Likestilling kommer ikke av seg selv. Det ser vi når vi nå har en regjering som har valgt å legge fram et budsjett blottet for tiltak for å bidra til mer likestilling i Norge.

Med mindre fedrekvote, kutt til kvinneorganisasjonene, kutt til forskning på likestilling, dyrere barnehager og forslag til endring av arbeidsmiljøloven som vil ramme kvinner hardt. Klokken blir skrudd feil vei i likestillingspolitikken. Det virker ganske illustrerende for regjeringens visjoner på området når de har valgt å trekke tilbake stortingsmeldingen som heter nettopp “Likestilling kommer ikke av seg selv”.

Skal man ta likestillingsutfordringene på alvor, må man starte i arbeidslivet. Her ligger mange av årsakene til at kvinner og menn har ulike muligheter i dag. I arbeidslivet har vi en ulik fordeling av lønn, makt og tidsbruk mellom kvinner og menn. I regjering klarte SV å endre Norge i riktig retning. Det ble mer likestilling av å utvide fedrekvoten, fordi mødre og fedre enklere kan dele arbeid hjemme og ute mer rettferdig. Fedrekvoten har gitt mer frihet til veldig mange. Når regjeringen nå kutter i fedrekvoten, river de ned noe av grunnlaget for at vi har blitt mer likestilte de siste årene.

Det er bare å slå fast: feministene har ikke flertall på Stortinget

I dag ser vi at mange kvinner opplever at de må redusere arbeidstiden sin, for å få familiekabalen til å gå opp. Løsningen på at mange i småbarnsfasen opplever at tida blir for knapp, kan ikke bli at kvinner generelt må gå ned i lønn og arbeidstid og med det miste makt og innflytelse, både hjemme og ute. Løsningen må være at politikerne heller legger til rette for at det er mulig å kombinere arbeid og familieliv. Derfor foreslår SV at småbarnsforeldre kan få en halvtime redusert arbeidstid hver dag det første halve året etter barnehagestart, for å sørge for en mykere overgang fra foreldrepermisjon til arbeidslivet. Dette er mye bedre likestillingspolitikk enn en kontantstøtten, som betaler foreldre for å være utenfor arbeidslivet og barn utenfor barnehagen.

Vi vet også at arbeidslivet er et felt der mange blir forbigått på grunn av fordommer mot den de er, enten det er på grunn av kjønn, hudfarge eller andre diskrimineringsgrunnlag. Kunnskap er nødvendig for å stoppe denne diskriminering. Derfor trenger vi en kompetansepott til verneombud og tillitsvalgte for å forebygge diskriminering i arbeidslivet.

Alt for mange kvinner opplever i dag seksuell trakassering en eller flere ganger i løpet av livet. Omfangsundersøkelsen vi fikk i år om vold og seksuelle overgrep i Norge viste oss at vi har et enormt problem. Nesten en av ti kvinner har blitt voldtatt. En av fire har opplevd andre former for seksuelle overgrep. Dette er skremmende tall, og de forteller oss at vi ikke har råd til å vente. Vi må handle nå. Vi trenger et landsdekkende program mot seksuell trakassering.

Det er alt for mange fine ord og liten handling på likestillingsfeltet. Budsjettet som nå blir vedtatt vitner om akkurat det. For det er en forskjell mellom de politikerne som tror at likestillingen kommer av seg selv, og oss som vet at den ikke gjør det. Det er bare å slå fast: feministene har fortsatt ikke flertall på Stortinget.

Av Olivia Corso Salles, vararepresentant for Oslo SV på Stortinget.
Foto: Fra Arbeiderbevegelsens arkiv. Bilde av Sosialistisk Folkeparti sine kvinnelige stortingsrepresentanter i 1976, fra v.: Aud Gustad (Sør-Trøndelag), Torild Skard (Akershus), Hanna Kvanmo (Nordland), og Berit Ås (Oslo).