Det norske samfunnets Leviathan

 

Det norske samfunnets Leviathan
Hvor mye av vår individuelle frihet er vi villige til å ofre for å få et trygt samfunn, eller i det minste en fornemmelse av å leve i et trygt samfunn?

Fingeravtrykket

På slutten av 1800-tallet reiste den indiske advokaten Mahatma Gandhi til Sør-Afrika. Her opplevde han hvite sørafrikaneres diskriminering på grunnlag av etnisk identitet. Da myndighetene i 1906 innførte en lov som krevde at alle indere måtte registrere seg med fingeravtrykk, protesterte Ghandi og hundrevis av indere med ham; De var da ikke kriminelle, og de nektet å la seg behandle som sådan.

I 2010 ble det innført fingeravtrykk i norske pass. Det fikk meg til å tenke på Gandhi, og som ham: Vi er da ikke kriminelle, hvorfor skal vi da gå med på dette? Men det gjorde vi. Trusselen fra mer eller mindre uidentifiserte terrorister, og ikke minst alt fokuset på den, ser ut til å ha skapt en fornemmelse av fare som gjør oss villige til å gi fra oss selv vår mest personlige identifikasjon – fingeravtrykket – til et offentlig, internasjonalt register.

Nylig presenterte NRK en undersøkelse utført av Fritt Ord som viste at to av tre nordmenn synes det er greit at myndighetene overvåker oss elektronisk ved mistanke om terrorangrep.

Nylig presenterte NRK en undersøkelse utført av Fritt Ord som viste at to av tre nordmenn synes det er greit at myndighetene overvåker oss elektronisk ved mistanke om terrorangrep. Det store fokuset på terror, terrortrusler og ikke minst PSTs terroralarm i sommer har trolig gjort sitt til at vi er blitt mer villige til å overgi visse rettigheter til en sterkere autoritet: myndighetene. I reportasjen ble det pekt på en mulig sammenheng med at nordmenn generelt har sterk tillit til myndighetene.

Trygghetstrang og overvåking

Men hvor mye av vår individuelle frihet er vi villige til å ofre for å få et trygt samfunn, eller i det minste en fornemmelse av å leve i et trygt samfunn?

På midten av 1600-tallet skrev den engelske filosofen Thomas Hobbes en bok med tittelen Leviathan. Her tegnet han et dystert bilde av menneskeheten. I den såkalte naturtilstanden (en tilstand uten statsmakt) kjempet alle en krig mot alle. Det eneste som kunne redde menneskene fra denne miserable tilværelse og fra å ødelegge hverandre, var at samfunnet ble ledet av en autoritet som var så mektig at ingen kunne utfordre ham. Denne absolutte herskeren ble av Hobbes fremstilt som Leviatan, det uovervinnelige sjødyret fra Jobs bok i Bibelen.

En absolutt hersker kan få makt gjennom voldelige virkemidler, som statskupp og diktatur. Alternativet, som Hobbes forfektet, er en overenskomst, der mennesker frivillig gir avkall på sin naturlige selvstyrerett og underkaster seg. Dette var ifølge Hobbes en samfunnskontrakt der man var enige om den ujvene maktfordelingen. Her hadde vanlige folk ingen rett til å protestere, anklage herskeren for urett eller forsøke å endre styresett. Det var den suverene herskeren som bestemte hvilke lover, sannheter og sanksjoner som skulle gjelde i samfunnet.

I den senere tid har USA innført lover som neppe ville blitt innført dersom ikke fokuset på og frykten for terror hadde påvirket store deler av folkeopinionen til å akseptere dem.

Mens en rekke suverene herskere opp gjennom tidene har vist til et guddommelig grunnlag for sin autoritet, la Hobbes et filosofisk grunnlag for slik absolutisme. Et alternativt syn på en samfunnskontrakt, fremmet av John Locke og andre liberale filosofer, ble snart mer populært, og inspirerte bl.a. utformingen av den amerikanske republikken, hvis uavhengighetserklæring slo fast at «alle mennesker er skapt like» og har umistelig rett til «liv, frihet og søken etter lykke». Til forskjell fra Hobbes Leviatan-løsning, la dette synet vekt på individets ukrenkelige rettigheter. I USAs grunnlov ble dette uttrykt gjennom garantier for bl.a. ytrings-, religions- og pressefrihet, beskyttelse av privatlivet, demokrati og vern mot urettferdig rettsforfølgelse. For å hindre at én hersker fikk all makt over samfunnet, delte grunnloven statsapparatet i en lovgivende, en utøvende og en dømmende myndighet, som kontrollerte og balanserte hverandre.
Hobbes’ Leviathan ble til under den engelske borgerkrigen. I en slik urolig tid kan fred og trygghet ha virket vanskelig å oppnå uten at borgerne gav avkall på friheter og underkastet seg en absolutt hersker. Den amerikanske modellen viste imidlertid at de liberale, demokratiske ideene kunne fungere i praksis. Selv om samfunnet var langt fra perfekt, ikke minst når det gjaldt likestilling av kjønn og rase, representerte modellen likevel noe annet enn det Europas historie lenge hadde bevitnet under absolutte herskere, enten disse var verdslige eller religiøse.

Frivillig underkastelse

I den senere tid har USA innført lover som neppe ville blitt innført dersom ikke fokuset på og frykten for terror hadde påvirket store deler av folkeopinionen til å akseptere dem. Ett eksempel er lovene som fulgte i kjølvannet av 9/11, og som bl.a. åpner for overvåking ved mistanke om terror, samt strengere straffer. Slik forlater USA sine gamle liberale, demokratiske prinsipper og beveger seg i retning av Hobbes’ sjømonster, Leviatan.

Nordmenns store tillit til myndighetene kan føre til det samme. Den økende villigheten til å gi slipp på visse rettigheter for å få en fornemmelse av trygghet og fred, skjer i samsvar med Hobbes’ samfunnskontrakt: Det er en frivillig underkastelse under en autoritet som således blir mer og mer suveren. Overvåkingslovene blir dermed ett skritt på veien til et nominelt demokrati som i praksis styres av en ny Leviatan.

 

Hanne TrangerudHanne Tangerud er 34 år;   jobber som sykepleier; har MA i religionshistorie fra UiO; har tro på at lynet kan slå ned samme sted to ganger og at historien kan gjenta seg om man ikke er den bevisst.

Om forfatteren

Gjesteblogger

Gjesteblogger

Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.

Visit Website

One Comment

  1. CrvenaZvezda 17/01/2015

    Bra observert, bra skrevet!