Norge, likestillingens land. Men, står det virkelig så bra til som vi tror og ønsker? Kvinnelige gründere må ha egne priser for at de skal bli anerkjent. For hva mer enn sleivete kommentarene om deres utseende og ideer får de egentlig til vanlig?

Mitt første møte med gründermiljøet i Oslo var på Nordic Startup Awards. Wonderloop var blant ”Top 30 Start-ups in Nordics and Baltics” og vi var nominert til årets beste nykommer. Dette var stort. Jeg var (og er fortsatt) så stolt av gründeren Hanna Aase og selskapet. Jeg dukket opp på Edderkoppen Teater, og hadde det gøy. Så gikk festen videre til utestedet Mesh. En ukjent og temmelig beruset fyr kommer bort til meg og sier: ”Hva gjør du her?” med en skarp tone. Jeg tok det med et smil, forklarte at jeg jobbet i Wonderloop og at vi var nominerte. Han fulgte lattermildt opp med spørsmålet: ”Hva har ei som du å bidra med der?”. Jeg begynte å bli provosert, men svarte: ”Jeg har faktisk en mastergrad i samfunnskommunikasjon med bakgrunn i politikk. Kommunikasjon er på en måte min greie”. Når han hørte hvilket parti jeg hadde bakgrunn i gjorde han narr av meg og mine erfaringer. Og han skrøt selv av sitt politiske engasjement. Jeg svarte med at jeg i det minste har hatt internship på Stortinget, mens han har aldri vært innenfor Stortingets fire vegger. Da ble han stille. Et par andre menn spanderte drinker, ikke for å gratulere med nominasjonen, men i håp på at jeg skulle bli med en av dem hjem senere på kvelden.

”Your passion turns me on, can we go and have sex in the bathroom?”

Et par måneder senere var jeg på en bransjefest i Los Angeles. Jeg stod og snakket med en ganske kjent fyr. Etter å ha hørt min presentasjon om Wonderloop, svarer han med: ”Your passion turns me on, can we go and have sex in the bathroom?”. Hadde han noen gang sagt dette til meg hvis jeg var en mann? Neppe! Noe av det samme fikk jeg høre da jeg hadde middag med en potensiell investor i Hollywood. Vi hadde satt oss ned for å spise middag, og noe av det første han spør meg om er: “How long does it take for you to come in bed?”. Jeg har sett meg lei på å høre slike kommentarer. I slike situasjoner svarer jeg som regel med sarkastisk humor og går videre. Som en representant for et selskap, har det liten nytte å slå tilbake, selv i møte med et personangrep.

Tilbake til Nordic Startup Awards: Ikke misforstå meg, jeg storkoser meg på jobben og på slike arrangementer. Inntrykket mitt av gründermiljøet i Oslo har blitt så mye bedre og rikere. Men, likevel, på arrangementer jeg går på opplever jeg noe som tilsier at kvinner er ikke like satt pris på som menn i denne bransjen. Vi har egne prisutdelinger, den største er ”årets gründerkvinne”. Som et forsøk på å løfte fram kvinner i bransjen er dette en god idé, men problemet er at det like gjerne kan virke mot sin hensikt. Vi kan ende opp med en egen jenteklubb, og våre gründervirksomheter burde og må konkurrere side om side med menns gründervirksomheter.

Jeg er kvinne og bor i Norge. Jeg trodde det skulle være lett. Men, som kvinnelig leder i teknologibransjen har jeg erfart at det ikke er det. Siden jeg er blond, ung og kommer fra Sørlandet antar de fleste at jeg studerer for å bli sykepleier. Det gjør jeg ikke, og jeg er stolt av å jobbe i en ”kvinnelig” start-up. Vi skal forandre verden, vi!

Men på arrangementer jeg går på opplever jeg noe som tilsier at kvinner er ikke like satt pris på som menn i denne bransjen

På tross av noen kjipe erfaringer vil jeg si alt i alt er guttene i gründermiljøet i Oslo er veldig flotte, høflige og hyggelige. Men, jeg er lei av at det ofte er så få kvinner tilstede og bidrar på slike arrangementer. Da jeg var på teknologimessen TechCrunch Disrupt i San Francisco kalte mediene det for en pølsefest. Kan vi være med på å snu dette, kvinner og menn?

Så, kjære oss alle sammen i gründermiljøet i Oslo. Dette miljøet er så lite. Derfor kan vi alle ha en positiv betydning for de som er nye i gjengen. Og dere menn har, med minimal anstrengelse, mulighet til å få de få kvinnene som er tilstede til å føle at de bli likeverdig inkludert og satt pris på. Det kan handle om noe så enkelt som å huske at de fleste ting man tenker når man møter nye, holder man for seg selv. Så, la oss heie hverandre frem, uansett kjønn. Dette har jeg tro på at vi kan klare i likestillingens land!

Gjesteblogger Julie Berg er daglig leder av Wonderloop Norge, har en master i samfunnskommunikasjon og har sosiale medier som hobby, for eksempel bloggen julieberg.today.

Bilder:

Some MEPs dressed as men as a playful protest against gender inequality| European Parliament | CC BY-NC-ND 2.0

White Nylon Shirt Collar | John  | CC BY 2.0

Bildet av Julie er hennes eget.