det nå er blitt mer akseptert og normalt at menn også tar klart omsorg for barn, er det vel på tide å i større grad anse det som normalt at menn også har et forhold til dyr, bare fordi det er koselig. Så kan vi andre kanskje roe ned på “hest er best” kortene og hjertene.

 

 

Innlegget er illustrert med et bilde av meg selv som klapper en babyelefant 

 

Om forfatteren

Ingrid

Ingrid

Jeg er en 30 år gammel jurist med mann, barn og hund. På mange måter veldig konvensjonell, på andre måter ikke. Er politisk rådgiver for SV på Stortinget og ellers interessert i friluftsliv og hundetrening.

Visit Website

3 Comments

  1. CrvenaZvezda 31/01/2015

    First world problems…

    Uansett, velkommen til et bittelite innblikk i hvorfor menn blir ledere og forskere, mens kvinner blir sykepleiere (grovt skissert). Det handler om at menn og kvinner har medfødte forskjeller som utfyller hverandre.

    Menn har alltid hatt omsorg for barn. Der mødrene er mest opptatt av at ungene skal ha varme klær, rene klær og være snille og sånn, så har vi menn stått for det å få ungene til å bli uavhengige individer med egne meninger og mål.

    Det er en grunn til at kvinner velger katt og små bikkjer, mens menn velger kraftbiukkjer som selskap. Kvinner vil ha kos, menn vil ha noe som fungerer på jakta og til vakthold. Igjen, urinstinkter vi er født med.

    Han mannen på toget, han bryr seg om hunden, men han ser hva hunden kan bidra med praktisk, der forfatteren, slik jeg tolker teksten, kun er på jakt etter noe sosialt.

  2. Jonas 05/02/2015

    Jeg fatter ikke – HVORFOR er det et problem for deg at menn ikke leser “Hestebladet Wendy” men heller ønsker en hund de kan ha med ut i skogen for å jakte? Hvorfor er det et problem for deg at menn ikke ønsker å ha en hund på størrelse med en katt som de bærer rundt i en veske mens de shopper etter kjoler på kjøpesenteret?

  3. R.P.S. 10/02/2015

    Kvinner leser ikke “Wendy” særlig ofte, de heller, det er et blad for unger. Mer presist, et blad retta mot jentunger. Guttunger som er interessert i hest finner lite lesestoff i norske bladhyller. At hest framstilles som en jentearena er dårlig gjort for gutta – og etterhvert mannfolka – spør du meg. Å drive med hest er en fritidsinteresse som man kan drive med nesten hele livet, som gir frisk luft, fysisk aktivitet og utvikler ungenes ansvarsfølelse. Nærheten til, omsorgen for og samarbeidet med dyra gir både kvinner og menn mye, det har jeg sett gang på gang.

    Jeg kan ikke se at forfatteren forherliger veskehunder eller snakker negativt om jakthunder. Så vidt jeg kan se stiller hun bare spørsmålstegn ved det kjønnsdelte bildet av hvordan vi forventes å forholde oss til dyr.