Alltid sett, sjelden hørt
Å være kvinne i verdens mest likestilte land er som å være fattig i verdens rikeste land: «Sliter du? Da må det være din feil.» Det gjør det vanskelig å føre kvinnekampen videre.
Jeg er et av oljebarna. En del av glasurgenerasjonen; ungdomsgenerasjonen som lever på tidligere generasjoners vunne kamper. Flere har prøvd å løfte unges sviktende psykiske helse og det enorme krysspresset som særlig rammer jenter opp på dagsorden, men leser man kommentarfelt, hører på eldre folk og ikke minst ser den stadige mangelen på tiltak er det tydelig at det er slik vi blir sett. Det er sant at mye står bra til i dette landet, men så lenge fortellingen er at landet allerede er bygget, er det lite rom igjen for oss unge jenter å kjempe for de sakene vi mener gjenstår. Våre mødre og bestemødre vant langt ifra alle sine kamper for kvinners frihet, men likevel ble landet friskmeldt. “Norge er best på likestilling, la oss snakke om noe annet.”
Selvsagt skal vi sette pris på det vi har. Men når vi vet at 1 av 5 kvinner utsettes for partnervold i løpet av livet, når vi vet at anoreksi er den tredje vanligste dødsårsaken blant unge jenter, at heltid er en vits i mange av de viktigste kvinneyrkene: Ja, da blir det ikke bare krampaktig å være så sykt takknemlig hele tiden, det blir et svik mot dagens kvinner.
Vi får vite at vår verdi avgjøres av hvordan vi ser ut
Dagens mediesamfunn gjør to ting med oss: Det ene er at vi alltid er synlige, alltid blir sett. Det andre er at vi hver dag holder på å drukne i glansbilder, både av hverandre og av uoppnåelige idealkropper fra reklame. Vi får vite at vår verdi avgjøres av hvordan vi ser ut, så vi stiller oss på utstilling. Men hvor ofte blir vi egentlig hørt?
Kvinner har mindre plass i demokratiet enn menn. Tiltak mot vold mot kvinner er nesten fraværende. Det ufattelige skjønnhetspresset letter ikke, tvert om gjør reklamen sitt inntog på stadig nye arenaer og blir stadig mer ekstrem. Likelønnsutviklingen har stått stille i årevis. Om man prøver å ta til motmæle er sannsynligheten for å bli hetset til stillhet stor. Om man slipper det mest ekstreme av hatytringer er beskjeden likevel klar: I verdens mest likestilte land må det være jeg som kvinne som har meg selv å takke. Jeg må løse problemene jeg møter i hverdagen på egenhånd.
Resultatet er at jenter bruker dobbelt så mye tid på hvordan de ser ut som de bruker på lesing og lekser.
Vi blir alltid sett, men sjeldnere hørt, og utseendet blir desto viktigere. Resultatet er at jenter bruker dobbelt så mye tid på hvordan de ser ut som de bruker på lesing og lekser. At kvinnelige politikere spør om hvordan de ser ut, mens menn spør hva de skal si først, som det siste de gjør før en debatt. Men sier man ifra om at dette ikke er greit, får vi bare beskjed om å slutte med slik oppførsel. Om det er så fælt å være sulten på diett er det vel bare å være litt mindre overfladisk? Om vi sitter igjen med noe, er det i alle fall ikke politisk sinne, men enda mer dårlig samvittighet. Rent demokratisk er dette ganske utfordrende.
Vi går til angrep på våre egne kropper, på vår egen selvfølelse og vår egen psyke.
Og hva gjør vi når vi dag inn og dag ut blir fortalt at alle de utfordringene som i hovedsak og påviselig rammer kvinner er vår egen feil? Jo, vi går til angrep på oss selv. Vi går til angrep på våre egne kropper, på vår egen selvfølelse og vår egen psyke. 3 av 10 jenter stresser seg syke. 50 000 kvinner har til enhver tid i Norge en spiseforstyrrelse. Det opprøret som burde vært rettet mot arbeidsgivere, reklamebransjen, regjering, det rettes mot oss selv. Og konsekvensene er fatale. Det verste er selvsagt at det er direkte skadelig for folk jeg er glad. Men den andre, vel så alvorlige siden av saken, er at samfunnet går glipp av stemmene til masse med bra damer som kunne vært med på å løse reelle problemstillinger i samfunnet vårt. Vi må bygge landet videre, men halve laget er opptatt med å telle kalorier.
Vold mot kvinner, skjønnhetspress og ufrivillig deltid er strukturelle samfunnsproblemer og løses ikke så lenge vi står på hver vår tue. Hvis vi tror problemene skyldes oss selv er det oss selv vi prøver å korrigere, i stedet for å samle oss om krav om politiske krav.
Og da tenker jeg at kanskje, kanskje er [jeg] god nok.
Kvinner før oss har kjempet modig og vunnet mange kamper. Jeg er evig takknemlig for min rett til å stemme i valg og til å bestemme over egen kropp, men vi har fremdeles langt å gå. Vi trenger at kvinner søker sammen og slåss for den friheten vi unner hverandre. På veggen over meg henger en gammel SU-plakat: “Det blir ikke revolusjon så lenge jenter bare teller kalorier”. Jeg teller også kalorier. Jeg har også tenkt at grunnen til at jeg ble oversett eller latterliggjort var at jeg sa noe dumt. Men jeg vet at jeg aldri ville lagt den børa på mine venner, og da tenker jeg at kanskje, kanskje det ikke er jeg som ikke er flink nok. At jeg kanskje er god nok.
I et land som var bygget da vi kom er det ikke lett å kreve oppussing, men vi holder på å miste tusenvis av jenter til ren utmattelse av å forfølge urealistiske idealer. Da er det på sin plass at jenter, kvinner, får en større plass i demokratiet.
Anneken Skaara er 20 år, feminist og sosialist fra oljebyen og generalsekretær i Sosialistisk Ungdom.
Bilde: plastic – surgery av madelingeyoki (CC BY-SA 2.0)
Om forfatteren
Gjesteblogger
Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.
Related Posts
-
Vi trenger alle noen omsorgsdager nå
Problemene knyttet til slitenhet under pandemien og kapitalismen er uten tvil systematiske, men jeg tenker likevel det er på sin plass med plaster på såret: jeg synes at alle kunne fått noen omsorgsdager nå.
Nå er det framtidskroppen som gjelder
Utviklingen av pandemikroppen Jeg elsket friheten jeg fikk i nedstengningen våren 2020, jeg må bare innrømme det. Når så mange andre også ble arbeidsledige klarte […]
Jeg vet ikke. Oppgitt er vel det eneste jeg sitter igjen med etter å ha lest teksten over. Det er den klassiske feministiske leksa om og om igjen. Den leksa som gjør at menn sitter og føler seg fremmedgjort. Leksa som fratar menn retten til å ha en verdi og enmening i kjønnsdebatten.
For, det er jo flest menn som begår selvmord, det er betydelig flere menn som utsettes for vold enn kvinner, det er fler menn enn kvinner som faller utenfor samfunnet. Menn har heller ingen beskyttelse mot kjønnslemlesting, samtidig som menn er kun en bisetning når kvinnen bestemmer om de skal få barn eller ei.
I sum har en ikke oppnådd annet enn å splitte kjønnene enda mer og å ha sådd ende flere kimer til strid mellom kvinner og menn. Mitt råd til den rebelske ungdommen er å slutte å se på og å snakke om kjønn, men å snakke om rettferdighet blandt mennesker. Først da kan en få nesten 100% oppslutning om ønsket om en verden der individene har lik verdi, like muligheter, likt ansvar og like rettigheter. Ro ned hatretorikken og omfavn mennesket.
Men i det minst kan menn pule rundt uten og bli kalt ludder.
Merkelig nok så er det kvinner som legger seg flate etter playere, merkelig nok er det kvinner som skriker “hore” til kvinner som har seg med mange menn.
Det er vel så enkelt, Hildegerd, at det er vanskelig for menn å få sex med mange kvinner, og ikke vanskelig for kvinner å få sex med mange menn.
Det er knyttet prestisje til ting som er vanskelig. Å utnytte seksuell makt i tide og utide anses imidlertid som maktmisbruk, alternativt som udisiplinert.
Mens menn gjennomgående er takknemlige for kvinner som gir dem seksuell tilgang, og ikke ser det store poenget i å sette dem på plass, er det nok kvinner som i størst grad driver internjustis ved å stigmatisere “løsaktig” kvinner.
Denne “likestillingsutfordringen” du trekker frem er med andre ord et eksempel på kvinners seksuelle og reproduktive makt over menn, ikke omvendt.
Det er en makt feminister nesten blir nødt til å vedkjenne seg hvis de skal forstå de relle årsakene til at kvinner for eksempel velger bort rollen som primærforsørger til fordel for rollen som primær omsorgsperson.
Kvinner har den seksuelle utvalgsmakten og benytter den til å stille krav til de menn de velger å gi seksuell tilgang og barn til. Kravene de stiller er gjennomgående at mannen tar hovedansvaret for inntjeningen.
Dermed kan kvinnene velge bort arbeid til fordel for privatliv, mens det er en luksus menn ikke har. Dermed jobber også menn mer og tjener også mer. Ser man på hvem som disponerer pengene, er bildet imidlertid noe ganske annet.
For å sitere kjønnsforskeren Warren Farrell;
“The male definition of power is dying sooner in order to earn money someone else spends”.
Jeg har all mulig sympati med dagens ungdom, være de jenter eller gutter. Som jente kan du imidlertid trøste deg med at du har langt større sannsynlighet for å lykkes med dine målsettinger i livet.
Gutter og menn dominerer de negative sosiale statistikkene stort og stadig mer, og utviklingen har gått dramatisk i gutters disfavør de siste 40 årene. De dør tidligere, er langt mer utsatt for selvmord, kriminalitet, sykdom, ensomhet, ulykker og sosial marginalisering. De faller ut av skole og arbeidsliv i et alarmerende tempo.
Blant annet er det svært sannsynlig at du vil få barn og familie hvis du er kvinne.
Ca. 11 % av kvinnelige 40-åringer er barnløse, mot 26 % av mennene. Fordelingen var nesten lik i 1985, og andelen barnløse kvinner er nesten uforandret. I løpet av 30 år er andelen barnløse menn mer enn fordoblet. Hver åttende far er bortsortert i løpet av en generasjon.
Gutter og menn faller ut av utdanning og arbeidsliv i et dramatisk tempo. Svært mange gutter fullfører ikke videregående og kommer seg ikke i arbeid. Jenter går ut av videregående med et helt karakterpoeng bedre snitt enn gutter i alle fag foruten gym, og dominerer nå høyere utdanning med en raskt økende kvinneandel på nærmere 65 %. I 2004 var kjønnsfordeling ved høyere utdanning lik.
De mest krevende og attraktive studiene som jus, medisin, psykologi og journalistikk har en kvinneandel på 75 – 85 %. Som ung kvinne kan du se frem til en lang rekke hjelpetiltak som kjønnspoeng til nærmere 150 ulike attraktive studier, mentorprogram, trainee-ordninger, nettverk og en lang rekke andre insentiver for å stimulere deg til å ta utdanning og komme i full jobb.
I arbeidslivet vil du få mange fordeler som kvotering til stillinger og styreverv, høyere lønn og høyere lønnsforhøyelser fordi du er kvinne.
Privat vil du bli tilgodesett med verdens mest generøse velferdsordninger hvis du skulle få barn, og det meste er tilrettelagt slik at du skal kunne kombinere arbeid og familieliv.
Den offentlige satsingen på helse og sikkerhet som retter seg spesifikt mot kvinner går også langt ut over kvinners utsatthet for kriminalitet og sykdom, og i særdeleshet er den offentlige oppmerksomheten rundt kvinners utfordringer langt større enn deres andel av disse utfordringene gir grunnlag for.
Problemet for kvinner er imidlertid at antallet attraktive menn følgelig er stadig mindre, og konkurransen om dem er blitt langt hardere. Dette kan ha en logisk sammenheng med det økte kropps- og utseendefokuset mange unge jenter opplever.
Samtidig er sannsynligheten for at du vil måtte klare det meste selv stadig større – både den flotte jobben og det fine hjemmet blir ditt eneansvar når du ikke evner å finne deg en mann som kan bidra slik du ønsker.
Leser du Likelønnskommisjonens offentlige utredning “Kjønn og lønn” (NOU 2008:6) vil du få avkreftet din hypotese om at menn og kvinner tjener forskjellig for likt arbeid. Det er helt riktig at lønnsgapet på ca 15 % vedvarer, men det er også fordi kvinner velger å jobbe annerledes og mindre enn menn, fordi de kan, og tjener stort på det i den store sammenhengen.
De lever lengre, tryggere, lykkeligere liv enn menn, med mer fritid, bedre helse, flere venner, bedre tilgang på kjærlighet og familie.
Cheer up, og bli heller med på avviklingen av den urettmessige mannsdiskrimineringen som blir begått i ditt navn, og som rammer både menn og kvinner i samfunnet hardt.
Begge kjønn tjener på at alle får bidra med det de kan og vil, uten offentlige hindringer i form av kjønnsdiskriminerende ordninger.
De fleste menn hadde klart å skaffe seg sex helt fint hvis de var i stand til å signalisere det på en sosial akseptabel måte for kvinner at det er det de ønsker seg.
Uansett hvordan vi vrir på det så er det hunnkjønnet som selekterer, menn må være initiativtakere og får tilgang seksuelt om de blir bedømt av den kvinnen de prøver seg på til å nå opp til hennes krav/forventninger til bl.a hvordan kurtisen skal være, men også hans sosiale status har mye å si.
Det er da også noe av hva du skriver, menn må lære seg hvordan de skal gå frem på en måte kvinner har satt standarden for. Men dette hadde vært unødvendig om kvinner var mer aktive og tok sin del av risikoen og ansvaret. En kvinne kan være passiv ovenfor menn og likevel få sex, en passiv mann lever garantert i sølibat, medmindre han tilhører en høystatusgruppe som kvinner selv aktivt oppsøker for sex, typisk kjente eksempler alle kan forholde seg til er rockemusikere eller andre type kjendiser/rike menn.
Nå klarer faktisk også menn flest å skaffe seg seksuell tilgang i ny og ne om de ikke er i ett fast forhold, men det å “pule rundt” som du skriver i en kommentar over er bare mulig for ett svært lite antall av mennene, de dyktigste forførerne(og de nevnte høystatusgrupper) og det koster en hel masse jobb å få det til i og med at kvinner i liten grad selv prøver seg på menn må man være konstant på jakt og takle svært mye avvisninger.
En kvinne som måtte ønske å “pule rundt” trenger ikke gjøre stort annet enn å vise at hun er tilgjengelig i markedet og ta imot de tilbud hun får. er hun i tillegg selv aktiv på å ta initiativ er det ubegrenset hvor mye hun kan få.
Men det er jo ingen god grunn til å kalle damer for horer og luddere når de gjør noe de her mindre suksessfulle mennene ønsker, – nemlig å pule. . ;)
Det er vel ingen som har forsvart slik nedsettende omtale, det skjønner du vel.
I denne sammenhengen ramset CrvenaZvezda opp en rekke områder hvor menn faller ut av samfunnet, i kontrast til den svartmaling av kvinners situasjon som artikkelforfatteren kommer med, og så svarer du med at “menn i det minste ikke blir kalt for ludder hvis de puler rundt”, som om det skulle være noe bevis for at menn uansett har høyere status enn kvinner i samfunnet. Det er det selvsagt ikke.
Det er nok riktig at det er visse forventninger om at kvinner har høyere seksualmoral enn menn, men dette er for det første altså det motsatte av nedvurdering.
Dette er opphøying av kvinner til noe mer moralsk, noe mer behersket og selvdisiplinert enn menn – og det er denne “dobbeltmoralen” du reagerer på.
For det andre er det en forventing som springer ut av den biologiske realiteten som er at kvinner rent faktisk er mer tilbakeholdne enn menn seksuelt, som følge av at det gjennom evolusjonen har vært viktig for dem å være det, siden konsekvensene av sex er såvidt mye mer alvorlige for kvinner enn menn.
Så er det også en konsekvens av at hele evolusjonen betinger utvelgelse, survival of the fittest, og på linje med så godt som alle andre levende vesener skjer den utvelgelsen ved at hunnen velger ut den mest konkurransedyktige hannen.
Hun står for tilbudet og han står for etterspørselen, og hun kan altså stille krav. Hun har makt. Det betyr ikke at hun ikke også må konkurrere, men det er snarere om å tiltrekke seg så mye etterspørsel som mulig slik at hun kan velge fra øverste hylle, stille høyere krav.
Denne seksuelle utvalgsmakten er selvsagt av svært stor betydning, i og med at det rent faktisk avgjør hvem som får videreført sine gener, hvilke mennesker som fins på jorda i neste generasjon og alle etterfølgende generasjoner, og det meste vi foretar oss i livet i sin essens handler om å nmå opp i den konkurransen. Svært mye av det samfunnet vi ser rundt oss er følgelig diktert av hvilke utvalgskriterier kvinner har lagt og legger til grunn.
Et spesielt underholdende eksempel på dette er paradisfuglene, hvor hannene har utviklet særs bisart utseende og eksentriske væremåter som følge av hunnenes absurde utvalgskriterier.
I digress. Kvinner har altså seksuell utvalgsmakt, mens menn må konkurrere om å få seksuell tilgang. Sex blir da en slags målestokk på hvor suksessrik mannen er, og hvor disiplinert kvinnen er, og mye sex med mange får omvendt prestisje avhengig av hvilket kjønn det er snakk om.
For det tredje er det nok en kulturell norm som, på linje med de fleste andre slike sosiale normer, håndeheves primært av kvinner selv.
Kvinner som har mye sex med mange menn misbruker altså makten eller hun er lemfeldig og udisiplinert i sin omgang med den. Begge deler truer selvsagt andre kvinners seksuelle makthegemoni, og blir slått ned på. Så er det antakelig også en del menn som opplever denne maktubalansen urettferdig, spesielt når den misbrukes, og derfor reagerer med nedsettende omtale av slike kvinner.
Man kan selvsagt si at hele denne dynamikken er urettferdig, fordi den skiller på kjønn, men så er det altså en følgefeil av den i utgansgpunktet “urettferdige” biologien som skiller på kjønn, slik at kvinner får betydelig makt over menn.
Hva går du egentlig på?
Rettferdighetssans. Og du?
Vel, du var seriøst urettferdig både mot kvinner og menn i ditt innlegg over. ;)
Menn kan for skiten de er i selv de.
Du gir feminister et dårlig rykte, Hildegerd. Det der er utilslørt mannforakt.
Jasså? Hvordan, om jeg tør spørre?
Det jeg har lagt merke til er at du sjelden får tilsvar fra de som har skrevet de artikler/kronikker om likestillingsspørsmål/feminisme som du leverer dine alltid velformulerte og faktamettede innlegg under. Det kan være jeg har gått glipp av slike tilsvar selvsagt, men du har skrevet på ymse fora over ett tidsrom på flere år, bl.a radikalportal,her og nettaviser inklusive nrk ytring, og som regel råder en forbausende stillhet, du får ikke svar, oftest om det er noe så kommer det enten fra de som er enige med deg eller fra mindre reflketerte kranglefanter som Hildegerd her. Det er fristende å trekke den konklusjon at de feminister(oftest er de noen fra den gruppen) som har levert artiklene ikke har noe svar å gi, de er gode på å repetere floskler og halv- og direkte usannheter, men seriøs debatt med vel innsatte og reflekterte debattanter det skygger de oftest unna. Det er i grunn bare veldig feigt synes jeg. Du hadde fortjent seriøse tilsvar. Og desto fler dyptloddende debatter mellom feminister og deres meningsmotstandere, desto fler ville fått øynene opp for all den urett som faktisk begås mot gutter og menn i feminismens navn.
Vel, du gir menn et dårlig rykte, Per Person.
Jasså? Hvordan, om jeg tør spørre?
Det er jo påfallende. Nå synes jeg generelt det er litt rart hvor få som i det hele tatt deltar, men mangelen på saklige feminister i kommentarfeltene er tilnærmet total, selv om det ikke skorter på dem i media forøvrig. Nå blir det jo hevdet at de hetses vekk, men det har jeg heller ikke merket stort til i de mange debattene jeg har deltatt i, og det synes ikke å være en troverdig forklaring. Dette er vel ikke noe de ønsker å snakke om, og det understøtter bare poenget. Har også forsøkt privat, med samme resultat. Ellers oppegående folk av begge kjønn slår seg helt vrang. Det er sært, og det eneste jeg kan sammenligne det med er religion. Det handler om tro, overbevisning, ideologi, fordommer, og folk vil ikke få livsløgnen knust av fakta. Keiserens nye klær. Det hadde vært greit, hvis det ikke var for at den livsløgnen rammer samfunnet hardt, spesielt mennene i det. Så er det jo nokså trist hvordan det ikke er vilje til å gå inn i en saklig debatt, når man har så god anledning til å gjøre det. Det er på mange måter en forutsetning for demokratiet, at folk går i dialog og argumenterer sine standpunkter åpent. Når man bare turer frem med store konsekvenser for andre uten å ville snakke om det, er det jo udemokratisk og uetterrettelige. Det er kanskje på tide å gå høyere på banen. Jeg ønsker faktisk å få avkreftet mine påstander om dette, men det har vist seg svært vanskelig, og da vedvarer problemet og behovet for å få gjort noe med det. Takk for at du bidrar, Jan Runar.
Det er litt pussig og ganske skuffende at artikkelforfatteren ikke kan gi noen tilbakemelding på fornuftige kommentarer som kommer til artikkelen.