I høst ble en ung sosionom drept på jobb i Asker. Et barn på 15 ble drapsperson. Den foreløpige rapporten fra Arbeidstilsynet viser at forholdene på arbeidsplassen ikke var tilfredsstillende tilrettelagt, sikre eller forsvarlige for dem som jobbet med 15-åringen.

Jobber du høyt oppe i master, langt nede i jorden eller med kjemiske stoffer, er du utsatt for spesielt høy risiko. Ulykker oppstår, og folk skader seg. Derfor er slike forhold regulert i lov, forskrift og direktiver. Det finnes likevel en del risikofylte yrker hvor reguleringene er mindre eller mangelfulle. Flere arbeidstakerorganisasjoner ber nå om at dette reguleres bedre enn i dag: De krever en egen forskrift til arbeidsmiljøloven for vold og trusler på arbeidsplassen.

Det å bli utsatt for vold og trusler på jobb har psykiske, fysiske og sosiale konsekvenser for den som blir rammet. Når du blir truet på jobb, er det vanskelig å være selvsikker og gjennomføre arbeidsoppgavene som ligger fremfor deg. Når man er redd, er det også vanskelig å ta til seg læring. Det sier seg selv at vold og trusler kan være vel så skadelig og farlig som andre typer arbeidsulykker.

For mange er altså vold og trusler en del av arbeidshverdagen.

Mange er redde på jobben

Over halvparten av de som jobber ved barnevernskontorer, barnevernsinstitusjoner og tjenester for psykisk utviklingshemmede har opplevd å bli utsatt for vold eller trusler om vold i løpet av de siste tolv månedene. Mange opplever dette ukentlig eller oftere. For mange er altså vold og trusler en del av arbeidshverdagen. Truslene om vold dreide seg ofte om at arbeidstakeren skulle utsettes for skade på fritiden, eller at de ble truet med at nær familie skulle skades viser en undersøkelse gjennomført av Fafo i 2009.

Hvem blir utsatt for vold og trusler på jobb?

Arbeidstilsynet melder om at 137 000 arbeidstakere blir utsatt for vold eller trusler minst én gang i måneden. De som er mest utsatt er yrker som politi og fengselsvesen, helsepersonell og omsorgs- og serviceyrker. Det er også verdt å merke seg at dobbelt så mange kvinner som menn rapporterer om vold og trusler på jobben. Andelen voldstilfeller på arbeidsplass eller lærested ble også fordoblet i perioden mellom 2001 til 2012. For menns del så man derimot en markant nedgang, ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om «utsatthet og uro for lovbrudd» fra 2012.

Kort oppsummert kan man altså si at kvinner er mer utsatt for vold og trusler på jobben, og at dette har vært en økende tendens.

Hva må gjøres?

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å tilrettelegge for et trygt arbeidsmiljø. Dette innebærer både forebyggende arbeid og oppfølging av voldsutsatte. Likevel er ikke dette nok.

I undersøkelsen til Fafo ble blant annet av lav bemanning trukket frem som en viktig årsak til vold og trusler. Videre vises det til at alenearbeid (alene med bruker) kan medføre større risiko for vold og trusler om vold. Ansatte som er alene på jobb er altså ekstra utsatt, og spesielt de som jobber med mennesker i krise eller mennesker i en sårbar situasjon. I tillegg kan lav bemanning føre til slitne ansatte, som vil ha mindre overskudd til å håndtere krevende situasjoner hvor det er nødvendig å være skjerpet mentalt.

Yrker som domineres av menn har generelt bedre regelverk for forebygging og håndtering av skader påført i arbeid. Fysiske arbeidsmiljøutfordringer er i stor grad utfylt med forskriftsbestemmelser, mens tilsvarende ikke gjelder psykososiale og organisatoriske belastninger som er mer kvinnedominerte yrker. For kvinnedominerte yrker er det altså for magert regelverk knyttet til vold og trusler på arbeidsplassen. Her har vi altså en vei igjen å gå for at kvinner skal være trygge på arbeidsplassen sin. Man kan også spørre seg hvilken betydning dette har for kvinners høyere sykefravær enn menn. En studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at det psykososiale arbeidsmiljøet forklarer en betydelig del av kvinners høyere sykefravær.

Flere arbeidstakerorganisasjoner har lenge vært opptatt av tiltak som kan øke sikkerheten til ansatte. Ett av disse tiltakene vil være å få på plass en forskrift til arbeidsmiljøloven om vold og trusler om vold, slik de har i Sverige. Den svenske forskriften gjelder for alt arbeid der det finnes risiko for vold eller trusler om vold. Blant annet skal arbeidsgiver utrede risikoen for vold og trusler og iverksette de tiltak som er nødvendige. En forskrift vil være et viktig verktøy for å bedre sikkerheten til ansatte. En forskrift vil ikke i seg selv løse utfordringene med vold og trusler. Men den vil forplikte arbeidsgiver til å løfte fram temaet og bidra til økt oppmerksomhet, bevisstgjøring og diskusjoner om sikkerhet på arbeidsplassene.

For kvinnedominerte yrker er det altså for magert regelverk knyttet til vold og trusler på arbeidsplassen.

Regjeringens planer om å øke muligheten til å jobbe overtid, midlertidig og med lenger snitt-tid truer sikkerheten i et allerede utsatt arbeidsliv. Når folk går lengre vakter, men med mindre sikkerhet, er det økt fare for ulykker på jobb.

Arbeidsmiljøloven og regler knyttet til denne må styrkes – ikke svekkes.

Forrige uke var det høring om Arbeiderpartiets forslag i Stortinget om å se nærmere på virkninger av tiltak som forskrift for vold og trusler. Det er på høy tid. Jeg har ikke store forventninger til den sittende regjeringens arbeid for å fremme et trygt og godt arbeidsliv. Forrige regjering gjorde heller ikke nok da de satt ved makten. Men jeg håper opposisjonen ser sin oppgave tydelig. Etter valget i 2017 må arbeidsmiljøloven styrkes – ikke bare tilbake til dagens lov.

Bilde: Violence against women, we can stop it, European Parliament, CC BY NC ND 2.0

Bilde: forbedringstavle_dialyse_tromso_web-2 |Universitetssykehuset Nord-Norge| CC BY-ND 2.0 |

les mer her